Delefilterets betydning

Er det mulig å gjøre gull av gråstein ved hjelp av ett "magisk bra" delefilter? Hvor går grensen for hvor bra man kan få en billig
høyttaler til å låte ved hjelp av nytt delefilter?

Et meget bra spørsmål. Filteret mener jeg er hjertet i konstruksjonen.
Du kan ta en titt på ferdighøyttalere som låter brukbart selv med elementer og delefilterkomponenter som DIY'eren ikke hadde giddet å kikke på.
Noen har til og med en frekvenskurve som hadde frustrert byggeren til faretruende blodtrykksnivå og forårsaket debatt side opp og ned her på forumet.
Et eksempel kan være Proac med elementer "midt på treet" og en hengekøyekurve som funker bra i salgsøyemed.
Studerer du Troels' konstruksjoner, ser du at filtrene er tweaket i flere utgaver, noen ganger bare med små nyanser.
Tidvis sies det med skråsikkerhet at man ikke skal tweake på en "ferdig" høyttaler...... helt til konstruktøren vil selge et MK-2 filter.

Ift en eksisterende HT-konstruksjon så er det helt avhengig av utgangspunktet og hva modifikasjonen(e) går ut på. Gull er det skjeldent i siktkte, men rølpehøyttalere og middelmådigheter kan bli overraskende bra dersom man går konstruksjonen etter i sømmene og finner store kompromier som det er mulig å fikse på. Av og til kan man oppnå mye med et ombygd delefilter, og av og til må man gjøre flere ting - bedre avstinging av kabinettet dersom mulig, endre avstemmingen av evt. bassrefleks etc.

«Magien» sitter ofte mellom øra på lytteren så det er ikke godt å si hva som «vinner».

mvh
KJ

Ikke særlig tvil om at MK2 delefilteret mitt (gult) gir bedre frekvensgang og og bedre lyd enn Mk1 (rød,blå). Med mk1 er lyden fjernere og med lite punch og mer dempede cymbaler. Med Mk2 kommer musikerne frem på scenen og klart mer tilstedeværende. Det er forskjellen mellom å være fornøyd med høyttalern og ikke. Det er billigere elementer, men annen design i det lydmessig beste filteret.

Ethvert delefilter må tilpasses til høyttalerelementene.

Bare for å stimulere min nysjerrighet, hvilken høyttaler er det snakk om og hvor store endringer ble gjort i filteret?

TQWT-

MK2 er mes SAMME elementer men med filteret fra denne TQWT-DTQWT-T35C002

Kommunisrte med Gravesen og han fortale at forendringen i lyd først og fremt var pga filteret og ikke kun bytte av diskant- Han hadde rett

Hva annet enn å endre frekvensresponsen kan man gjøre? Et filter deler opp frekvensene og sender de ut til de tilhørende elementene, men det hele koker jo ned til hvilke knekkfrekvenser og hvilken orden på filteret man vil ha? Hvordan finner man ut hva som er ideelt (dette vil vel bero på elementene som er brukt)?

Delefrekvens
Steilhet
Karakteristikk (Q verdi) f eks Linkwitz, Butterworth, osv
Nivåtilpasning med L-Pad
Impedansekorreksjon
Sugefilter for å ta peaker
Baffelstep

Mange av disse påvirker hverandre også innbyrdes.

Et godt filter lages på bakgrunn av hva driverne er gode for, man bestemmer ikke delefrekvens, det gjør egentlig driverne for en.

Delefiltere har til oppgave å begrense elementets arbeidsområde og rette opp feilene. Elementenes egenskaper gjør altså at delefilteret må bygges slik at det retter opp feil i elementets frekvensrespons, fase og impedans. Mange mener at delefiltere, og spesielt kompliserte delefiltere ødelegger dynamikken, og tar opp en masse energi. Dette er ren løgn. Et delefilter som er bygget omvendt proporsjonal med elementenes feil - både i frekvensrespons, fase, og impedans for å nevne noen, vil ikke drepe noe som helst av dynamikken. Hvis filteret gjøres riktig, vil det akustiske resultatet bli bra også.
Hovedsakelig er det induktive og kapasitive komponenter, og disse er tilnærmet tapsfrie. Resistanser er tap, men først og fremst regulerer nivå i et frekvensregister som ligger langt utenfor egenresonanser.

Det som har gitt passive delefiltere dårlig rykte er nok feilkonstruksjon, mangel på impedanskorreksjoner, og andre typer korreksjoner som gjør at delefiltere ikke får optimale arbeidsforhold. Det viktigste er at den akustiske responsen og avrullingen stemmer med motsvarende respons og avrulling til et annet element som tar over frekvensresponsen. Avhengig av elementets egenskaper, kan det gi et elektrisk 6dB/okt lavpassfilter på en bass, mens det er elektrisk 12dB/okt høypassfilter på diskanten.

Delefiltere bygges altså opp etter egenskapene til elementene, men også egenskapene til kabinettet og plassering av elementene i baffelen. Baffelstep, kantrefleksjoner har dere sikker hørt om.
Derfor er det bortkastet å bygge delefiltere etter teoretiske utregninger på internett. Disse utregningene tar ikke hensyn til baffelstep, impedansvariasjoner, frekvensrespons, etc. Det er garantert bomskudd, og mislykket resultat.

Mvh.

Vidar

Gitt at delefilteret er beregnet riktig mtp frekvensrespons, avskjæringer, fase etc.

Hvor mye har egentlig komponentkvaliteten å si?

Det er vel åpenbart at små, trange og unøyaktige flaskehalser av spoler, motstander og kondensatorer forringer lydkvaliteten. Men la oss si at man er oppe på topp kvalitet før man nærmere seg diverse sølvkondensatorer, grafitt motstander og spoler så store som ringkjernetrafoer i en middels 70 watter. Hvor mye profiterer man på det? Blir det en kabeldebatt av slikt?

bratte filter(4-ordens) tar mye a transientgjengivelsen. Men kan kan forbedre spredning(fasekarateristikk) og forvrengning på diskant/mellomtone elementer. Spesielt på D'appolito config(Linkwitz). På mange innspillinger hører man det svært godt. 1-ordens er helt utelukket i diskant/mellomtone registeret for min del. Dynaudio bruker det ofte kan man se. mvh Guit

HEL skrev:

Gitt at delefilteret er beregnet riktig mtp frekvensrespons, avskjæringer, fase etc.

Hvor mye har egentlig komponentkvaliteten å si?

Det er vel åpenbart at små, trange og unøyaktige flaskehalser av spoler, motstander og kondensatorer forringer lydkvaliteten. Men la oss si at man er oppe på topp kvalitet før man nærmere seg diverse sølvkondensatorer, grafitt motstander og spoler så store som ringkjernetrafoer i en middels 70 watter. Hvor mye profiterer man på det? Blir det en kabeldebatt av slikt?

Klikk for å utvide...

Jeg vet

Alt henger i hop, som med det meste i livet. Delefilteret i en kvalifisert høyttalerkonstruksjon er uhyre viktig, og det gjelder både prinsippet, implementering og komponentkvalitet. Men, er filteret dårlig komponert i forhold til jobben det skal gjøre så blir det ikke mye bedre med topp komponenter. Derimot, dersom konstruksjonen er optimal da er det ytterligere forbedringer å hente ved å øke relevant kvalitet på komponentene. Loven om redusert uttelling for øket investering bør dog ikke glemmes...

For noen vil en ørliten større detaljeringsgrad ved å svi av noen tusen ekstra på et par spoler/kondensatorer være helt uinteressant, mens for andre (guess who ) så går nattesøvn og spilleglede føyka dersom en har hørt forbedringen men må leve uten..

Skal nyansere litt. Jeg har erstattet gode Mundorf SGIO, SIO og RXF kondiser og anerkjente greie metalloksyd motstander i mitt seriefilter. Alle komponenter som står i serie med signalet er nå utelukkende Duelund CAST, en Duelund VSF i paralell med diskant og alt av motstander er også Duelund CAST. Har også oppgradert spole (0,15mH) fra foliespole til North Creek og til slutt Duelund CAST. Først byttet jeg motstander. Det var en sånn opptur lydmessig at jeg ble fristet til å ta det helt ut mht Duelund. Er man nyskjerrig på effekten, koster det ikke skjorta å bytte motstander til Duelund CAST.

Jeg byttet først fra foliespoler til North Creek. Her er notatene jeg gjorde etter byttet: "Nå har jeg fått spilt litt med North Creek spolene i seriefiltrene og de spolene er noe av det morsomste jeg har prøvd på lenge. De funker som bare f.. Første inntrykket av mer ro og dynamikk har vokst seg enda større etter et par dagers spilling. Ølmagene spiller ned til ca 100Hz og den største forskjellen med NC spolene kontra de relativt grove foliespolene som de erstattet er nok fra mellomtone og ned. Smekket fra skarptrommer er enda mer distinkt og mellomtonen er mye bedre oppløst enn tidligere. Roligheten som jeg har nevnt gjør at dette smekket er på plass uten at resten av mellomtonespekteret låter presset. Så er det mellombassen... Sweet mother of jeeezus for en mellombass. Den er strammere, slår hardere og henger perfekt sammen med basstårna etter hva jeg kan bedømme. Forskjellene med disse spolene er store, mye større enn jeg hadde trodd på forhånd og lysår større enn hva en kabelstump utgjør"

Så kom Duelund CAST motstander inn i filtrene; " Cast motstandene innfrir så det holder! Leif, du fikk rett: Mer av det samme som med North Creek spolene Mer ro i overgang mellom fulltone og T500. Synergien nedover i frekvens er påfallende og utelukkende positiv Det flotte "raspet" i øvre mellomtone som jeg likte så godt når jeg kjørte fulltonene alene er tilbake."

Prosessen med CAST kondiser og spoler var noe mer langtekkelig da disse krever en del innspilling og jeg byttet dem alle samtidig. Jeg gikk også for en stor custom verdi kondensator kontra flere små standardverdier. Totalt sett er forbedringen med disse på plass ganske så merkbar: Alt spiller mer naturlig og uanstrengt samtidig som lyden virker enda smoothere. Totalkostnaden på filtrene er høy, men sett i forhold til resten av systemet henger det på greip. Heldigvis har jeg forholdsvis få komponenter i filtrene mine, noe som gjorde det hele realiserbart. Hadde kostnaden vært større enn den lydmessige gevinsten, hadde jeg ikke hatt noen problemer med å advare andre, men så er ikke tilfelle. Disse svindyre greiene fra Duelund er rett og slett like uforskammet bra som de er uforskammet dyre

Hvor mye har egentlig komponentkvaliteten å si?

Klikk for å utvide...

Det finnes en grense mellom fornuft og galskap. Holder man seg til fornuften, og ikke lar seg lede til å tro at mye penger i komponenter er ensbetydende med bra lyd kan man nå langt lydmessig.

bratte filter(4-ordens) tar mye a transientgjengivelsen.

Klikk for å utvide...

Bratte filtere dreper dynamikk hvis de ikke pares med et filter som kan ta over frekvensresponsen videre på en god måte, altså ikke konstrueres riktig. 4 ordens filtere er så og si uproblematisk hvis bare samme akustiske bratthet gis det elementet som skal overta frekvensresponsen videre. Det er til slutt summen av den akustiske fasen i overlappingen mellom elementer som er kritisk. Er fasedreiningen ved øvre grensefrekvens i en bass omvendt propersjonal med fasedreiningen i nedre grensefrekvens på mellomtonen/diskanten, vil summen gi 0 fasedreining og dermed ingen delay, ikke noe transienttap. Problemet er at det er vanskelig og komplisert å lage et godt 4 ordens filter som fungerer optimalt på en ellers så komplisert og uforutsigbar last som et høyttalerelement.

Har fått sp.mål fra ambisiøse nybegynnere om anbefalinger til komponenter til 4. ordens filtere, der mitt svar som regel koker det hele ned til: "Det er så og si en umulig oppgave for meg å beregne filtere for deg i denne orden." Ikke at det er et problem i teorien der man benytter ren resistiv last, men en høyttaler er mye mer enn resistiv. Den har induktans, mekanisk resonans, massetreghet, varierte toleranser, kantrefleksjoner, egenklang, begrenset vandringsfrihet som påvirker dynamikken etc. Hvor stort er kabinettet, hvordan er formen på den, hvor mye demping er det, hva demper du med, hvor demper du, og hvordan distribueres dempematerialet. Hvor solide er kassene dine, hva er de laget av, er det bassrefleks eller trykkammer, har du avstivninger, hvor er avstivningene? Alle disse tingene og mye mer påvirker impedansforløp og øvrig oppførsel av et høyttalerelement.

4 ordens filter som prinsipp er det ingenting i veien med, men man må bare vite hva man holder på med.

Vidar