Det er litt vanskelig å tyde de kurvene når vi ikke vet mer om hvordan målingen er gjort, spesielt hvilket tidsvindu og hvor mye glatting som er brukt. Men hvis vi går ut fra at dette er frekvensgang målt i lytteposisjon og tar kurven for god fisk, så er det noen ting som slår meg:
- I stort ser det rimelig bra ut. En liten helning nedover mot høyre er OK. Helt flat frekvensgang i rommet vil låte litt tynt med de fleste innspillinger. Berg- og dalbanen er nok mye verre i virkeligheten enn på denne glattede kurven, men de fleste toppene og dalene er såpass små at de ikke er noe å bekymre seg for.
- Den dalen ved 80-110 Hz er derimot noe å tenke på. Subjektivt stjeler den ganske mye rytmisk driv fra musikken og kan gjøre at ting låter litt analytisk og prydelig. Ikke helt tingen hvis du hører mye på rock og blues. Den skyldes sannsynligvis kansellering mellom direktelyd og reflektert lyd fra veggen bak høyttaleren. Lyden går med 34 cm per millisekund, og kanselleringen oppstår med en kvart bølgelengde avstandsforskjell hver vei, så dette er en refleksjon fra noe ca 1 m fra høyttalerne. Jeg stusser litt over at den kanselleringen er dobbel. Kansellering ved 80 Hz tilsier en refleksjon fra noe som er ca 1,1 m bak høyttalerne, mens 110 Hz er omtrent 0,8 m. Verdt å prøve seg litt frem med plassering, evt akustisk behandling eller eq.
- Dalene ved ca 230 og 330 Hz er sannsynligvis refleksjoner fra tak og gulv (floor bounce), som også vil stjele litt "kropp" fra lydbildet. Den ved 460 er formodentlig bare en kopi av den ved 230, hvor det samme fenomenet gjentar seg ved den dobbelte frekvensen. Avvikene er ikke like store som i bassen, men litt finjustering her ville nok skapt et noe fyldigere inntrykk.
- Toppen fra 8-10 kHz og opp forstår jeg ikke. Den vil gi litt subjektiv "luft" i lydbildet, men det er ikke så mye i rommet som kan skape den der. Er høyttalerne dine litt hissige i toppen?