- Ble medlem
- 15.06.2007
- Innlegg
- 1.167
- Antall liker
- 532
Man vil ikke være dårligere enn andre, snarere tvert imot ønsker vi mennesker å fremstå bedre enn andre. Hele tiden måler og sammenligner vi oss selv opp mot andre, jeg vil gå så langt som å si at det er omgivelsene som setter standard for hvordan vi vurderer oss selv.
Vi mennesker blir på alle arenaer vurdert etter hvor god man er i noe, hvor fort man løper eller hvor langt man hopper, hvor smart man er eller hvor mye man tjener etc., eller andre egenskaper for den saks skyld. Lykkes man så får man status, og dem som misslykkes faller på rang-stigen der mennesker beundrer hverandre. Hvorvidt man lykkes eller ei på diverse arenaer er på mange måter hva som danner grunnlaget for hvordan vi føler oss, intet er bedre enn å lykkes med det man driver med.
Vi finner den tankegangen over alt, på alle arenaer. Man skal ikke være naiv å tro at dette er noe som ikke gjelder HiFi-interesserte og deres HiFi-interesse, da det ikke er noe annerledes for de Audiofile.
Ofte liker noen audiofile å tenke at grunnleggende psykologi og hvordan man tenker, ja det gjelder på alle andre arenaer, men ikke i de audiofile kretser da der er alt så mye annerledes. Kan i alle fall virke slik når mange entrer sin drømmeverden og går inn i boblen sin der de stenger dørene fullstendig for all sunn fornuft og logisk tankegang. Sunn fornuft og logisk tankegang møtes da med absurde argumenter og vannvittige påstander, er lenge siden jeg sluttet å bli overasket over hvor desperate og dårlige argumenter mange kan bruke i et forsøk på å gjøre noe kjempestort ut av noe som i bestefall er av liten betydning men i de fleste tilfeller ikke er av betydning i det hele tatt.
Mange føler rett og slett et veldig sterkt behov for å klatre oppover/heve seg på rang-stigen der vi mennesker beundrer hverandre og måler oss selv. Akkurat det er således et naturlig ønske, da alle vil hevde seg og viser gjerne frem sin egen suksess, det gjør jo noe med selvfølelsen. Jeg har vært der selv, så jeg taler av erfaring, er slik selv enda på mange områder (slik alle i større eller mindre grad er det på forskjellige arenaer i livet). Dog har jeg blitt tryggere på meg selv hva gjelder HiFi-interessen jeg har, tør derfor å være ærlig og har ingen behov for å klatre på rang-stigen der ved å hevde at jeg evner å høre forskjell på det villeste. Er mange jeg ikke ser den samme tryggheten hos, og blir mest bare oppgitt av påstander der enkeltpersoner ikke bare prøver å gjøre noe ut av intet, ofte argumenteres det som om noe er forskjellen mellom himmel og helvete. Ord som hakeslepp og voldsom forbedring brukes gjerne, begge deler må vel være uttrykk som vitner om til dels store forskjeller. Og store bør dem være også, for mange av de såkalte tweaksene mange andre rister på hodet av og avskriver med en gang, dem koster også mye og prisen må jo kunne forsvares.
Denne VOLDSOME forbedringen, som er forskjellen på himmel og helvete for noen (de som handler og eier slike dyre tweaks) den hører mange andre rett og slett ikke i det hele tatt. Det er en stadig tilbakevendende debatt innen audiofile kretser, om hvorvidt mye har noe for seg eller ikke? På den ene siden har du skeptikerene som bruker sunn fornuft og kommer med logiske forklaringer, på den andre siden finner man dem som bruker til dels store ressurser på diverse omstridte tweaks og som forsvarer dette med til dels vannvittig og absurd argumentasjon hvor logisk tankegang og sunn fornuft er fullstendig stengt ute.
Jeg har selv vært en som har kjøpt og forsvart tweaks, både egne invisteringer og ikke minst andre sine samt tweaks jeg ikke en gang hadde hatt råd til. Husker bl.a. en demo jeg og flere andre var på i en HiFi-butikk, dem holdt åpent for interesserte på kveldstid etter normal stengetid, med servering og representanter fra noen av produsentene til stede for å informere om produktene sine m.m. Var forresten en spennende aften med mange og varierte inntrykk, jeg har alltid satt pris på slike stunder og liker å få lyttet til spennende og eksotisk utstyr, spesielt spennende var det med kveldens hovedattraksjon.
Dog er det noe annet enn kveldens hovedattraksjon jeg husker best fra den kvelden, nemlig et tweaks vi fikk demonstrert, vi snakker om en plate som påtått skulle dempe vibrasjoner som kunne benyttes under komponentene. Denne var sågar vilt dyr og eksotisk, så det var sikkert andre enn meg selv som var forventningsfull med tanke på hvordan resultatet ville bli.
Jeg hørte absolutt INGEN forskjell, det er den fulle og hele sannhet. Kanskje ikke annet å forvente heller, vi snakker om en plate som var plassert under elektronikken i det ene tilfellet og ikke i det andre. Som om ikke elektronikken stod stødig nok i utgangspunktet, er altså ikke mye bevegelse i elektronikken fra eller til samme hva det står på av normale underlag som er vanlig å benytte. Men dog hevder noen å høre disse forskjellene, ikke bare det men det er nesten en konkuranse for dem om å uttrykke seg mest og sterkest mulig om dem også... Og der fant man meg!!
For hva skulle jeg i forsamlingen av andre HiFi-interesserte?
Skulle jeg...
A; Si som sant er, at jeg ikke hørte noen forskjell overhode. Og med det sende meg selv til bunns av rang-stigen hvor man beundrer hverandre, og nærmest gjøre meg selv til hån for de andre og bedre som hevdet å høre forskjell og som nær hadde konkuranse om å overgå hverandre i uttalelse om forskjellene.
Eller skulle jeg...
B; Ikke være dårligere enn de andre, ta en liten hvit løgn som ingen uansett kunne ta meg på? Og slik hevde meg og klatre på rang-stigen der man beundrer hverandre egenskapene man besitter.
Jeg var som dere skjønner feig, den gangen tørte jeg ikke annet enn å hive meg på og snakke om forskjeller jeg egentlig ikke hørte i det hele tatt. Sågar heiv jeg meg på med å virkelig vise min egen fortreffelighet og ved å vise at her er en som kan sine saker og vet hva han snakker om... Jeg kom med noe nytt om forbedringen, jeg dro nemlig frem flere av de vanlige frasene som ofte dras frem og som ingen kan ta enn på ved slike anledninger. Men selv om det var fantasi fra min side, heller enn virkelighet, så heiv jaggu flere seg på det også ved å bekrefte at den samme opplevelsen av forbedring som det jeg tok en hvit løgn om, ja det hadde sågar dem opplevd.
Av natur er jeg en ekstrovert, ikke introvert, person. Er derfor ikke den som er redd for å ta ordet i forsamlinger, og vi var en gjeng som overgikk hverandre og bekreftet hverandres tanker om opplevelsen. Andre sa desto mindre, og det var en form for stemning i rommet etter demonstrasjonen.
Helt til en etter en stund utbrøt følgende; "Jeg hørte ingen forskjell jeg!" Hvorpå noen som ikke hadde sagt all verdens tidligere bekreftet hans inntrykk og sa seg enige med han i at det ikke var forskjeller verdt å snakke om i alle fall ikke slik jeg og andre hadde uttrykket oss.
Der og da gikk det MANGE tanker gjennom mitt hode, rett og slett fordi jeg følte meg veldig truffet av de ordene. Jeg hørte jo ingen forskjell selv og var jo fullstendig enig med han og dem som ikke hørte noen forskjell over hodet. Lurte på om det var flere enn meg i rommet, som egentlig ikke hørte forskjell, men likevell hevdet at vi gjorde det og sågar brukte sterke ord.
Men jeg kunne jo ikke snu nå, å krype til korset på en så utrolig pinlig måte. Så jeg måtte fullføre det hele og det ble på en måte en stemning i rommet der jeg følte at vi som "hørte" forskjellene hevet oss over de som ikke "hørte" de samme forskjellene. På mange måter var det enklere og tryggere å tilhøre gruppen som "hørte" forskjellene, enn dem som ikke gjorde det gir jo status i seg selv det i Audiofile kretser.
I ettertid angret jeg på at jeg ikke ventet med å uttale meg, eller hadde baller store nok og selvtillit nok til å uttale meg ærlig om hva jeg opplevde. Da hadde jeg jo kunnet stått for hva jeg sa, og kunne argumentert for dette selv om jeg nok satt meg i en utsatt posisjon for å bli sett ned på av dem som hevdet å høre store forskjeller til det bedre om jeg var ærlig.
Det finnes flere som meg der ute, mange flere, som hevder å påstått høre forskjell på noe dem ikke hører forskjell på, sågar har et ønske om å overgå andre med sine uttalelser. Kanskje ikke så rart da, at det ofte blir veldig mye ut av lite eller ingenting. Jeg har selv forsvart invisteringer og tweaks med de mest absurde påstander og stengt alle dører for alt som heter logikk og sunn fornuft der jeg har spydd ut absurde og suspekte forklaringsmoduler som ikke ligner noe.
Ikke rart mange er forvirret, er jo et stort landskap å orientere seg i hvor påstander står steilt mot hverandre og ingen kan tas for hva dem påstår å skulle høre eller ikke høre forskjell på. Da blir det fritt frem for enhver etter eget forgodtbefinnende å plassere seg der dem vil, lettest er det som sådann å ta plass blandt de med gullører som hører forskjeller ikke andre hører da tar man jo plass blandt de vellykkede og ikke dem som blir sett ned på.
Men hører dem som hevder det alle de forskjellene dem hevder? Eller er dem som jeg selv en gang var, en gruppe som lever på en hvit løgn?
Stadig går mennesker som hevder å høre forskjeller ingen andre evner å høre på en kjempeskrell i noe så enkelt som en blindtest, som er ganske så avslørende i seg selv. Men nei da, logisk tankegang og sunn fornuft skal da stuse bort og ikke hentes frem for noe i verden det er enklere å bortforklare det hele med absurde bortforklaringsmoduler enn å ha baller store nok til å komme ut av skapet med en fornuftig erkjennelse. Kanskje ikke så rart når mange har forviklet seg så dypt inn i tweaks-landskapet med mange forklaringsmoduler tidligere, at dem ikke tør å snu og komme med en ærlig bekjennelse er kanskje ikke så rart, for hva vil omgivelsene så tro ingen vil gjøre seg til spott og spe slik da det er vanskelig overfor venner og bekjente m.fl.
Dog har jeg fått min vennekrets ut av skapet. Vi er fire stk. som alle har levd med våre hvite løgner, som nå har snudd alt ved å komme ut av skapet. I dag ler vi heller av oss selv og dem vi en gang var, om hvordan vi overgikk hverandre tidligere og vi er blitt åpen med hverandre om dette temaet det startet faktisk en gang i fylla der vi ble sittende å snakke om det. Da trådde jeg ut av skapet og sa som ærlig er, og fikk en god venn til å gjøre det samme og det smittet over på andre i min krets som deler samme interesse. Plutselig var det ei heller flaut lenger, snarere tvert imot var det en befrielse og Hifi-interessen fikk et annet fokus og ble sett på med et mer kritisk syn. Men fy fader, det var modig gjort av meg den gangen og tro meg jeg var usikker på hvordan det ville bli mottatt i min krets heldigvis gikk det meget bra.
Forventer ikke at alle har en like lett vei som meg ut av skapet, snarere tvert imot skjønner jeg godt at noen ikke en gang kan komme ut av skapet i det hele tatt dem er for innsnøret i sine mange hvite løgner og må nesten opprettholde sine standpunkter for hvor dem har plassert seg i utgangspunktet. Jo større nettverk man har ment det ene eller andre overfor, dess vanskeligere er det å snu, spesielt om andre som meg har tatt noen hvite løgner og overdrevet hva dem har hørt i for mange tilfeller.
Til dem sier jeg bare at ting blir enklere dess færre hvite løgner dem vikler seg inn i. Av og til er det rett og slett bedre å holde kjeft og ikke mene noe, enn å uttale seg om noe man ikke ville tålt en blindtest på og som man reelt ikke hører forskjell på.
Jeg beundrer ærlighet jeg, og her er min ærlige mening; "Det er veldig mye jeg ikke hører forskjell på og ikke minst synes jeg mange andre gjør alt for mye ut av ingenting og slik opprettholder fokus på mye som ikke hadde fortjent mye fokus i det hele tatt!"
Noen som tør å komme ut av skapet her, eller som allerede befinner seg utenfor skapet og som er skeptikere som meg? I så fall kan dere si det rett ut her, at jeg er en skeptiker som synes mange av tweaksene er betydelig overdrevet og har for stor oppmerksomhet...
Vise meg at det finnes skeptikere her... Stå frem!!
Vi mennesker blir på alle arenaer vurdert etter hvor god man er i noe, hvor fort man løper eller hvor langt man hopper, hvor smart man er eller hvor mye man tjener etc., eller andre egenskaper for den saks skyld. Lykkes man så får man status, og dem som misslykkes faller på rang-stigen der mennesker beundrer hverandre. Hvorvidt man lykkes eller ei på diverse arenaer er på mange måter hva som danner grunnlaget for hvordan vi føler oss, intet er bedre enn å lykkes med det man driver med.
Vi finner den tankegangen over alt, på alle arenaer. Man skal ikke være naiv å tro at dette er noe som ikke gjelder HiFi-interesserte og deres HiFi-interesse, da det ikke er noe annerledes for de Audiofile.
Ofte liker noen audiofile å tenke at grunnleggende psykologi og hvordan man tenker, ja det gjelder på alle andre arenaer, men ikke i de audiofile kretser da der er alt så mye annerledes. Kan i alle fall virke slik når mange entrer sin drømmeverden og går inn i boblen sin der de stenger dørene fullstendig for all sunn fornuft og logisk tankegang. Sunn fornuft og logisk tankegang møtes da med absurde argumenter og vannvittige påstander, er lenge siden jeg sluttet å bli overasket over hvor desperate og dårlige argumenter mange kan bruke i et forsøk på å gjøre noe kjempestort ut av noe som i bestefall er av liten betydning men i de fleste tilfeller ikke er av betydning i det hele tatt.
Mange føler rett og slett et veldig sterkt behov for å klatre oppover/heve seg på rang-stigen der vi mennesker beundrer hverandre og måler oss selv. Akkurat det er således et naturlig ønske, da alle vil hevde seg og viser gjerne frem sin egen suksess, det gjør jo noe med selvfølelsen. Jeg har vært der selv, så jeg taler av erfaring, er slik selv enda på mange områder (slik alle i større eller mindre grad er det på forskjellige arenaer i livet). Dog har jeg blitt tryggere på meg selv hva gjelder HiFi-interessen jeg har, tør derfor å være ærlig og har ingen behov for å klatre på rang-stigen der ved å hevde at jeg evner å høre forskjell på det villeste. Er mange jeg ikke ser den samme tryggheten hos, og blir mest bare oppgitt av påstander der enkeltpersoner ikke bare prøver å gjøre noe ut av intet, ofte argumenteres det som om noe er forskjellen mellom himmel og helvete. Ord som hakeslepp og voldsom forbedring brukes gjerne, begge deler må vel være uttrykk som vitner om til dels store forskjeller. Og store bør dem være også, for mange av de såkalte tweaksene mange andre rister på hodet av og avskriver med en gang, dem koster også mye og prisen må jo kunne forsvares.
Denne VOLDSOME forbedringen, som er forskjellen på himmel og helvete for noen (de som handler og eier slike dyre tweaks) den hører mange andre rett og slett ikke i det hele tatt. Det er en stadig tilbakevendende debatt innen audiofile kretser, om hvorvidt mye har noe for seg eller ikke? På den ene siden har du skeptikerene som bruker sunn fornuft og kommer med logiske forklaringer, på den andre siden finner man dem som bruker til dels store ressurser på diverse omstridte tweaks og som forsvarer dette med til dels vannvittig og absurd argumentasjon hvor logisk tankegang og sunn fornuft er fullstendig stengt ute.
Jeg har selv vært en som har kjøpt og forsvart tweaks, både egne invisteringer og ikke minst andre sine samt tweaks jeg ikke en gang hadde hatt råd til. Husker bl.a. en demo jeg og flere andre var på i en HiFi-butikk, dem holdt åpent for interesserte på kveldstid etter normal stengetid, med servering og representanter fra noen av produsentene til stede for å informere om produktene sine m.m. Var forresten en spennende aften med mange og varierte inntrykk, jeg har alltid satt pris på slike stunder og liker å få lyttet til spennende og eksotisk utstyr, spesielt spennende var det med kveldens hovedattraksjon.
Dog er det noe annet enn kveldens hovedattraksjon jeg husker best fra den kvelden, nemlig et tweaks vi fikk demonstrert, vi snakker om en plate som påtått skulle dempe vibrasjoner som kunne benyttes under komponentene. Denne var sågar vilt dyr og eksotisk, så det var sikkert andre enn meg selv som var forventningsfull med tanke på hvordan resultatet ville bli.
Jeg hørte absolutt INGEN forskjell, det er den fulle og hele sannhet. Kanskje ikke annet å forvente heller, vi snakker om en plate som var plassert under elektronikken i det ene tilfellet og ikke i det andre. Som om ikke elektronikken stod stødig nok i utgangspunktet, er altså ikke mye bevegelse i elektronikken fra eller til samme hva det står på av normale underlag som er vanlig å benytte. Men dog hevder noen å høre disse forskjellene, ikke bare det men det er nesten en konkuranse for dem om å uttrykke seg mest og sterkest mulig om dem også... Og der fant man meg!!
For hva skulle jeg i forsamlingen av andre HiFi-interesserte?
Skulle jeg...
A; Si som sant er, at jeg ikke hørte noen forskjell overhode. Og med det sende meg selv til bunns av rang-stigen hvor man beundrer hverandre, og nærmest gjøre meg selv til hån for de andre og bedre som hevdet å høre forskjell og som nær hadde konkuranse om å overgå hverandre i uttalelse om forskjellene.
Eller skulle jeg...
B; Ikke være dårligere enn de andre, ta en liten hvit løgn som ingen uansett kunne ta meg på? Og slik hevde meg og klatre på rang-stigen der man beundrer hverandre egenskapene man besitter.
Jeg var som dere skjønner feig, den gangen tørte jeg ikke annet enn å hive meg på og snakke om forskjeller jeg egentlig ikke hørte i det hele tatt. Sågar heiv jeg meg på med å virkelig vise min egen fortreffelighet og ved å vise at her er en som kan sine saker og vet hva han snakker om... Jeg kom med noe nytt om forbedringen, jeg dro nemlig frem flere av de vanlige frasene som ofte dras frem og som ingen kan ta enn på ved slike anledninger. Men selv om det var fantasi fra min side, heller enn virkelighet, så heiv jaggu flere seg på det også ved å bekrefte at den samme opplevelsen av forbedring som det jeg tok en hvit løgn om, ja det hadde sågar dem opplevd.
Av natur er jeg en ekstrovert, ikke introvert, person. Er derfor ikke den som er redd for å ta ordet i forsamlinger, og vi var en gjeng som overgikk hverandre og bekreftet hverandres tanker om opplevelsen. Andre sa desto mindre, og det var en form for stemning i rommet etter demonstrasjonen.
Helt til en etter en stund utbrøt følgende; "Jeg hørte ingen forskjell jeg!" Hvorpå noen som ikke hadde sagt all verdens tidligere bekreftet hans inntrykk og sa seg enige med han i at det ikke var forskjeller verdt å snakke om i alle fall ikke slik jeg og andre hadde uttrykket oss.
Der og da gikk det MANGE tanker gjennom mitt hode, rett og slett fordi jeg følte meg veldig truffet av de ordene. Jeg hørte jo ingen forskjell selv og var jo fullstendig enig med han og dem som ikke hørte noen forskjell over hodet. Lurte på om det var flere enn meg i rommet, som egentlig ikke hørte forskjell, men likevell hevdet at vi gjorde det og sågar brukte sterke ord.
Men jeg kunne jo ikke snu nå, å krype til korset på en så utrolig pinlig måte. Så jeg måtte fullføre det hele og det ble på en måte en stemning i rommet der jeg følte at vi som "hørte" forskjellene hevet oss over de som ikke "hørte" de samme forskjellene. På mange måter var det enklere og tryggere å tilhøre gruppen som "hørte" forskjellene, enn dem som ikke gjorde det gir jo status i seg selv det i Audiofile kretser.
I ettertid angret jeg på at jeg ikke ventet med å uttale meg, eller hadde baller store nok og selvtillit nok til å uttale meg ærlig om hva jeg opplevde. Da hadde jeg jo kunnet stått for hva jeg sa, og kunne argumentert for dette selv om jeg nok satt meg i en utsatt posisjon for å bli sett ned på av dem som hevdet å høre store forskjeller til det bedre om jeg var ærlig.
Det finnes flere som meg der ute, mange flere, som hevder å påstått høre forskjell på noe dem ikke hører forskjell på, sågar har et ønske om å overgå andre med sine uttalelser. Kanskje ikke så rart da, at det ofte blir veldig mye ut av lite eller ingenting. Jeg har selv forsvart invisteringer og tweaks med de mest absurde påstander og stengt alle dører for alt som heter logikk og sunn fornuft der jeg har spydd ut absurde og suspekte forklaringsmoduler som ikke ligner noe.
Ikke rart mange er forvirret, er jo et stort landskap å orientere seg i hvor påstander står steilt mot hverandre og ingen kan tas for hva dem påstår å skulle høre eller ikke høre forskjell på. Da blir det fritt frem for enhver etter eget forgodtbefinnende å plassere seg der dem vil, lettest er det som sådann å ta plass blandt de med gullører som hører forskjeller ikke andre hører da tar man jo plass blandt de vellykkede og ikke dem som blir sett ned på.
Men hører dem som hevder det alle de forskjellene dem hevder? Eller er dem som jeg selv en gang var, en gruppe som lever på en hvit løgn?
Stadig går mennesker som hevder å høre forskjeller ingen andre evner å høre på en kjempeskrell i noe så enkelt som en blindtest, som er ganske så avslørende i seg selv. Men nei da, logisk tankegang og sunn fornuft skal da stuse bort og ikke hentes frem for noe i verden det er enklere å bortforklare det hele med absurde bortforklaringsmoduler enn å ha baller store nok til å komme ut av skapet med en fornuftig erkjennelse. Kanskje ikke så rart når mange har forviklet seg så dypt inn i tweaks-landskapet med mange forklaringsmoduler tidligere, at dem ikke tør å snu og komme med en ærlig bekjennelse er kanskje ikke så rart, for hva vil omgivelsene så tro ingen vil gjøre seg til spott og spe slik da det er vanskelig overfor venner og bekjente m.fl.
Dog har jeg fått min vennekrets ut av skapet. Vi er fire stk. som alle har levd med våre hvite løgner, som nå har snudd alt ved å komme ut av skapet. I dag ler vi heller av oss selv og dem vi en gang var, om hvordan vi overgikk hverandre tidligere og vi er blitt åpen med hverandre om dette temaet det startet faktisk en gang i fylla der vi ble sittende å snakke om det. Da trådde jeg ut av skapet og sa som ærlig er, og fikk en god venn til å gjøre det samme og det smittet over på andre i min krets som deler samme interesse. Plutselig var det ei heller flaut lenger, snarere tvert imot var det en befrielse og Hifi-interessen fikk et annet fokus og ble sett på med et mer kritisk syn. Men fy fader, det var modig gjort av meg den gangen og tro meg jeg var usikker på hvordan det ville bli mottatt i min krets heldigvis gikk det meget bra.
Forventer ikke at alle har en like lett vei som meg ut av skapet, snarere tvert imot skjønner jeg godt at noen ikke en gang kan komme ut av skapet i det hele tatt dem er for innsnøret i sine mange hvite løgner og må nesten opprettholde sine standpunkter for hvor dem har plassert seg i utgangspunktet. Jo større nettverk man har ment det ene eller andre overfor, dess vanskeligere er det å snu, spesielt om andre som meg har tatt noen hvite løgner og overdrevet hva dem har hørt i for mange tilfeller.
Til dem sier jeg bare at ting blir enklere dess færre hvite løgner dem vikler seg inn i. Av og til er det rett og slett bedre å holde kjeft og ikke mene noe, enn å uttale seg om noe man ikke ville tålt en blindtest på og som man reelt ikke hører forskjell på.
Jeg beundrer ærlighet jeg, og her er min ærlige mening; "Det er veldig mye jeg ikke hører forskjell på og ikke minst synes jeg mange andre gjør alt for mye ut av ingenting og slik opprettholder fokus på mye som ikke hadde fortjent mye fokus i det hele tatt!"
Noen som tør å komme ut av skapet her, eller som allerede befinner seg utenfor skapet og som er skeptikere som meg? I så fall kan dere si det rett ut her, at jeg er en skeptiker som synes mange av tweaksene er betydelig overdrevet og har for stor oppmerksomhet...
Vise meg at det finnes skeptikere her... Stå frem!!
