Er det nokre objektivistar her på forumet som har ein del meiningar om klasse D forsterkarar kontra vanlege forsterkarar ?
Kva merker lager gode klasse D forsterkarar ?
Jeg har testet B&O ASP1000 (Midgaard), Hypex UcD 180W st og Lyngdorf 2175.
Vet ikke hva jeg foretrekker av Hypex eller Lyngdorf men ASP1000 saken var den som falt gjennom. Forøvrig bruker jeg en halvgammel transistor nå og den er minst på høyde med de D alternativene jeg har prøvd (Bryston 4B ST).
Jeg har testet B&O ASP1000 (Midgaard), Hypex UcD 180W st og Lyngdorf 2175.
Vet ikke hva jeg foretrekker av Hypex eller Lyngdorf men ASP1000 saken var den som falt gjennom. Forøvrig bruker jeg en halvgammel transistor nå og den er minst på høyde med de D alternativene jeg har prøvd (Bryston 4B ST).
Interessant, Anonym.
Kva "områder" er det den gode gamle Bryston 4B ST slår dei andre forsterkarane ? Og eventuelt kva områder den må sjå seg slått (av Hypex) ?
Om ikke slår så er det iallfall ikke noen store merkbare forskjeller.
ASP1000 ser vi bort fra den, den skiller seg klangmessig fra de 3 andre forsterkerne og det er også lenge siden jeg hørte den i oppsettet og har byttet rom 2 ganger siden den tid.
Bryston har mye bedre basskontroll enn Lyngdorf 2175 og Bryston låter heller ikke anstrengt ved pådrag så selv om Lyngdorf er fin forsterker falt den gjennom av den grunn.
Hypex har jeg bare byttelånt, enkleste formen for Hypex UcD moduler låt veldig nært Bryston, Bryston var nok et lite hakk tydeligere i toppen men forskjellene var ikke store.
Inntrykket mitt av Hypex er såpass godt at jeg ikke har noe problem med å anbefale det.
Er det nokre objektivistar her på forumet som har ein del meiningar om klasse D forsterkarar kontra vanlege forsterkarar ?
Kva merker lager gode klasse D forsterkarar ?
Jeg lever godt med ASP 1000. Jeg har sammenlignet hjemme med DP 6.12, Primare A 30.3 og Musical Fidelity A3 (integrert). Musical Fidelity faller totalt igjennom i dette selskapet pga manglende kontroll i bassen og generelt dårligere transparens. Primare har god kontroll på hele registeret uten at det låter hardt og spiller klart med visse high end aspirasjoner. DP 6.12 gir 50 watt klasse A og 140 watt klasse A/B og er et par hakk opp når det gjelder kontroll i bassen, evne til å høre hva som ligger litt lengre nedi lydbildet, pris og matchvekt. Da jeg i sin tid oppgraderte fra EC 100 watter til denne trodde jeg ikke det var mulig å få så mye bedre lyd fra en forsterker som jeg fikk! Den begynner å trekke på årene, men den låter fortsatt bra nok til at mange forsterkere i prisskiktet 10-20 tusen låter grått og tamt til sammenlikning.
ASP 1000 har mere kontroll i bassen enn DP og gjengir rytmeinstrumenter på en mye mere livaktig måte. Disse to forskjellene hører man godt på gode høyttalere. Alt som DP 6.12 gjør bra gjør ASP 1000 bedre. Men alt i alt så er de to lydmessig ganske sterkt beslektet. Dog er dette forsterkere som spiller med kontroll og uten sminke, så hvis man har høyttalere som er blodfattige i bassen og skriker i diskanten så blir det ingen god synergi.
Jeg har ikke hørt hypex, men den kommer ofte ut på topp i sammenlikning med ASP så jeg ser ikke bort fra at den er hakket hvassere.
Jeg holder på å få bygget meg et Hypex effekrinn med spenningsregulatorer (toppmodellen altså). https://www.hypexshop.com/DetailServlet?detailID=2288
Kommer til å sammenligne med mine ICEpower 125ASX2 moduler og legge ut noen inntrykk etterhvert. Skal det bli en rettferdig sammenligning, må jeg nesten også ha høyttalere med høy følsomhet siden ASX2 kun har ca. 60W i hver kanal. På vei det også, men litt usikker på når.
Fin tråd dette forresten. Lyngdorf har jeg kun hørt hos Hifiklubben. Sammenlignet de minste Lyngdorf effektrinnene med noen AB forsterkere en gang på B&W høyttalere og da foretrakk jeg helt klar AB forsterkerne. Men bassen var klart best med Lyngdorfene.
Fin tråd dette forresten. Lyngdorf har jeg kun hørt hos Hifiklubben. Sammenlignet de minste Lyngdorf effektrinnene med noen AB forsterkere en gang på B&W høyttalere og da foretrakk jeg helt klar AB forsterkerne. Men bassen var klart best med Lyngdorfene.
Om ikke slår så er det iallfall ikke noen store merkbare forskjeller.
ASP1000 ser vi bort fra den, den skiller seg klangmessig fra de 3 andre forsterkerne og det er også lenge siden jeg hørte den i oppsettet og har byttet rom 2 ganger siden den tid.
Bryston har mye bedre basskontroll enn Lyngdorf 2175 og Bryston låter heller ikke anstrengt ved pådrag så selv om Lyngdorf er fin forsterker falt den gjennom av den grunn.
Hypex har jeg bare byttelånt, enkleste formen for Hypex UcD moduler låt veldig nært Bryston, Bryston var nok et lite hakk tydeligere i toppen men forskjellene var ikke store.
Inntrykket mitt av Hypex er såpass godt at jeg ikke har noe problem med å anbefale det.
Jeg holder på å få bygget meg et Hypex effekrinn med spenningsregulatorer (toppmodellen altså). https://www.hypexshop.com/DetailServlet?detailID=2288
Kommer til å sammenligne med mine ICEpower 125ASX2 moduler og legge ut noen inntrykk etterhvert. Skal det bli en rettferdig sammenligning, må jeg nesten også ha høyttalere med høy følsomhet siden ASX2 kun har ca. 60W i hver kanal. På vei det også, men litt usikker på når.
Fin tråd dette forresten. Lyngdorf har jeg kun hørt hos Hifiklubben. Sammenlignet de minste Lyngdorf effektrinnene med noen AB forsterkere en gang på B&W høyttalere og da foretrakk jeg helt klar AB forsterkerne. Men bassen var klart best med Lyngdorfene.
Jeg lever godt med ASP 1000. Jeg har sammenlignet hjemme med DP 6.12, Primare A 30.3 og Musical Fidelity A3 (integrert). Musical Fidelity faller totalt igjennom i dette selskapet pga manglende kontroll i bassen og generelt dårligere transparens. Primare har god kontroll på hele registeret uten at det låter hardt og spiller klart med visse high end aspirasjoner. DP 6.12 gir 50 watt klasse A og 140 watt klasse A/B og er et par hakk opp når det gjelder kontroll i bassen, evne til å høre hva som ligger litt lengre nedi lydbildet, pris og matchvekt. Da jeg i sin tid oppgraderte fra EC 100 watter til denne trodde jeg ikke det var mulig å få så mye bedre lyd fra en forsterker som jeg fikk! Den begynner å trekke på årene, men den låter fortsatt bra nok til at mange forsterkere i prisskiktet 10-20 tusen låter grått og tamt til sammenlikning.
ASP 1000 har mere kontroll i bassen enn DP og gjengir rytmeinstrumenter på en mye mere livaktig måte. Disse to forskjellene hører man godt på gode høyttalere. Alt som DP 6.12 gjør bra gjør ASP 1000 bedre. Men alt i alt så er de to lydmessig ganske sterkt beslektet. Dog er dette forsterkere som spiller med kontroll og uten sminke, så hvis man har høyttalere som er blodfattige i bassen og skriker i diskanten så blir det ingen god synergi.
Jeg har ikke hørt hypex, men den kommer ofte ut på topp i sammenlikning med ASP så jeg ser ikke bort fra at den er hakket hvassere.
Hei, når det gjelder Mf så har jeg Supercarger 750.
de mener jeg har stålkontroll i bassen, men de stiller vel i en annen divisjon.
har hatt PS audio Hca 2.
Ikke noe vondt å si om de.
Men når man går opp en divisjon så merker man det.
Men som sagt ikke noe vondt å si om klasse D.
Jeg har den minste ASX2, men den er montert inni en Seas' coax basert høyttaler. Jeg har ikke testet den på andre høyttalere.
Men det er en helt usedvanlig 20 watter for å si det forsiktig. Den later til å ha samme skyvet som tusenwatteren, i alle fall så lenge det holder med 20 watt.
Er det nokre objektivistar her på forumet som har ein del meiningar om klasse D forsterkarar kontra vanlege forsterkarar ?
Kva merker lager gode klasse D forsterkarar ?
Fin tråd dette forresten. Lyngdorf har jeg kun hørt hos Hifiklubben. Sammenlignet de minste Lyngdorf effektrinnene med noen AB forsterkere en gang på B&W høyttalere og da foretrakk jeg helt klar AB forsterkerne. Men bassen var klart best med Lyngdorfene.
Jeg burde ha presisert litt mer. Jeg opplevde bassen som strammere med Lyngdorf SDA2175 enn med Nad M3 og Thule forsterkere. Spesielt i forhold til Thule var det veldig tydelig. Men det var noe veldig matt og kjedelig med Lyngdorfen. Uansett bør man ta en slik butikk erfaring for det det er. Her visste jeg ingenting om det målemessige. Bx er inne på noe av grunnen til at klasse D ikke alltid slår godt ann. I tilfellet med Lyngdorf SDA2175 tror jeg det var mer enn bare dårlig frekvensrespons/impuslrespons, men det blir uansett bare gjetning.
Kan også være verdt å nevne at Bx og en del andres erfaring med ASP er basert på DIY hvor man sikkert overdimensjonerer strømforsyningen. Da kan nok resultatet bli litt annerledes enn et ferdig produkt som f.eks Midgard Oberon.
Hmmm.. Jeg har tidligerer vurdert klasse D som lite egnet til lyd
Men at opp til maksimalt 1000Hz "kunne" de brukes og da i praksis kun til sub forsterkere...
Klasse T som er klasse D med feedback direkte fra switch transistorene har jeg hatt gode erfaringer med, men etter noen uker har "lyttetrettheten" alltid nådd et punkt hvor klasse T blir parkert igjen og da for år...
I forbindelse med at jeg trengte noen sub forsterkere med vesentlig mer effekt enn min JFET klasse A forsterkere kan realiseres med laget jeg en klasse T forsterker basert på et Tripath chip set.
I første utgave (etter boka) var jeg plaget av shutdowns og en lydkvalitet jeg ikke kunne leve med...
Selv NAD M2 er plaget av disse irriterende shutdowns og selv om NAD bruker Zetex modulatorer og de kaller vel M2 for en klasse D forsterker - så er M2 en klasse T forsterker og Zetex modulatorene er for meg en Tripath modulator som har blitt tweaket på...
Nuvel - jeg redesignet hele forsterkeren med en faktor på 100 - 1000 i forhold til "boka" og implementerte dette steg for steg.
Resultatet er at shutdowns er kurert og at lydkvaliteten har nådd et nivå jeg ikke trodde var mulig..
Å skulle spise den kamelen at en klasse T forsterker rundspiller en JFET klasse A er så drøy kost
at kamelen skal få anledning til å modnes en stund før jeg tar et endelig standpunkt ;D
Klasse T forsterkeren er nå blant annet benchmarket mot Accuphase A60 og McIntosh 1.2KW monoblokker
Nuvel - jeg redesignet hele forsterkeren med en faktor på 100 - 1000 i forhold til "boka" og implementerte dette steg for steg.
Resultatet er at shutdowns er kurert og at lydkvaliteten har nådd et nivå jeg ikke trodde var mulig..
En annen forsterkerkonstruktør jeg kjenner, Leif Ernstsen, mente også at "svitsja forsterkere" kunne bli bra (nok), men da uten svitsja strømforsyning som er en kilde til det som nettopp er klasse D prinsippets glasskjeve; Innstrålt støy.
Jeg har Hypex UcD180HG/HxR, UcD400AD (tweaket) og UcD700AD - alle bygget som monoblokker med massive lineære strømforsyninger. Har ingen ting å klage på. Den store forskjellen, objektivt sett, er at Hypexene er tilnærmet uberørt av lastimpedans. Frekvensgang og forvrengningskarakteristikk fra forsterkerne er den samme om de er koblet til en 4-ohms høyttaler med alle sine finurlige impedansvariasjoner som når de er koblet til en 8-ohms effektmotstand.
Når disse låter veldig, veldig bra i utgangspunktet og du altså kan se helt bort fra behovet for "matching" med forskjellige høyttalere, er dette nærmest en "no-brainer" av en anbefaling. Eneste innvending er at de kanskje er blitt litt dyre som DIY-komponenter etterhvert.
Når disse låter veldig, veldig bra i utgangspunktet og du altså kan se helt bort fra behovet for "matching" med forskjellige høyttalere, er dette nærmest en "no-brainer" av en anbefaling. Eneste innvending er at de kanskje er blitt litt dyre som DIY-komponenter etterhvert.
Det største "problemet" med klasse D/T er utgangsfilteret.
Normalt er dette beregnet slik at en 4 ohms last gir ønsket respons.
Når en da bruker en høyttaler med 8 ohms resistiv impedans blir båndbredden kraftig redusert (1/2 vert)
og en får en peak som er signifikant i området 20kHz til 80kHz avhengig av designet.
Et eksempel er Tact klasse D hvor mine AMT elementer som er 8.2 ohm resistive ble brukt med Audiolense som delefilter.
Når jeg sjekket opp Tact viste det seg at den var optimert for 4 ohms last.
Løsningen ble å bruke 4 stk 12 volt halogen spot lyspærer koblet i serie/paralell direkte til høyttaler utgangen på Tact slik at filteret "ser" en 4 ohms last og en får fjernet peaken og dobblet båndbredden på signalet AMTen jobber med.
Den riktige løsningen hadde vært å dimensjonere om komponent verdiene i utgangsfilteret på Tact,
men det var ikke realiserbart i dette tilfellet.
De lydmessige forskjellene som forholdet mellom utgangsfilter og høyttaler impedans kurven gir er den største variabelen med klasse D/T.
Jeg har et sett aktive 3 veis høyttalere drevet med klasse T hvor utgangsfilterene er tilpasset de forskjellige elementene og frekvensområdene.
Utgangsfilterne for de tre frekvensområdene/elementene er veldig forskjellige fordi jeg har optimert..
Zetex modulatorer http://www.diodes.com/_files/free_pages/u_0_lnk_090413235508.pdf slik som NAD M2 bruker har en digital kompenserings funksjon som baserer seg på at forsterkeren kan måle impedanskurven til høyttaleren og så bruke disse data til å kompensere (DSP) i det digitale domenet slik at forsterkeren har både feedforward og feedback rundt dette igjen.
Tripath TCD6000 (fra 2004) som jeg tror er "orginalen" til Zetex har ikke disse DSP funksjonene, men er ellers merkelig lik Zetex i funksjon - den største forskjellen er at Zetex trenger en ekstern chip som feedback funksjonene ligger i - Tripath har dette integrert i TDC6000...
Mine praktiske forsøk viser at uansett hvor mye DSP kraft og hvor mye feedback eller feedforward en tar i bruk så er den fysiske implementeringen og kvaliteten på komponenter og verdien som brukes av avgjørende betydning, og både DSP - feedback og feedforward kan og vil gi mer problemer enn de løser ;D
Hypex UcD tar feedback-signalet etter utgangsfilteret uten noen DSP-prosessering i den kretsen. Kjerneteknologien er å holde forsterkeren stabil under de driftsbetingelsene, noe som er løst helt enkelt ved å gjøre switchefrekvensen selv-oscillerende - la det swinge, la det rock'n'roll. Genial løsning på en gordisk knute, egentlig.
Hypex UcD tar feedback-signalet etter utgangsfilteret uten noen DSP-prosessering i den kretsen. Kjerneteknologien er å holde forsterkeren stabil under de driftsbetingelsene, noe som er løst helt enkelt ved å gjøre switchefrekvensen selv-oscillerende - la det swinge, la det rock'n'roll. Genial løsning på en gordisk knute, egentlig.
Utgangsimpedansen øker med en faktor på 10 fra 1kHz og opp til 20kHz,
og støy (1/F støy?) dominerer ved lave effekter (det nivået en normalt spiller på),
og over 1 watt skjer det merkelige fenomener som ifølge målingene gir redusert forvrengning over 10kHz???
Jo, men frekvensresponsen er kliss lik ved 15-20 kHz enten det er 4 ohm, 8 ohm eller uendelig lastimpedans. Den variasjonen i utgangsimpedans ser ikke ut til å ha noen spesielt dramatiske konsekvenser. Den flate THD vs frekvens-kurven i 1 W tyder på at støyspektrumet er "hvitt", snarere enn 1/f. Det er heller ikke uvanlig for en effektforsterker at termisk støy dominerer ved de laveste utgangseffektene. Her er en Electrocompaniet AW400, THD+N:
I 4 ohm faller forvrengningen fortsatt ved 10 W, før den har et bredt minimum rundt 20 W, men fortsatt på et høyere nivå enn UcD400's minimum ved 0,5 - 1 W. Det der gjør noe med den opplevde dynamikken. Typiske lyttevolumer ligger rundt 1 W - altså 85-90 dB 1 meter fra hver høyttaler. Øret vil tolke økende forvrengning med økende lydtrykk som et signal om at dette er høyere enn det egentlig er, altså en opplevelse av litt ekspandert dynamikk. Tenk rørforsterker. En typisk klasse A/B-forsterker vil ha fallende forvrengning med nivå til et godt stykke over normalt lyttevolum, altså en opplevelse av litt komprimert dynamikk. Hypex'en vil respondere motsatt.
Disse kurvene er ikke helt sammenlignbare med de i Hypex' datasheet, siden dette er THD+N og Hypex målte THD, men det er også verdt å merke seg at Hypex'en har mindre støy. Hypex UcD400HG har 30 mV (uvektet, 20 Hz - 20 kHz), mens AW400 har 130 mV (uvektet, 400 Hz - 30 kHz). Og AW400 går for å være en ganske støysvak forsterker!
Jeg har ingen idé om hvorfor forvrengningen plutselig faller over 20 kHz i målingen av en UcD400, men lineariteten opp til det punktet er forbilledlig. Jeg vet at Hypex brukte ganske mye tid på å "skreddersy" forvrengningskarakteristikken i disse. Det hadde vært teknisk mulig å gå enda lavere, men her har man altså valgt å beholde en del annenordens forvrengning for å oppnå en "naturlig" lydkvalitet, og altså et forvrengningsnivå som er tilnærmet konstant med frekvens. Her er en AW400 igjen, til sammenligning, THD+N med 12,7 V signal i 16, 8, 4 og 2 ohm (nedenfra og opp). Det signalet tilsvarer 20 W i 8 ohm.
Her er også frekvensresponsen i en AW400, denne gangen med kurven for 2 ohm nederst. Den "krøllete" kurven er frekvensrespons inn i en simulert høyttaler med frekvensavhengig impedans. For en Hypex UcD400 ligger altså disse kurvene oppå hverandre til over 20 kHz. Alle målingene av AW400 er hentet fra Stereophile.
Objektivt sett har ikke Hypexene noe å skamme seg for i sånt distingvert selskap. Dette er ikke ment som noen kritikk av AW400, men den er et naturlig sammenligningsgrunnlag som et velkjent og vellydende eksempel på en god klasse A/B-forsterker med omtrent samme effekt som UcD400. (Hypex UcD400 når 1 % THD ved 500 W i 4 ohm, AW400 når 1 % ved 650 W i 4 ohm.) Sannsynligvis må du over til store klasse A-forsterkere for å få objektivt bedre målekurver enn hva disse Hypexene har, men da trenger du til gjengjeld ingen varmeovn i lytterommet...
Sannsynligvis må du over til store klasse A-forsterkere for å få objektivt bedre målekurver enn hva disse Hypexene har, men da trenger du til gjengjeld ingen varmeovn i lytterommet...
Ja. klasse A har jeg troen på rent lydmessig, men det blir både stort når man skal ha litt krefter og man får med en "peis" på kjøpet. Alternativet som virker spennende, er det som Devialet har gjort. Kombinert klasse A og D. http://www.devialet.com/overview.php
Kanskje litt off-topic i denne tråden, men Oblivion, jeg forstår fortsatt ikke hvorfor du er så opptatt av 1/f-støy. Det er "rosa" støy som faller i nivå med frekvens, omtrent -10 dB for hver 10x i frekvens. Rosa støy har tilnærmet samme spektrum som musikken, slik at den vil ligge tilnærmet konstant antall dB under signalet uten å bli spesielt merkbar ved noen frekvens. Hvit støy vil derimot stikke seg frem i øvre mellomtone og diskant.
Øret er også spesielt følsomt for støy ved høyere frekvenser, med høyest følsomhet rundt 3-9 kHz, og derfor er det en standard (ITU-R 468) på støyvekting som prøver å ta høyde for dette. Den vekter støy rundt 6 kHz med +12 dB, men -24 dB ved 63 Hz og -22 dB ved 20 kHz. Her er noen vektingskurver:
1/f-støy vil ikke tillegges spesielt mye vekt etter 468-standarden, for å si det slik. Jeg vet at jeg har spurt om dette før, men har ennå ikke fått noe svar som jeg har blitt særlig klokere av.
Kanskje litt off-topic i denne tråden, men Oblivion, jeg forstår fortsatt ikke hvorfor du er så opptatt av 1/f-støy.
1/f-støy vil ikke tillegges spesielt mye vekt etter 468-standarden, for å si det slik. Jeg vet at jeg har spurt om dette før, men har ennå ikke fått noe svar som jeg har blitt særlig klokere av.
Slike standarder er kanskje laget av en årsak ;D
God lyd er det IKKE, og det er nok mere praktiske grunner.
Å redusere 1/F støy "koster flesk", men når du får hørt en variant hvor 1/F terskelen er flyttet en oktav eller helst to eller tre nedover begynner du nok å forstå..
Slik jeg oppfatter det så er de fleste målestandardene IKKE laget for å fremme god lyd, men for å filtrere bort det meste av "problemer" som det er kostbart å gjøre noe med.
Sannsynligvis må du over til store klasse A-forsterkere for å få objektivt bedre målekurver enn hva disse Hypexene har, men da trenger du til gjengjeld ingen varmeovn i lytterommet...
Denne myten om voldsom varmeutvikling i kl A forsterkere er egentlig overdrevet. En stor AB-forsterker vil også produsere varme så det holder. Hvis du har litt snille høyttalere som ikke detter under 4 ohm til vanlig, kommer du veldig langt med en moderat dimensjonert kl A forsterker på 100 watt. Det er veldig skjelden du henter ut alt en slik forsterker gir. Den største forskjellen er egentlig at den produserer mer varme på tomgang enn en AB forsterker.
Sannsynligvis må du over til store klasse A-forsterkere for å få objektivt bedre målekurver enn hva disse Hypexene har, men da trenger du til gjengjeld ingen varmeovn i lytterommet...
Denne myten om voldsom varmeutvikling i kl A forsterkere er egentlig overdrevet. En stor AB-forsterker vil også produsere varme så det holder. Hvis du har litt snille høyttalere som ikke detter under 4 ohm til vanlig, kommer du veldig langt med en moderat dimensjonert kl A forsterker på 100 watt. Det er veldig skjelden du henter ut alt en slik forsterker gir. Den største forskjellen er egentlig at den produserer mer varme på tomgang enn en AB forsterker.
Det som er forskjellen / årsaken til at en klasse A forsterker spiller bedre enn en klasse A/B som igjen spiller bedre enn en klass B er krossover forvrengning og ulinjær utgangsimpedans.
I det en klasse A/B forsterker går fra klasse A til klasse B dobles utgangsimpedansen.
Dette skjer ikke plutselig, men ulinjært.
Opp til 10% forvrengning er resultatet og en må ha feedback på 40dB eller mer for å undertrykke dette.
Når utgangs transistorene går i klasse A har de en linjær inngangs kapasitet og driver transistorene har en enkel last.
Når utgangs transistorene har en varierende strøm (klasse A/B og klasse B) vil inngangs kapasiteten variere i takt med utgangsstrømmen og driverne får en variabel kapasitiv last, og båndbredden i driver / utgangs trinnet varierer med utgangsstrømmen og også med variasjonen i spenningen over transistorene.
Klasse D/T har ikke problemet med krossover forvrengning og heller ikke problemet med variabel kapasitet med nivået / signalet / strømmen, men et konstant "problem" som kan kompenseres.
Det er nok riktig, men det finnes også AB forsterkere med svært lav crossover forvrengning. Chip amper som bl.a er brukt i tildigere Pioneer surround receivere er et eksempel. Det er kanskje grunnen til at Audiocritic ikke klarte å skille en Pioneer receiver mot Bryston o.l. så lenge nivået ikke ble for høyt. Jeg vet ikke hvordan de nye Pioneer receiverne er.
Det virker ut som både klasse AB, A og D/T kan alle låte svært bra hvis konstruksjonen er god. Og da er vel en forsterker en forsterker?
Chipamper som LM3886 er tilnærmet rene klasse-B-forsterkere med kvasikomplementære utgangstrinn. Den kan levere noe sånt som 7 milliwatt før den definitivt går over i klasse B, og det er omtrent produksjonstoleransen på tomgangsstrømmen. Når de likevel sies å låte ganske bra (jeg har en hel haug liggende, men har ikke hatt tid til å teste ennå) er det på grunn av forvrengningsspektret som har en gunstig sammensetning av harmoniske komponenter - jevnt fallende med orden. Forvrengningen er likevel dominert av støy og crossover-forvrengning, sånn at THD+N faller med økende effekt opp til full effekt i 4 ohm, og så klipper den hardt og brutalt når den når taket. Jeg har et par chipamp-prosjekter i køen, mest for å ha prøvd, men først har jeg et par høyttalere å bygge...
Det er vel med chipamper som med annet, det varierer. Det finnes dog chipamper med veldig lav crossover forvrengning. Det er ikke tilfeldig at Geddes og Toole bruker eldre Pioneer receivere i sine anlegg. De måler rett og slett veldig bra.
Utgangsimpedansen er jo ikke ekvivalent med antallet utgangstransitorer, spesielt ikke når de kommer fra hver sin pol. Det er jo viktig å understreke at en last som trekker strøm setter opp et potensial på utgangen, og om det potensialet er under 0V har det ingen ting å si for lasten om den negative transistoren er helt lukket, helt åpen eller noe midt i mellom. Imidlertid vil impedansen i transistoren som leverer strøm til lasten kunne øke noe siden den andre transistoren bidrar som en parallell last.
Forvrengningsnivået som følge av klasse crossoverforvrengning trenger på ingen måte å havne på 10%. For det første er crossoverpunktet for en transistor nesten lineart, og når to transistorer matches mot hverandre blir det ulineare området for de to transistorene bortimot komplimentært og forvrengningen svært lav selv før man har tilbakekoblet. Om man øker tomgangsstrømmen vil punktet der crossoverforvrengningen slår til innebære høyere effekt og dermed lavere forvrengning. Å oppnå 10% skal ekstremt mye til.
Klasse D og T har periodisk crossoverforvrengning som sin dominante forvrengningskomponent, men den inntreffer på høyt signalnivå og minner således om klasse A mer enn klasse AB.
Fordelen med klasse A og i enda større grad klasse D er håndteringen av reaktive laster (høyttalere).
Forvrengningsnivået som følge av klasse crossoverforvrengning trenger på ingen måte å havne på 10%. For det første er crossoverpunktet for en transistor nesten lineart, og når to transistorer matches mot hverandre blir det ulineare området for de to transistorene bortimot komplimentært og forvrengningen svært lav selv før man har tilbakekoblet. Om man øker tomgangsstrømmen vil punktet der crossoverforvrengningen slår til innebære høyere effekt og dermed lavere forvrengning. Å oppnå 10% skal ekstremt mye til.
T. Sandstrøm brukte Electrocompaniet som eksempel i sin AES rapport og utførte også målingene på Electrocompaniet.
Selv om dette ble dokumentert i detalj - både problemet og hvordan det kunne forbedres både generellt og spesifikt i Electrocompaniet forsterkere så forble dette problemet hovedsaklig uløst i allefall frem til WestControl tok over Electrocompaniet ???
