Vitenskapelig forklaring på at vinkling av høyttaler gir mer fokus

Det var en kompis som spurte meg et spørsmål jeg dessverre ikke kunne gi et korrekt svar på sånn helt uten videre, så derfor spør jeg spørsmålet her.
I hans tilfelle har han et sett høyttalere av typen Dali Mentor som er konstruert for å spre bredt og klare seg uten særlig vinkling. Hvorfor har det seg da likevel slik at man kan oppnå mer eller mindre fokus stereoperspektivmessig om man vinkler høyttalerne. I følge han selv ville jo lyden være rimelig lik i hele frontområdet på høyttaleren, så hvorfor skulle da en cm eller to forskjell i vinkling ha noe som helst å si??

Som en følge av at dette ikke kunne motbevises eller forklares nektet han derfor å vinkle høyttalerne, selv om en enkel demonstrasjon selvfølgelig ville vist at vinkling er alfa og omega for et skikkelig stereoperspektiv.

Hva er den vitenskapelige forklaringen på at lydbildet blir mer eller mindre fokusert om man vinkler høyttalerne? Er det frekvensresponsen som er såpass variabel selv rett i front av høyttaleren at det er dette som gjør det, eller er det andre faktorer som for eksempel endring av refleksjonsvinkler i rommet eller faseforskjell mellom indre og ytre kant fra hvert element på høyttaleren?

Før akustikkekspertene kommer til ordet ... nivå vs frekvens vs spredningsvinkel ift. rommet, kanskje særlig balansen mellom direkte lyd og førsterefleksjon. De fleste (nesten «alle») HT har (stort sett) litt mer energi rett på aksen enn ut til sidene - særlig ved høyere frekvenser, i tillegg til at nivået gjerne er frekvensavhengig og litt ulikt ved ulike vinkler. Prøv evt også med HT slik at aksen krysser litt foran lytteren, eksperimenter også med lytteavstand til HT >> lek og lær.

mvh
KJ

KJ slår spikeren gjennom veggen.

On-Axis vs. off-axis, og balansen mellom direktelyd og reflektert lyd. Både førsterefleksjon og etterklangstid.

I tilfellet DALI, tror jeg det hele er en gimick for å skille seg litt ut. Du kan jo tenke slik: Det kan godt hende de sprer meget godt i horisontalplanet, og dermed ikke trenger vinkling for god respons i direktelyden. Siden elementet sprer symetrisk rundt aksen, betyr dette at høyttaleren også dytter mer energi i veggen, og dermed fører til en kraftigere refleksjon. Forholdet skulle med andre ord være helt identisk med en hvilken som helst annen høyttaler i så måte. Den kan faktisk være ekstra kritisk på demping av førsterefleksjon.

Litt av poenget med Dali sin filosofi er at refleksen fra sideveggen har mer lik power-respons som direktelyden enn den har i mange andre konstruksjoner, og dermed er mindre 'skadelig'.

maverick skrev:

Litt av poenget med Dali sin filosofi er at refleksen fra sideveggen har mer lik power-respons som direktelyden enn den har i mange andre konstruksjoner, og dermed er mindre 'skadelig'.

Klikk for å utvide...

Problemet er at det forutsetter en jevn impedans i veggen VS. frekvens. Hvem har det?

Jeg er helt med på ideen. Det er mange som prioriterer i denne retning. Tror Earl Geddes, kanskje er den fremste forskjemperen.

maverick skrev:

Litt av poenget med Dali sin filosofi er at refleksen fra sideveggen har mer lik power-respons som direktelyden enn den har i mange andre konstruksjoner, og dermed er mindre 'skadelig'.

Klikk for å utvide...

Mulig Dali har dette som mål, men klarer de det i praksis? Kan noen hjelpe meg i retning dokumentasjon på dette? Jeg har eid flere typer Dali-høyttalere og kan ikke si at jeg har erfart at de har jevnere powerrespons enn andre høyttalere jeg har testet. (Men jeg har ikke målt). De er ialefall underlegne cd-horna jeg har testet, men det skulle da bare mangle.

Det er vel ikke snakk om en spesielt mye jevnere powerrespons, men kanskje snarere at den optimaliserte frekvensgangen ikke er on axis men en smule off axis. De bruker jo ganske tradisjonelle diskantsystemer uten slike egenskaper som for eksempel CD-horn.

Forøvrig er jo Dali langt fra alene om denne tankegangen. I prinsippet kan man si at det jevner ut powerresponsen en smule siden de frekvensene som sprer mest dempes mer enn de som sprer minst, men spredningsmønsteret blir ikke særlig mye mer homogent siden man bare flytter avvikene til andre vinkler.

De frekvensene som påvirkes mest er de over 10kHz. Det betyr at dette har ganske mye å si for opplevelsen av rom og luft.