P
Parelius
Gjest
Hvordan er nå vårt forhold til vitenskapelighet (her forstått som en metodisk - rasjonell - tilnærming til hva som er et mulig faktum). Er det slik at vi bare har tiltro til den når den bekrefter våre allerede etablerte meninger eller omtaler ting som ikke angår oss noe særlig, eller er det slik at vi også anser den som en instans som får oss til å endre våre meninger fordi den viser at det vi tror er riktig ikke nødvendigvis er det riktige, og slik kan endre vår overbevisning om hva som er «faktum»? Og gjelder det samme når det kommer til lyd, eller er lyd noe helt hinsides metodisk tilnærming? Svaralternativene angår ikke om noe er bedre eller dårligere (hva vi liker), men ene og alene om vi kan erkjenne forskjeller. Altså ikke et spørsmål om smak og behag!