V
vredensgnag
Gjest
I går startet jeg en tråd om værets mulige innvirkning på lytting til anlegget.
Været gir topp lytteforhold! - http://www.hifisentralen.no/forum/index.php?topic=35449.0
I dag tenkte jeg å gå gjennom teorien, se på noen mulige feilkilder, og ev. også på hva som måtte styrke antagelsen.
Det er sikkert ikke av veien å lese den opprinnelige tråden, men kort fortalt er teorien som følger.
VÆRTEORIEN
Luft er det medium som lydbølgene vi lytter til forplanter seg i. (Det finnes andre medier, men la oss holde oss til luften vi lever i og puster.)
Luft er en gass, bestående av ulike grunnstoffer og molekyler. Som gass er den underlagt påvirkning fra mekaniske moment som trykk og varme - luft reagerer på forutsigelig vis når slikt skjer, ved at dens tetthet endrer seg. Luft kan også bære fuktighet, og dette vil ytterligere påvirke hvor "tung" en volumenhet med luft er - der den er tyngre ved høy fuktighet, og lettere når luften er "tørr."
Teorien påstår at lytteforholdene vil variere alt etter hvordan luftens tetthet varierer, pga slik ytre påvirkning, og at det derfor kan lønne seg å følge med på været, siden dette konstant påvirker luftens tetthet.
TO OBSERVASJONER:
1. La oss begynne med å vurdere hvorvidt tetthet av gassen har noe for seg, i forhold til lydbølger. Et velkjent eksempel er hva som skjer når vi innånder helium og forsøker å synge. Her lytter Rolando Villazon til Lionel Ritchie som synger "Hello," med helium i lungene.
Stemmebåndenes vibrasjoner sender lydbølger gjennom luften. Stemmebåndene beveger seg, og får luftmolekylene til å bevege seg. Hastigheten på vibrasjonene avgjør frekvensen, og denne hastigheten avhenger av hvor stramme stemmebåndene er, og hva slags medium de beveger seg i.
Helium er lettere enn luft - det har en langt lavere gasstetthet, og følgelig møter stemmebåndene mindre motstand, de vibrerer hurtigere, og Lionel Ritchie får en lysere stemme.
Mao - når gasstettheten går ned, kan tonefrekvensen (pitch) gå opp. Tilsvarende kan tonefrekvensen gå ned dersom gasstettheten øker.
2. Temperatur kan også påvirke gasstettheten. I linken der Værteorien først ble presentert viste jeg til plast bensinkanner som enten buler ut eller er presset sammen, fordi lufttrykket har endret seg, pga temperaturendringer, eller en kombinasjon av disse.
En varmluftballong laget av silkepapir demonstrerer prinsippet. Ballongen stiger ikke fordi luften er blitt varmere, men fordi gasstettheten er blitt mindre. Luftmolekylene er blitt utvidet av varmen, dette gjør at det er plass til færre molekyler pr volumenhet inne i hylsen, sammenlignet med luften rundt hylsen. Dermed er luften inne i hylsen blitt lettere, og på et tidspunkt er den blitt så lett at den er i stand til å løfte ballongen. Det at den tar med seg en varmekilde gjør at man kan fortsette å varme opp luft, dvs minske gasstettheten, og derfor stiger ballongen høyt til værs.
I eksempel 1 og 2 har vi sett at luftens tetthet kan påvirkes med varme, og at luftens tetthet har innvirkning på lyd.
Som en grunnregel, når luft varmes opp reduseres gasstettheten, luften blir lettere, den får mer av egenskapene helium har, det blir enklere å få noe til å vibrere i slik luft, og tonefrekvensen blir høyere; når luften kjøles ned økes tettheten, og den gir mer motstand mot element som søker å vibrere, noe som gir en dypere lyd.
Så det ser ikke helt ille ut i forhold til Værteorien.
Spørsmålet er nå om de mindre effektene vi har å gjøre med i en lyttesituasjon er slik at vi kan registrere dem, for helium og varmluftballonger er ganske ekstreme eksempler. Vi må selvsagt også spørre om det er andre årsaker til at vi mener å oppleve variasjon i lydkvaliteten, alt etter været.
VÆREFFEKTENE SOM PÅVIRKER LYTTING ER VARME, TRYKK OG FUKTIGHET
(I neste innlegg skal vi se hvordan feil tendens i disse faktorene regelrett ødelegger høyttalere.)
Vi har nå sett at luftens tetthet kan påvirke tonefrekvenser, fordi luften blir lettere (høyere frekvens) eller tyngre (lavere frekvens).
Dette har selvsagt relevans for høyttalerelementer, som kan få for lite motstand når luften er lett, og for den saks skyld for stor motstand når luften er tung; men det kan også påvirke våre sanseorganer for lyd, som er finstemte for små trykkvariasjoner. Når gassen er lett får vi for liten påvirkning, når gassen er tung får vi for stor påvirkning.
Heldigvis er menneskekroppens sanser ekstremt adaptive, og vi vet fra utallige eksperimenter at hørselssansen tilpasser seg slik øyet tilpasser seg til lysstyrke. Men anlegget er ikke adaptivt på samme måte, det er en konstant i denne sammenhengen (om vi låser effekt på forsterker).
Uansett, atmosfærisk trykk (det vi måler med et barometer) kan påvirke luftens tetthet når det går fra lavtrykk til høytrykk og tilbake; temperatur har vi sett kan gjøre det samme; og når det tilføres fuktighet til luften, så øker også dens vekt.
Ofte vil disse faktorene motvirke hverandre slik at effekten relativt forblir den samme, og ved noen tilfeller vil de samvirke slik at effekten forsterkes.
Skal vi kunne tro på Værteorien, må den best kunne konstateres i sistnevnte tilfelle, når faktorene gir innbyrdes forsterkning.
Akkurat nå er vi inne i en periode med relativt høyt atmosfærisk trykk (høytrykk), relativt høy luftfuktighet (Meteorologisk institutt kaller dette ettermiddagsbygetiden), og ganske lav temperatur (fordi det er skyer som sperrer for solen.) Alle tre faktorer bidrar til å bygge opp gasstettheten i luften utenfor husene våre.
Og vi vet at høytrykk/lavtrykk og fuktighet kan registreres innendørs. Det siste kan vi gjøre noe med, men å skulle unngå effekten av høytrykk og lavtrykk er dyrt.
(Er du langrennsløper kan du bygge deg et lavtrykkskammer, for å simulere effekten av å være oppe i høyden, men det er nok å sove i et telt der oksygeninnholdet er redusert, siden det er lavere oksygeninnhold kroppen kompenserer for ved høydeopphold, og ikke trykkforskjellen.)
De fleste av oss har ikke råd eller tålmodighet for trykkammer, og bryr oss heller ikke med å regulere fuktigheten. I tillegg anses det som positivt for hud, hår og slimhinner med relativt høy fuktighet, så det vi opplever på denne tiden av året er ideelt.
Temperatur kan vi regulere, og mange av oss bor i hus der dette skjer automatisk. I forhold til ideell gasstetthet, kan det godt være at vi bør vurdere å sette ned temperaturen i lytterommet, om det er mulig. 16-18 grader er et godt temperaturleie om vi ønsker at temperaturen skal gjøre sitt for at gasstettheten skal øke i rommet.
Så for å oppsummere - vil vi unngå at høyttalermembranene skal få for lite motstand (og lyde flisete), og heller oppnå at luftbølgene skal treffe oss med vekt, så forsøker vi å lytte når det er størst mulig gasstetthet. Høytrykk/lavtrykk kan vi ikke gjøre noe med, men er det tørt kan vi bruke luftfukter, og er termostaten satt for høyt kan den settes ned (eller lytterommet legges i kjelleren, så det forblir kjølig gjennom den varme sommeren.)
Her er en liten film om lufttrykk og hva dette har for effekt i ulike sammenhenger. Dette for å demonstrere at det er overraskende sterke krefter vi har å gjøre med.
I neste innlegg skal jeg skrive litt om mulige feilkilder, og andre mulige årsaker til at vi hører bedre/dårligere under disse værvariasjonene.
Du er selvsagt velkommen til å komme med egne erfaringer og observasjoner!
Været gir topp lytteforhold! - http://www.hifisentralen.no/forum/index.php?topic=35449.0
I dag tenkte jeg å gå gjennom teorien, se på noen mulige feilkilder, og ev. også på hva som måtte styrke antagelsen.
Det er sikkert ikke av veien å lese den opprinnelige tråden, men kort fortalt er teorien som følger.
VÆRTEORIEN
Luft er det medium som lydbølgene vi lytter til forplanter seg i. (Det finnes andre medier, men la oss holde oss til luften vi lever i og puster.)
Luft er en gass, bestående av ulike grunnstoffer og molekyler. Som gass er den underlagt påvirkning fra mekaniske moment som trykk og varme - luft reagerer på forutsigelig vis når slikt skjer, ved at dens tetthet endrer seg. Luft kan også bære fuktighet, og dette vil ytterligere påvirke hvor "tung" en volumenhet med luft er - der den er tyngre ved høy fuktighet, og lettere når luften er "tørr."
Teorien påstår at lytteforholdene vil variere alt etter hvordan luftens tetthet varierer, pga slik ytre påvirkning, og at det derfor kan lønne seg å følge med på været, siden dette konstant påvirker luftens tetthet.
TO OBSERVASJONER:
1. La oss begynne med å vurdere hvorvidt tetthet av gassen har noe for seg, i forhold til lydbølger. Et velkjent eksempel er hva som skjer når vi innånder helium og forsøker å synge. Her lytter Rolando Villazon til Lionel Ritchie som synger "Hello," med helium i lungene.
Stemmebåndenes vibrasjoner sender lydbølger gjennom luften. Stemmebåndene beveger seg, og får luftmolekylene til å bevege seg. Hastigheten på vibrasjonene avgjør frekvensen, og denne hastigheten avhenger av hvor stramme stemmebåndene er, og hva slags medium de beveger seg i.
Helium er lettere enn luft - det har en langt lavere gasstetthet, og følgelig møter stemmebåndene mindre motstand, de vibrerer hurtigere, og Lionel Ritchie får en lysere stemme.
Mao - når gasstettheten går ned, kan tonefrekvensen (pitch) gå opp. Tilsvarende kan tonefrekvensen gå ned dersom gasstettheten øker.
2. Temperatur kan også påvirke gasstettheten. I linken der Værteorien først ble presentert viste jeg til plast bensinkanner som enten buler ut eller er presset sammen, fordi lufttrykket har endret seg, pga temperaturendringer, eller en kombinasjon av disse.
En varmluftballong laget av silkepapir demonstrerer prinsippet. Ballongen stiger ikke fordi luften er blitt varmere, men fordi gasstettheten er blitt mindre. Luftmolekylene er blitt utvidet av varmen, dette gjør at det er plass til færre molekyler pr volumenhet inne i hylsen, sammenlignet med luften rundt hylsen. Dermed er luften inne i hylsen blitt lettere, og på et tidspunkt er den blitt så lett at den er i stand til å løfte ballongen. Det at den tar med seg en varmekilde gjør at man kan fortsette å varme opp luft, dvs minske gasstettheten, og derfor stiger ballongen høyt til værs.
I eksempel 1 og 2 har vi sett at luftens tetthet kan påvirkes med varme, og at luftens tetthet har innvirkning på lyd.
Som en grunnregel, når luft varmes opp reduseres gasstettheten, luften blir lettere, den får mer av egenskapene helium har, det blir enklere å få noe til å vibrere i slik luft, og tonefrekvensen blir høyere; når luften kjøles ned økes tettheten, og den gir mer motstand mot element som søker å vibrere, noe som gir en dypere lyd.
Så det ser ikke helt ille ut i forhold til Værteorien.
Spørsmålet er nå om de mindre effektene vi har å gjøre med i en lyttesituasjon er slik at vi kan registrere dem, for helium og varmluftballonger er ganske ekstreme eksempler. Vi må selvsagt også spørre om det er andre årsaker til at vi mener å oppleve variasjon i lydkvaliteten, alt etter været.
VÆREFFEKTENE SOM PÅVIRKER LYTTING ER VARME, TRYKK OG FUKTIGHET
(I neste innlegg skal vi se hvordan feil tendens i disse faktorene regelrett ødelegger høyttalere.)
Vi har nå sett at luftens tetthet kan påvirke tonefrekvenser, fordi luften blir lettere (høyere frekvens) eller tyngre (lavere frekvens).
Dette har selvsagt relevans for høyttalerelementer, som kan få for lite motstand når luften er lett, og for den saks skyld for stor motstand når luften er tung; men det kan også påvirke våre sanseorganer for lyd, som er finstemte for små trykkvariasjoner. Når gassen er lett får vi for liten påvirkning, når gassen er tung får vi for stor påvirkning.
Heldigvis er menneskekroppens sanser ekstremt adaptive, og vi vet fra utallige eksperimenter at hørselssansen tilpasser seg slik øyet tilpasser seg til lysstyrke. Men anlegget er ikke adaptivt på samme måte, det er en konstant i denne sammenhengen (om vi låser effekt på forsterker).
Uansett, atmosfærisk trykk (det vi måler med et barometer) kan påvirke luftens tetthet når det går fra lavtrykk til høytrykk og tilbake; temperatur har vi sett kan gjøre det samme; og når det tilføres fuktighet til luften, så øker også dens vekt.
Ofte vil disse faktorene motvirke hverandre slik at effekten relativt forblir den samme, og ved noen tilfeller vil de samvirke slik at effekten forsterkes.
Skal vi kunne tro på Værteorien, må den best kunne konstateres i sistnevnte tilfelle, når faktorene gir innbyrdes forsterkning.
Akkurat nå er vi inne i en periode med relativt høyt atmosfærisk trykk (høytrykk), relativt høy luftfuktighet (Meteorologisk institutt kaller dette ettermiddagsbygetiden), og ganske lav temperatur (fordi det er skyer som sperrer for solen.) Alle tre faktorer bidrar til å bygge opp gasstettheten i luften utenfor husene våre.
Og vi vet at høytrykk/lavtrykk og fuktighet kan registreres innendørs. Det siste kan vi gjøre noe med, men å skulle unngå effekten av høytrykk og lavtrykk er dyrt.
(Er du langrennsløper kan du bygge deg et lavtrykkskammer, for å simulere effekten av å være oppe i høyden, men det er nok å sove i et telt der oksygeninnholdet er redusert, siden det er lavere oksygeninnhold kroppen kompenserer for ved høydeopphold, og ikke trykkforskjellen.)
De fleste av oss har ikke råd eller tålmodighet for trykkammer, og bryr oss heller ikke med å regulere fuktigheten. I tillegg anses det som positivt for hud, hår og slimhinner med relativt høy fuktighet, så det vi opplever på denne tiden av året er ideelt.
Temperatur kan vi regulere, og mange av oss bor i hus der dette skjer automatisk. I forhold til ideell gasstetthet, kan det godt være at vi bør vurdere å sette ned temperaturen i lytterommet, om det er mulig. 16-18 grader er et godt temperaturleie om vi ønsker at temperaturen skal gjøre sitt for at gasstettheten skal øke i rommet.
Så for å oppsummere - vil vi unngå at høyttalermembranene skal få for lite motstand (og lyde flisete), og heller oppnå at luftbølgene skal treffe oss med vekt, så forsøker vi å lytte når det er størst mulig gasstetthet. Høytrykk/lavtrykk kan vi ikke gjøre noe med, men er det tørt kan vi bruke luftfukter, og er termostaten satt for høyt kan den settes ned (eller lytterommet legges i kjelleren, så det forblir kjølig gjennom den varme sommeren.)
Her er en liten film om lufttrykk og hva dette har for effekt i ulike sammenhenger. Dette for å demonstrere at det er overraskende sterke krefter vi har å gjøre med.
I neste innlegg skal jeg skrive litt om mulige feilkilder, og andre mulige årsaker til at vi hører bedre/dårligere under disse værvariasjonene.
Du er selvsagt velkommen til å komme med egne erfaringer og observasjoner!
)
