Lytte til "tonen"

Steinar O · 26.03.2009

I min streben etter god lyd i rommet fikk jeg det mest geniale tips.....lytt til tonen.

Det begynner å gå opp for meg hva det begrepet egentlig innebærer og det etter å ha lyttet til Beethoovens 6. symfoni, Don Giovanni mm gjennom Ipod og hodetelefoner de siste 2 dagene.

Jeg vil bort fra hifi og hifibegreper og lytte til musikk. Lytte til tonen faller så til de grader i smak i den sammenheng.
Denne skal jeg bære med meg videre og håper nå at musikkanlegget skal finne tonen og gi meg musikkopplevelser på en mest mulig naturlig måte.

Jeg er redd det tar tid å flytte sine lyttebegreper fra lyd/ lyder og til tonen og musikk.

Kryptisk?

MaKi · 26.03.2009

Det overraskende er at det tar ikke så sabla lang tid etter man først har oppdaget det. Det gamle uttrykket gjelder fortsatt: swinger det, så swinger det. Selv om hifi-parameterne som bredde osv tilsynelatende er "feil".

God 50-talls jazz også synes jeg er topp for å finne "tonen". Man bare hører det simpelthen når ståbassen har den rette schwungen.

tweakMan · 26.03.2009

;D Oh yeah, der er tonen vøtt!

Når de sang den kvelden, så vil jeg si de fant tonen esse! Som det svinger av den låta!!! Og i allefall den kvelden!!!

mvh

Ulf-B · 26.03.2009

Artig måte å si det på - lytte til tonen. Tror jeg kjenner meg igjen her. I alle år jeg hatt "uvanen" at jeg aldri har brydd meg om å sitte i sweet-spot for å høre på musikk og kanskje det er dette som gjør at jeg lettere tyr til tonen. Klangen. Når musikken trosser alle akustiske motbakker og likevel fenger og svinger. I skrivende stund spiller anlegget musikk i rommet ved siden av men musikken er her like fullt. Det svinger skikkelig selv på et moderat nivå for anledningen. Må jobbe litt også, må vite.

Det hender ikke så sjelden at jeg blir invitert til lytteseanser og sitter og lytter til de flotteste anlegg, men hva skjer? Jo jeg dyttes resolutt ned i en stol, med beskjed om sitt stille akkurat her det er her det låter best! Rene stressopplegget. Med ørene på stilk forsvinner tonen, og tilbake står bare lydene. Piano tydelig til venstre og gitar - eller hva det nå er like tydelig til høyre. Men det svinger ikke. I verste fall finner verten det for godt å skifte kabel eller endre på en eller annen innstilling hvorpå han spør Nå hører du hvordan pianoet eller gitaren flytter seg frem/tilbake/mot høyre/mot venstre (stryk det som ikke passer)? Det blir ikke noe tone av slikt bare stress.

MaKi · 26.03.2009

Det er fristende å vise til Vidar P sin eminente tråd om emnet, nemlig "Kvalitativ kontra kvantitativ lytting", eller noe slikt. Ett manifest som skiller klinten fra hveten, og som tvinger leseren til å bevisstgjøre seg selv og sine lytte(u)vaner.

utgatt60135 · 26.03.2009

Steinar O skrev:
Jeg vil bort fra hifi og hifibegreper og lytte til musikk.

For meg dreier HiFi seg om å lytte på musikk som er troverdig gjengitt. HiFi begreper er musikk som nytes uten å tenke HiFi. Vi trenger begrepene for å beskrive lydopplevelsene noen ganger.

Birdman · 26.03.2009

På meg virker det som om folk tolker temaet i tråden ulikt. På den ene siden snakkes det om at "tonen" skal være naturtro/troverdig. På den annen side snakker noen om at det ikke spiller så stor rolle bare det svinger. Kunne vært interessant om trådstarter kunne presisere hvilken retning han heller mot. Jeg forstår det som han heller mot det siste.

Interessant også det Ulf-B sier. Jeg har selvfølgelig en sweetspot. Mye av tiden i kjelleren bruker jeg allikevel ved biljardbordet. Lyden blir kanskje litt dårligere, men musikken er den samme, og opplevelsen av musikken blir ihvertfall ikke dårligere. Kan bli litt kjedelig i lengden å bare sitte å stirre på anlegget mens man venter på Nirvana (ikke grønsj-gruppa).

Mvh. Birdman

utgatt60135 · 26.03.2009

Steinar O skrev:
Dette har for meg rett og slett med å finne musikken og tonen, det naturlige som formidles fra musikerne, instrumentene og orkesteret, ikke fra anlegget som sådan.

Det er vel tankene du prøver å styre. At du har funnet et verktøy som fungerer for deg er jo flott. Jeg blir bare forundret når noen setter opp en slags motsetning mellom Hifi og musikk. Akkurat som det skulle være noen ulempe å høre så naturtro musikk som mulig.

ottone · 26.03.2009

"....å finne anleggets klang i rommet"
Der er essensen syns jeg. Begrepet klang er for lite framme i hifi-kretser syns jeg.

Lyd er lyd, klang er lyden av musikk og liv.
Lytte etter klang og pleie den gjennom lengre tid, det er viktig for mange musikere.

Kabeldragern · 26.03.2009

Forstår ikke det med "tonen". Det er sikkert bare meg...

Jeg bruker begrepet "formidle" i stedet for "tonen". Kanskje noe av samme sak?
For meg er anleggets evne til å formidle musikernes budskap i form av følelsesmessige engasjement det viktigste. Å bli involvert i musikken, om det er dirigentens grep, musikernes følelser gjennom instrumentene eller lydprodusentens lydbildemix; dette må sitte altså! (Her svikter mange anlegg, hovedsaklig pga mismatch av utstyr).

Dette lytter jeg etter...

Back_Door · 26.03.2009

Ulf-B skrev:
Artig måte å si det på - lytte til tonen. Tror jeg kjenner meg igjen her. I alle år jeg hatt "uvanen" at jeg aldri har brydd meg om å sitte i sweet-spot for å høre på musikk og kanskje det er dette som gjør at jeg lettere tyr til tonen. Klangen. Når musikken trosser alle akustiske motbakker og likevel fenger og svinger. I skrivende stund spiller anlegget musikk i rommet ved siden av men musikken er her like fullt. Det svinger skikkelig selv på et moderat nivå for anledningen. Må jobbe litt også, må vite.

Det hender ikke så sjelden at jeg blir invitert til lytteseanser og sitter og lytter til de flotteste anlegg, men hva skjer? Jo jeg dyttes resolutt ned i en stol, med beskjed om sitt stille akkurat her det er her det låter best! Rene stressopplegget. Med ørene på stilk forsvinner tonen, og tilbake står bare lydene. Piano tydelig til venstre og gitar - eller hva det nå er like tydelig til høyre. Men det svinger ikke. I verste fall finner verten det for godt å skifte kabel eller endre på en eller annen innstilling hvorpå han spør Nå hører du hvordan pianoet eller gitaren flytter seg frem/tilbake/mot høyre/mot venstre (stryk det som ikke passer)? Det blir ikke noe tone av slikt bare stress.

Gode poenger!
Lydfokus kan utvilsomt drepe musikkglede. Jeg satte i gang en tråd om dette for en tid siden: http://www.hifisentralen.no/forum/index.php?topic=27571.0

utgatt60135 · 26.03.2009

Kabeldragern skrev:
For meg er anleggets evne til å formidle musikernes budskap i form av følelsesmessige engasjement det viktigste.

Enig i at det musikalske uttrykket er det sentrale, men det får jeg med meg med Ipod og med rimelig utstyr. Og fra badet og soverommet en gang og noen hjørner unna.

Så hva lytter jeg etter?

Tonene? Ja.
Klangene? Ja.
Harmoniene? Ja.
Klangfargene til hvert instrument? Ja.
Lydscenen? Ja.
Rytmene? Ja.
Bassgangen? Ja.
Utklingningene fra triangler og bekkener? Ja.
Hifi parametre? Ja, det er jo musikken/lydbildet.
Er Lydbildet (soundstage) viktig for musikkopplevelsen? Nei, egentlig ikke.
Er det en ulempe med tydelig soundstage? Nei, det er en fordel.
Er det en ulempe å tenke ofte; "jøss, den låter bra" eller; "fyda den låter ikke bra"? Ja, absolutt. Det bør helst adskilles til testing av utstyr.
Er det unaturlig at tanker om hvordan det låter dukker opp noen ganger? Nei.
Lytter jeg til helheten?Ja!!!

HCS · 27.03.2009

Artig tråd...Besynderlig at ikke den menneskelige stemme er trukket mer frem, mens enkelte fremholder sin brukeregenskaper av et instrument...Vel og bra det, men det er i den menneskelige stemme jeg oftest finner de nyansene som gjør at musikk enten er magisk, eller mindre intr... Om enn kan like mange akkorder somAlf prøysen på gitar så er det ikke sagr at en kan skrive gode viser for det, langt mindre synge de..IMHO osv osv... 8)

Tufs · 27.03.2009

Lytte til tonen er vel mantraet til Linn. Hvis jeg har forstått det riktig er Linns poeng at utstyr kan måles på hvor lett det er å følge melodien til et instrument (for eksempel en gitar) eller vokalen i ditt eget hode. Jeg deltok på Kontrapunkts Linn DS kundekveld forleden og representanten fra Linn var veldig opptatt av om vi for eksempel syntes det var enklere å høre hvor mange gitarer det var som spilte når han byttet fra en DS spiller til en annen eller om vi trampet takten i større grad eller mindre grad ettersom vi hørte på ulike spillere.

Linns forklaring på den såkalte "tune Dem" metoden.

http://www.linn.co.uk/how_to_judge_a_system

Personlig tror jeg dette har noe for seg, men mener vel ikke at det er det eneste saliggjørende.

Ulf-B · 27.03.2009

HCS skrev:
Artig tråd...Besynderlig at ikke den menneskelige stemme er trukket mer frem, mens enkelte fremholder sin brukeregenskaper av et instrument...Vel og bra det, men det er i den menneskelige stemme jeg oftest finner de nyansene som gjør at musikk enten er magisk, eller mindre intr... Om enn kan like mange akkorder somAlf prøysen på gitar så er det ikke sagr at en kan skrive gode viser for det, langt mindre synge de..IMHO osv osv... 8)

Stemmer, ja vi glemte visst stemmer! Bare for å høre litt stemme mens jeg skriver dette, satte jeg på litt Maria Callas og skrudde opp volumet littLang pause.Blir helt betatt av nærmest å kunne sitte og kikke ned på stemmebåndene hennes det er ganske rått. Da krysser jeg av på mitt anlegg nr. 3 også: intet å utsette nyt musikken! - her var det lag på lag med følelser, gitt.

trex · 27.03.2009

Et lite kontrollspørsmål her. Som man er opptatt av når man mikser ned låter.....

Legger dere merke til om trommisen er panorert "riktig" altså slik han sitter på scenen, fra høyre mot venstre, eller om det er panorert slik han egentig sitter i studio, fra venstre mot høyre?

Tar ikke høyde for kjevhendte trommiser her..........

Eller driter dere i det ;D

Ulf-B · 27.03.2009

Slikt som dette bryr jeg meg overhode ikke noe om. Om trommisen - kjevhendt eller retthendt - sitter til venstre eller til høyre eller hvor pokker han gjemmer seg - couldn't care less. Han kan gjerne sitt bak meg hvis han har lyst - bare han trommer bra. Samme med gitarister og syngedamer. Er det så nøye med at syngedamen må stå midt ute på gulvet? For meg er dette bare forstyrende momenter - for meg er det viktigste at musikken griper tak på en eller annen måte. Følesesmessig, rytmisk - at det ikke bare er en teknisk øvelse, men at det SKJER noe.

HCS · 27.03.2009

Ulf-B skrev:
HCS skrev:

Artig tråd...Besynderlig at ikke den menneskelige stemme er trukket mer frem, mens enkelte fremholder sin brukeregenskaper av et instrument...Vel og bra det, men det er i den menneskelige stemme jeg oftest finner de nyansene som gjør at musikk enten er magisk, eller mindre intr... Om enn kan like mange akkorder somAlf prøysen på gitar så er det ikke sagr at en kan skrive gode viser for det, langt mindre synge de..IMHO osv osv... 8)

Klikk for å utvide...

Stemmer, ja vi glemte visst stemmer! Bare for å høre litt stemme mens jeg skriver dette, satte jeg på litt Maria Callas og skrudde opp volumet littLang pause.Blir helt betatt av nærmest å kunne sitte og kikke ned på stemmebåndene hennes det er ganske rått. Da krysser jeg av på mitt anlegg nr. 3 også: intet å utsette nyt musikken! - her var det lag på lag med følelser, gitt.

Høres ut som om du har et meget trivelig anlegg nr3 Ulf

. Måtte smile for meg selv når det var så mye smøreri her ang instrumenter i det vide og det brede uten å nevne stemmer. Det er vel slik en får bekrefta at en er en hi-fi nerd

.

Lille_Adam · 27.03.2009

Ulf-B skrev:
Slikt som dette bryr jeg meg overhode ikke noe om. Om trommisen - kjevhendt eller retthendt - sitter til venstre eller til høyre eller hvor pokker han gjemmer seg - couldn't care less. Han kan gjerne sitt bak meg hvis han har lyst - bare han trommer bra. Samme med gitarister og syngedamer. Er det så nøye med at syngedamen må stå midt ute på gulvet? For meg er dette bare forstyrende momenter - for meg er det viktigste at musikken griper tak på en eller annen måte. Følesesmessig, rytmisk - at det ikke bare er en teknisk øvelse, men at det SKJER noe.

Innertier.

utgatt60135 · 27.03.2009

Ulf-B skrev:
Om trommisen - kjevhendt eller retthendt - sitter til venstre eller til høyre eller hvor pokker han gjemmer seg - couldn't care less.

Bare han ikke sitter mellom beina på vokalisten, for da blir jeg forstyrret

. Noen plater er mikset slik at plasseringene ikke er praktisk mulige.

Ulf-B · 28.03.2009

I går gjenoppdaget jeg at ML'en min har en monoknapp - så i går kveld stålsatte jeg meg og kjørte en kveldsseanse med musikk i mono. Ganske uvant i starten - må bare si det som det er - men etterhvert kom det seg. Det var i hvert fall ingen trommiser mellom bena på vokalistene eller andre lignende forstyrrelser. Det lydmessige panoramaet som males opp i stereo, var naturligvis totalt fraværende. Men "tonen" var der. "Tonen" og ikke noe annet - og nettopp det gjorde at "tonen" kom så ekstra tydelig frem. Det er mulig at det var kvelden som gjorde det. Eller rødvinen. Men det var helt tydelig at det skjedde ett eller annet som rettet oppmerksomheten mot det som VAR der, fremfor det som ikke var der.

musicus · 28.03.2009

Ulf-B skrev:
- for meg er det viktigste at musikken griper tak på en eller annen måte. Følesesmessig, rytmisk - at det ikke bare er en teknisk øvelse, men at det SKJER noe.

Yes!! ;D

mvh

trex · 28.03.2009

Makan!

Her sitter det teknikere å gjør seg flid over hele verden.

Og så gir dere blanke!

;D

Men tror nok dere hadde hørt det om man IKKE gjorde det..........

Ulf-B · 28.03.2009

"Gjør seg flid over hele verden" - det var kanskje å ta veldig hardt i? Det finnes utvilsomt en og annen riktig dårlig innspilling - i det minste har jeg et par slike i samlingen min - men bevares: det er mye bra, ja.

Så en uforbeholden takk til allle teknikere som gjør seg flid over hele verden - deres innsats er helt nødvendig. Men det koker likevel ned til "tonen" - som jeg blir mer og mer overbevist om at det er noe musikerne driver med. Det udefinerbare som bare ER der, og som fanger oppmerksomheten og følelsene.

I skrivende stund sitter jeg med musikken halvveis bak meg - altså akustisk og hifimessig helt på trynet - men Dave Brubeck får det likevel til å svinge og fanger oppmerkosmheten for anledningen. Som Robert Johnson gjorde det i går kveld under min tidligere omtalte mono-seanse - med sine nokså enkle og ikke helt hifi-messige innspillinger fra 1930-tallet. God musikk trenger helt opplagt teknologi - både under plateproduksjonen og under avspillingen - et godt utgangspunkt skader aldri. Likevel: jeg begynner faktisk å lure litt, jeg, om det ikke er utøverne og musikken det kommer an på når det kommer til stykket.

trex · 28.03.2009

Og du har helt rett. Det er vel ofte også grunnen til at ikke hvert eneste opptak er perfekt, det at man velger et opptak med nerve og "tone" fremfor et med perfekt lyd.

Ofte første/test opptak som ikke er helt perfekte, men som har dette udefinerbare som gjør det overlegent de andre og kanskje mer teknisk perfekte opptakene.

De fleste teknikere/produsent ville velge perfekt "performance" fremfor perfekt lyd.
Noen ganger er man så heldig at det faller sammen.

Lytte til "tonen"

Steinar O

Gjest

Hi-Fi freak

Hi-Fi freak

Hi-Fi freak

Hi-Fi freak

utgatt60135

Gjest

Hi-Fi freak

utgatt60135

Gjest

Æresmedlem

Hi-Fi freak

Back_Door

Gjest

utgatt60135

Gjest

En vanlig fyr fra bygda..

Medlem

Hi-Fi freak

Overivrig entusiast

Hi-Fi freak

En vanlig fyr fra bygda..

Hi-Fi freak

utgatt60135

Gjest

Hi-Fi freak

musicus

Gjest

Overivrig entusiast

Hi-Fi freak

Overivrig entusiast