Jeg vant en mill kroner i dag. 8) Dessverre har jeg felleseie med taperen, som var min kone. Det blir nok alvorlig inflasjon på trivialiteter i heimen de neste ukene. Eller skal jeg si dagene: Pusse tenner på mistebarnet: 50.000 NOK. Tømme oppvaskmaskinen: 100.000 NOK. Bære ut søpla: 150.000 Nok. Vi er vel ajour i løpet av helgen tenker jeg.
Det var når rulleteksten på en barnefilm kom. Og en låt jeg ikke har hørt før. Jeg sa: "Det der høres ut som Peter Gabriel". Hun var skråsikker på at det ikke var han. Jeg sa selvsagt: "Er du sikker?" Og så brukte vi et par verselinjer til å sette veddemålet. Jeg synes jeg spilte mine kort bra med: "Siden du er så skråsikker så kan du vel sette 1 million mot min ene krone." (Smart. Men også feigt. Jeg innrømmer det). Men til poenget:
Så gikk vokalisten opp en oktav - og da ble jeg nesten 100% sikker. Det måtte være Peter. Og: studioet der de spilte in SO, lydingeniøren som satt bak spakene den gangen, de samme monitorene og mikrofonene - samme miksepulten - samme innspillingene. Alt var likt. Bortsett fra musikken. Akkurat den samme stemmen som man finner på SO.
Og det var altså Peter Gabriel. Sånt får en jo til å tenke på hva som er målbart vs hva som er hørbart. For jeg tror det ville være vanskelig å måle seg fram til at det var den samme vokalisten her som på SO. Jegtviler på at det lar seg gjøre å måle & beskrive stemmen til Peter Gabriel på en like presis måte basert på målinger som jeg klarer å kjenne den igjen. Og jeg er ikke den eneste som hører forskjell på Peter G og Phil C.
Impulsresponser forstår jeg meg etterhvert godt på. Men det er jo enkle saker i forhold til dette. Alt som har med målbar hifi ytelse er egentlig det. Men hvordan vi kan kjenne igjen en stemme - selv om den synger nye sanger - selv om den synger i ulike oktaver osv? Ser man det an fra erfaringssiden så er det jo opplagt. Det er lett å kjenne igjen noen man har hørt før. Ser man det fra målesiden så får man et forklaringsproblem. Tror jeg.
Alt fanges opp av mikrofonen. Det er jo derfor det ligger på DVD-en eller CD-en og kommer ut av høyttalerne. Så det er ikke det at det ikke er målbart. Men det er det å sette sammen all denne informasjonen til en særpreget stemme - og så gjenkjenne denne på tvers av melodiføringer og over flere ti-år. Det er ganske spesielt synes jeg. Eller helt trivielt. Avhengig av hvilken synsvinkel jeg ser det fra. Så - når vi er så suverene til å syntetisere masse detaljer til en helhet når det gjelder stemmer - og helt sikkert instrumenter og musikalske tolkninger og diverse musikalske nyanser - og når det er like klart at disse nyansene ligger i CD-en eller DVD-en. Så lurer jeg jo på: Er det slik at vi klarer å måle mer enn vi kan høre? Og at vi kanskje klarer å høre mer enn vi klarer å hente ut av måleresultatene?
Kjør debatt!
Det var når rulleteksten på en barnefilm kom. Og en låt jeg ikke har hørt før. Jeg sa: "Det der høres ut som Peter Gabriel". Hun var skråsikker på at det ikke var han. Jeg sa selvsagt: "Er du sikker?" Og så brukte vi et par verselinjer til å sette veddemålet. Jeg synes jeg spilte mine kort bra med: "Siden du er så skråsikker så kan du vel sette 1 million mot min ene krone." (Smart. Men også feigt. Jeg innrømmer det). Men til poenget:
Så gikk vokalisten opp en oktav - og da ble jeg nesten 100% sikker. Det måtte være Peter. Og: studioet der de spilte in SO, lydingeniøren som satt bak spakene den gangen, de samme monitorene og mikrofonene - samme miksepulten - samme innspillingene. Alt var likt. Bortsett fra musikken. Akkurat den samme stemmen som man finner på SO.
Og det var altså Peter Gabriel. Sånt får en jo til å tenke på hva som er målbart vs hva som er hørbart. For jeg tror det ville være vanskelig å måle seg fram til at det var den samme vokalisten her som på SO. Jegtviler på at det lar seg gjøre å måle & beskrive stemmen til Peter Gabriel på en like presis måte basert på målinger som jeg klarer å kjenne den igjen. Og jeg er ikke den eneste som hører forskjell på Peter G og Phil C.
Impulsresponser forstår jeg meg etterhvert godt på. Men det er jo enkle saker i forhold til dette. Alt som har med målbar hifi ytelse er egentlig det. Men hvordan vi kan kjenne igjen en stemme - selv om den synger nye sanger - selv om den synger i ulike oktaver osv? Ser man det an fra erfaringssiden så er det jo opplagt. Det er lett å kjenne igjen noen man har hørt før. Ser man det fra målesiden så får man et forklaringsproblem. Tror jeg.
Alt fanges opp av mikrofonen. Det er jo derfor det ligger på DVD-en eller CD-en og kommer ut av høyttalerne. Så det er ikke det at det ikke er målbart. Men det er det å sette sammen all denne informasjonen til en særpreget stemme - og så gjenkjenne denne på tvers av melodiføringer og over flere ti-år. Det er ganske spesielt synes jeg. Eller helt trivielt. Avhengig av hvilken synsvinkel jeg ser det fra. Så - når vi er så suverene til å syntetisere masse detaljer til en helhet når det gjelder stemmer - og helt sikkert instrumenter og musikalske tolkninger og diverse musikalske nyanser - og når det er like klart at disse nyansene ligger i CD-en eller DVD-en. Så lurer jeg jo på: Er det slik at vi klarer å måle mer enn vi kan høre? Og at vi kanskje klarer å høre mer enn vi klarer å hente ut av måleresultatene?
Kjør debatt!