Musikk og lyd er noe av det minst konkrete vi mennesker sysler med. Jeg skal prøve meg på å spinne noen tanker rundt dette. Ikke så veldig vidløftig, men likevel muligens et tilskudd til den "evige" debatten om lyd.
Ut ifra min efraring er vi "hifi-folk" i minst 3 stadier, helt sikkert flere. Det første stadium hos meg var oppdagelsen av artister som fattet min interesse. Artister som på forskjellige måter trollbandt meg, enten ved iørefallende melodi og/eller tekster som passet mitt tankesett. Da var det ikke så nøye med lydkvaliteten. Oppdaget mange flotte artister som har fulgt med meg siden.
Det neste stadium hos meg var enkelte av disse artistenes tøffe lyd; gitar-riff som ga frysninger, bassgitar + basstromme som satte pulsen i et høyere gir og spennende lydbilder. For å høre dette "så godt som mulig" måtte det bedre musikkanlegg til og baletten var i gang! En kom i kontakt med likesinnede og hørte mye forskjellig lyd. Noe elendig ("bedre til meg, ja!") og noe brukbart og noe sjelsettende! Og det er denne sjelsettende lyden som ble min drivkraft. Den hørte jeg svært skjelden, men de gangene jeg hørte lyd som festet seg for alltid; jeg husker anlegget, rommet, farger i rommet, lukter og stemningen. Her startet prøve/feile-prosessen for alvor. Mye utstyr ble i et forholdsvis stort tempo kjøpt eller bygget og deretter solgt igjen, for igjen å få inn noe nytt. Testplater og "Kari Bremnes" - plater gikk av og på i korte sekvenser. Sikkert velkjent for de fleste... Av og til slumpet jeg borti noe riktig og jeg roet meg litt, for så å bytte igjen noe som av og til satte lyden tilbake. Hvem har ikke opplevd følelsen av å gå tilbake i lydkvalitet etter komponentbytte? (hvis en er helt ærlig, da ;-)). Slik holdt jeg på i mange år...
Etterhvert kom jeg til stadium 3. Hva er det jeg egentlig hører etter? Hører jeg etter noe spesielt? Noen lyder eller effekter? Nei, jeg gjør ikke det! Det tok mange år å innse hva jeg var på jakt etter. Det kan lettest forklares med "å bli følelsesmessig påvirket av et maleri". Der har vi det; et maleri!
Jeg lytter ikke etter effekter lengre. Jeg hører etter hvordan lyden males utover i lydbildet! Det er her jeg automatisk bryter med hifiverdens begreper. Det spiller ingen rolle for meg om lyden oppfyller de populære begrepene til hifiskribenter og butikkselgere. Alt handler om å bli forført av musikken. Musikerens budskap må kunne overføres til mine ører på en involverende måte. HER er det mange anlegg i de tusen hjem som svikter, tror jeg. Iallefall så har jeg hørt noen av de...
Som dere skjønner er jeg i en slik go'periode nå, jeg og anlegget. Etter flere års leting etter "maleriet" har alle platene jeg setter på en følelsesmessig påvirkning på meg. Uansett musikk. Selv mindre gode innspillinger som før ble stoppet etter få sekunder spilles nå helt gjennom. DET er et godt tegn! Nå hører jeg lett om musikerne/produsenten "maler" med bred pensel eller tynn pensel.
Jeg har med hensikt ikke nevnt hvilket utstyr JEG opplever som gir mest sjelsettende lyd. Det er fordi jeg har opplevd sjelsettende lyd både med transistor, rør, elektrostater, horn, dynamiske, LP, CD. Men for min egen del vet jeg hva som har gitt meg den beste opplevelsen.
P.S. Det var godt å komme i mål i løpet av vinteren, for nå starter seilsesongen snart! ;D
Ut ifra min efraring er vi "hifi-folk" i minst 3 stadier, helt sikkert flere. Det første stadium hos meg var oppdagelsen av artister som fattet min interesse. Artister som på forskjellige måter trollbandt meg, enten ved iørefallende melodi og/eller tekster som passet mitt tankesett. Da var det ikke så nøye med lydkvaliteten. Oppdaget mange flotte artister som har fulgt med meg siden.
Det neste stadium hos meg var enkelte av disse artistenes tøffe lyd; gitar-riff som ga frysninger, bassgitar + basstromme som satte pulsen i et høyere gir og spennende lydbilder. For å høre dette "så godt som mulig" måtte det bedre musikkanlegg til og baletten var i gang! En kom i kontakt med likesinnede og hørte mye forskjellig lyd. Noe elendig ("bedre til meg, ja!") og noe brukbart og noe sjelsettende! Og det er denne sjelsettende lyden som ble min drivkraft. Den hørte jeg svært skjelden, men de gangene jeg hørte lyd som festet seg for alltid; jeg husker anlegget, rommet, farger i rommet, lukter og stemningen. Her startet prøve/feile-prosessen for alvor. Mye utstyr ble i et forholdsvis stort tempo kjøpt eller bygget og deretter solgt igjen, for igjen å få inn noe nytt. Testplater og "Kari Bremnes" - plater gikk av og på i korte sekvenser. Sikkert velkjent for de fleste... Av og til slumpet jeg borti noe riktig og jeg roet meg litt, for så å bytte igjen noe som av og til satte lyden tilbake. Hvem har ikke opplevd følelsen av å gå tilbake i lydkvalitet etter komponentbytte? (hvis en er helt ærlig, da ;-)). Slik holdt jeg på i mange år...
Etterhvert kom jeg til stadium 3. Hva er det jeg egentlig hører etter? Hører jeg etter noe spesielt? Noen lyder eller effekter? Nei, jeg gjør ikke det! Det tok mange år å innse hva jeg var på jakt etter. Det kan lettest forklares med "å bli følelsesmessig påvirket av et maleri". Der har vi det; et maleri!
Jeg lytter ikke etter effekter lengre. Jeg hører etter hvordan lyden males utover i lydbildet! Det er her jeg automatisk bryter med hifiverdens begreper. Det spiller ingen rolle for meg om lyden oppfyller de populære begrepene til hifiskribenter og butikkselgere. Alt handler om å bli forført av musikken. Musikerens budskap må kunne overføres til mine ører på en involverende måte. HER er det mange anlegg i de tusen hjem som svikter, tror jeg. Iallefall så har jeg hørt noen av de...
Som dere skjønner er jeg i en slik go'periode nå, jeg og anlegget. Etter flere års leting etter "maleriet" har alle platene jeg setter på en følelsesmessig påvirkning på meg. Uansett musikk. Selv mindre gode innspillinger som før ble stoppet etter få sekunder spilles nå helt gjennom. DET er et godt tegn! Nå hører jeg lett om musikerne/produsenten "maler" med bred pensel eller tynn pensel.
Jeg har med hensikt ikke nevnt hvilket utstyr JEG opplever som gir mest sjelsettende lyd. Det er fordi jeg har opplevd sjelsettende lyd både med transistor, rør, elektrostater, horn, dynamiske, LP, CD. Men for min egen del vet jeg hva som har gitt meg den beste opplevelsen.
P.S. Det var godt å komme i mål i løpet av vinteren, for nå starter seilsesongen snart! ;D
.......