K
KindOfBlue
Gjest
Hentet en Cambridge 840C på torsdag, og har nå brukt den over et par dager.
Dette var en demo-enhet og dermed "innspilt" regner jeg med.
Jeg skaffet den pga den avanserte upsamplingen som denne er blitt utstyrt med. Adaptive Time Filtering (ATF) er utviklet av Anagram Technologies i Sveits, og benyttes i en rekke komponenter fra kjente merker -- også i enheter som koster mange ganger mer enn de 10k du skal ut med for Cambridge sin upsampling cd-spiller.
DSP enheten som brukes er en 32 bit Black Fin fra Analog Devices.
Dette systemet interpolerer data ved upsampling av 16bit/44.1kHz til 24bit/384kHz. (Du kan velge 16/20/24bit og ulike sample rates, opp til 384kHz. Digital UT upsampling er begrenset og stanger ved 192kHz).
Den som lytter har 50 år gamle ører, men ved seneste sjekk var det helt normal s-kurve i sensitivitet på begge ører, også likt for begge og det er jeg glad for. Mine ører sier takk for seg et sted mellom 13-14.000Hz, men som bemerket på forumet så er det minimalt eller ingen informasjon på cd-er over 15kHz så jeg tar det med ro.
Dermed kan man spørre: hva i helsike skal jeg med upsampling, eller hva skal noen med upsampling?
Vel - jeg har aktive høyttalere med innebygde DACer (BeoLab 5). Disse har "native processing" på 24bit/96kHz før signalet sendes til forsterkertrinnet (fire ICEpower i hver høyttaler).
Jeg var nysgjerrig på om noe ville skje med lyden dersom jeg sendte den inn i ht i 24bit/96kHz, fremfor standard Redbook; og jeg ønsket også å vurdere hva jeg ville foretrekke:
1. Det analoge signalet fra 840C, upsamplet til 24bit/384kHz.
2. Det digitale signalet fra 840C, upsamplet til 24bit/96kHz.
3. Standard Redbook pass-through gjennom 840C til ht.
Siden 840C er utstyrt med både coax og optisk s/pdif INN (!) så kunne jeg også vurdere hva som skjedde med lyd jeg hentet fra min musikkserver, via en Mac mini.
Denne Mac minien ble konfigurert til å avspille både vanlig Redbook, og å sende signalet ut i 24bit/44.1Khz -- dvs med et wordlength "tak" i forhold til standard Redbook.
Poenget var altså om mine og andre lytteres ører ville legge merke til effekten av ATF systemets interpolering i henhold til den polynomiske kurven deres algoritme arbeider etter. En tilleggseffekt her er at systemet tillater databuffring og reklokking på en måte som "almost completely eradicates digital jitter" i følge Cambridge selv.
Mao - for 10.000 kan man i en 840C få en top-end DAC, med betydelig potensiale for upsampling og styring av signalet, i tillegg en databuffer og en innebygd reklokking for data som mottas av enheten.
Det må være tungt å tjene penger innen hifi, når man ser hvordan prisen faller på ting som for bare noen få år siden kostet et NASA-budsjett.
Her er hekken på 840C:
Balansert og ubalansert ut. To digitale innganger, for begge typer standard s/pdif interconnects; og en digital ut, også med optisk og coax s/pdif.
Valg av bitlengde og samplerate kan gjøres gjennom knapper på frontpanelet eller vha fjernkontrollen, selv om man bør være ved spilleren for å se hva som velges vha lcd-panelet.
De to digitale INN signalgangene kan gis ulike spesifikasjoner for signalbehandling, slik at man kan bruke ulike lengder/rater på signalene i disse. Man frarådes å bruke mer enn én tilkobling pr digital INN.
Dette er lytterommet. God avstand fra høyttalere til vegger, nesten tre meter fra senterlinjen på høyttalere til lytteposisjon, 2.2m mellom høyttalerne.
Kjenner lyden i rommet godt, og mener jeg vil merke endringer lett. (Det brukes kabler som vil få en kabelprodusent til å gråte.)
Lytteinntrykk:
Først la jeg en av mine yndlings-cd'er i skuffen på spilleren, og spilte vanlig Redbook. Denada av Helge Sundes Store Norske Orkester.
Sporet I/O passer jo meget godt for seansen.
God lyd. Dette er et komplisert arrangement, med mange instrumenter, hurtige skift og ekstrem bruk av perspektivet. Spilleren leverer og jeg merker at jeg får lyst til å høre mer.
Sammenligner med inntrykket av samme musikk levert direkte til høyttalerne fra musikkserveren, uten å gå via 840C. OK - ingen grunn til å gråte, jeg har ikke kastet bort måneder ved å lytte uten å få "fullt" utbytte - de to signalveiene leverer et likt resultat.
Jeg merker meg at 840C fyller fint i midt, og at BeoLab5s evne til å bli usynlig ivaretas, jeg har ikke inntrykk av at musikken kommer fra høyttalerne, instrumentene er ute i rommet.
I løpet av dagene har jeg lyttet til kormusikk (Schütz/Herreweghe), Steely Dan (Royal Scam), Denada, Dausgaards Dvorak med Det svenske kammerorkesteret, Kremerland med Kremerata Baltica og en rekke andre spor/CDer jeg har som referanser.
Men det er upsamplingen jeg ønsker å prøve.
Så nå kobler jeg inn analog feed fra 840C til høyttalerne. Default format er 24bit/384kHz - opp fra Redbook på CD.
Det skjer ting, et resultat av ATF. Beste måten å beskrive det på? En linse blir satt på kildene i perspektivet, jeg får bedre separasjon. Spesielt i Kremerland er dette merkbart. Her sitter det tredve strykere, med Gideon Kremer i midt - og nå blir disse tegnet mer adskilt.
MEN - jeg syns det er blitt en skarphet i musikken som jeg ikke er helt ombord med. Dette kan være en funksjon av hvordan signalet behandles av høyttalerne og på lørdagen sjekker jeg dette med mine Dynaudio Focus 140, som bekrefter inntrykket. Så dette er ht-uavhengig, og en funksjon av algoritmen - separasjonen som vinnes synes å komme med en pris i form av et glasskjær over lyden. Ordet klinisk brukes ofte, jeg forstår det som å bety "for rent" og det ville være en dekkende beskrivelse her. Det mangler stofflighet.
(I tillegg bør nevnes at Cambridge begår standard-tricket med å booste analogsignalet på upsamplingen, slik at lyden skal virke større og bedre. 6db, mer vågde de vel ikke.)
Det jeg dog ønsker, er å upsample til 24bit/96kHz - all digital, slik at mine høyttalere ikke behøver å omvandle det digitale signalet de mottar en gang til. I mitt musikkserverbaserte anlegg ønsker jeg så få konverteringer av signalet som mulig, og helst en ren pass-through i forhold til optimal signaldefinisjon.
Så jeg stiller inn på DSP>Upsampling>24bit>96kHz på DIGITAL OUT.
Høyttalerne har autodetect på s/pdif, men for sikkerhets skyld kobler jeg fra den analoge kabelen.
Tilbake til Denada og I/O.
Det var noe annet. Nå kommer det luft til lyden - separasjonen er der fortsatt, men nå går instrumentene inn i hverandre som de skal. Dagen etter sjekker jeg dette på Dynaudio, ved å la digitalsignalet gå inn i min Grace m902 DAC og så videre til anlegg og passive høyttalere, samme inntrykk.
Jeg tester om upsampling fra Redbook til 24bit/96kHz i min Mac mini leverer tilsvarende effekt som det ATF-kretsen presterer. Både fra CD i drevet på Mac mini og fra Lossless fil i musikkserver.
Nå er ikke forskjellen så stor lenger, så nøkkelen her er kanskje det å få eliminert en konvertering ved å la 24bit/96kHz gå til høyttalerne.
Men etter noen timers lytting til forskjellige spor er jeg sikrere i min sak. Jeg liker det ATF-kretsen gjør med signalet, det er snakk om nyanser - men det blir mer menneske og mindre teknikk over lyden. Jeg tenker jeg skal sjekke med min datters flaggermusører (hun hører utrolig godt, kan ikke gå på konserter fordi det spilles for høyt der.)
Uten å fortelle henne hva det handler om legger jeg en CD hun kjenner godt i spilleren: Joni Mitchells Court & Spark, og ber henne lytte og vurdere, samt fortelle hva hun foretrekker.
Siden mine høyttalere har autodetect for s/pdif kan jeg trekke ut coax kabelen og la analogkretsen kicke inn.
Hun bekrefter hva jeg hørte når det gjelder upsamplingen til 384kHz, ved å uttrykke at det er "flere detaljer i Jonis stemme" i den ene versjonen. Hun blir sittende og lytte til flere spor, og insisterer til slutt på at jeg ikke skal bytte tilbake til "den dårlige" - analog 384kHz.
Deretter forsøker jeg noen av Linns 24bit/96kHz innspillinger, samt å kjøre lossless fil gjennom. Hun syns det er morsomt å lytte etter forskjeller og bekrefter mine erfaringer. Først etterpå forklarer jeg henne hva som foregikk.
Hun går inn på rommet sitt, lytter til Court & Spark gjennom høyttalerne tilkoblet Mac'en hennes og blir forbannet. "Jeg skal ha sånne høyttalere!"
I mitt anlegg, gitt signalbehandlingen som foregår i høyttalerne, så leverer 840C noe jeg liker meget godt. Jeg tror dette må tilskrives ATF upsampling-kretsen og interpoleringsalgoritmen. Jeg har prøvd andre upsamplingkilder, og andre top-end spillere, men jeg har ikke opplevd disse forskjellene før.
Det er utsikter til at spilleren kommer til å bli i anlegget, og da mest som en converter av ulike digitale signaler gitt de to digitale inngangene som gir meg en god del fleksibilitet. (Jeg får i alt fire innganger å velge mellom, om jeg bare passer på å ikke bruke to samtidig på samme port.)
I tillegg har jeg en CD-spiller i rommet som jeg kan benytte når venner kommer på besøk og vil spille musikken sin.
For hva den koster syns jeg dette er et røverkjøp - jeg har som sagt prøvd kilder som er langt dyrere og ikke opplevd tilsvarende. (Har ikke forsøkt Klimaks DS i anlegget, men den har jo tilsvarende upsampling.)
Ting som overbeviste meg:
Utklinging i referansenivå.
Fine tilleggsvibrasjoner på store strenger, i klavér og bass.
Modulering i lyd på trommer, du hører skinnet slik det skal høres.
God stemmegjengivelse, det er luft som lager lyden.
God detaljering, ikke noe som grumses til, opplevde klisjéen "det har jeg ikke hørt før", bl.a. på Royal Scam der det er mange detaljer og lett for noe å bli borte.*
Det var en fryd å lytte til koret i Herreweghes innspilling av verker av Schütz.
*Dette er jo en funksjon av frekvensgjengivelse. Du kan ha vennet deg til en komponent som betoner noen frekvenser på bekostning av andre; ved bytte til en komponent som har en annen gjengivelse så skjules noe mens annet dukker opp. Jeg likte de smådetaljene som dukket opp med 840C, uten å savne noe.
(Ellers - vær på vakt mot produsentenes hang til å booste signalet sitt over standard 2.0V RMS på analogutganger, for å få deg til å tro at deres komponent spiller bedre enn andre. Er et ganske lett gjennomskuelig trick, men det er lett å gå på det. Tydeligvis noe de ikke helt klarer å la være på Cambridge når det gjelder DSP-kretsene deres. Har opplevd det på andre komponenter derfra, men det gjelder egentlig mange merker.)
Dette var en demo-enhet og dermed "innspilt" regner jeg med.
Jeg skaffet den pga den avanserte upsamplingen som denne er blitt utstyrt med. Adaptive Time Filtering (ATF) er utviklet av Anagram Technologies i Sveits, og benyttes i en rekke komponenter fra kjente merker -- også i enheter som koster mange ganger mer enn de 10k du skal ut med for Cambridge sin upsampling cd-spiller.
DSP enheten som brukes er en 32 bit Black Fin fra Analog Devices.
Dette systemet interpolerer data ved upsampling av 16bit/44.1kHz til 24bit/384kHz. (Du kan velge 16/20/24bit og ulike sample rates, opp til 384kHz. Digital UT upsampling er begrenset og stanger ved 192kHz).
Den som lytter har 50 år gamle ører, men ved seneste sjekk var det helt normal s-kurve i sensitivitet på begge ører, også likt for begge og det er jeg glad for. Mine ører sier takk for seg et sted mellom 13-14.000Hz, men som bemerket på forumet så er det minimalt eller ingen informasjon på cd-er over 15kHz så jeg tar det med ro.
Dermed kan man spørre: hva i helsike skal jeg med upsampling, eller hva skal noen med upsampling?
Vel - jeg har aktive høyttalere med innebygde DACer (BeoLab 5). Disse har "native processing" på 24bit/96kHz før signalet sendes til forsterkertrinnet (fire ICEpower i hver høyttaler).
Jeg var nysgjerrig på om noe ville skje med lyden dersom jeg sendte den inn i ht i 24bit/96kHz, fremfor standard Redbook; og jeg ønsket også å vurdere hva jeg ville foretrekke:
1. Det analoge signalet fra 840C, upsamplet til 24bit/384kHz.
2. Det digitale signalet fra 840C, upsamplet til 24bit/96kHz.
3. Standard Redbook pass-through gjennom 840C til ht.
Siden 840C er utstyrt med både coax og optisk s/pdif INN (!) så kunne jeg også vurdere hva som skjedde med lyd jeg hentet fra min musikkserver, via en Mac mini.
Denne Mac minien ble konfigurert til å avspille både vanlig Redbook, og å sende signalet ut i 24bit/44.1Khz -- dvs med et wordlength "tak" i forhold til standard Redbook.
Poenget var altså om mine og andre lytteres ører ville legge merke til effekten av ATF systemets interpolering i henhold til den polynomiske kurven deres algoritme arbeider etter. En tilleggseffekt her er at systemet tillater databuffring og reklokking på en måte som "almost completely eradicates digital jitter" i følge Cambridge selv.
Mao - for 10.000 kan man i en 840C få en top-end DAC, med betydelig potensiale for upsampling og styring av signalet, i tillegg en databuffer og en innebygd reklokking for data som mottas av enheten.
Det må være tungt å tjene penger innen hifi, når man ser hvordan prisen faller på ting som for bare noen få år siden kostet et NASA-budsjett.
Her er hekken på 840C:
Balansert og ubalansert ut. To digitale innganger, for begge typer standard s/pdif interconnects; og en digital ut, også med optisk og coax s/pdif.
Valg av bitlengde og samplerate kan gjøres gjennom knapper på frontpanelet eller vha fjernkontrollen, selv om man bør være ved spilleren for å se hva som velges vha lcd-panelet.
De to digitale INN signalgangene kan gis ulike spesifikasjoner for signalbehandling, slik at man kan bruke ulike lengder/rater på signalene i disse. Man frarådes å bruke mer enn én tilkobling pr digital INN.
Dette er lytterommet. God avstand fra høyttalere til vegger, nesten tre meter fra senterlinjen på høyttalere til lytteposisjon, 2.2m mellom høyttalerne.
Kjenner lyden i rommet godt, og mener jeg vil merke endringer lett. (Det brukes kabler som vil få en kabelprodusent til å gråte.)
Lytteinntrykk:
Først la jeg en av mine yndlings-cd'er i skuffen på spilleren, og spilte vanlig Redbook. Denada av Helge Sundes Store Norske Orkester.
Sporet I/O passer jo meget godt for seansen.
God lyd. Dette er et komplisert arrangement, med mange instrumenter, hurtige skift og ekstrem bruk av perspektivet. Spilleren leverer og jeg merker at jeg får lyst til å høre mer.
Sammenligner med inntrykket av samme musikk levert direkte til høyttalerne fra musikkserveren, uten å gå via 840C. OK - ingen grunn til å gråte, jeg har ikke kastet bort måneder ved å lytte uten å få "fullt" utbytte - de to signalveiene leverer et likt resultat.
Jeg merker meg at 840C fyller fint i midt, og at BeoLab5s evne til å bli usynlig ivaretas, jeg har ikke inntrykk av at musikken kommer fra høyttalerne, instrumentene er ute i rommet.
I løpet av dagene har jeg lyttet til kormusikk (Schütz/Herreweghe), Steely Dan (Royal Scam), Denada, Dausgaards Dvorak med Det svenske kammerorkesteret, Kremerland med Kremerata Baltica og en rekke andre spor/CDer jeg har som referanser.
Men det er upsamplingen jeg ønsker å prøve.
Så nå kobler jeg inn analog feed fra 840C til høyttalerne. Default format er 24bit/384kHz - opp fra Redbook på CD.
Det skjer ting, et resultat av ATF. Beste måten å beskrive det på? En linse blir satt på kildene i perspektivet, jeg får bedre separasjon. Spesielt i Kremerland er dette merkbart. Her sitter det tredve strykere, med Gideon Kremer i midt - og nå blir disse tegnet mer adskilt.
MEN - jeg syns det er blitt en skarphet i musikken som jeg ikke er helt ombord med. Dette kan være en funksjon av hvordan signalet behandles av høyttalerne og på lørdagen sjekker jeg dette med mine Dynaudio Focus 140, som bekrefter inntrykket. Så dette er ht-uavhengig, og en funksjon av algoritmen - separasjonen som vinnes synes å komme med en pris i form av et glasskjær over lyden. Ordet klinisk brukes ofte, jeg forstår det som å bety "for rent" og det ville være en dekkende beskrivelse her. Det mangler stofflighet.
(I tillegg bør nevnes at Cambridge begår standard-tricket med å booste analogsignalet på upsamplingen, slik at lyden skal virke større og bedre. 6db, mer vågde de vel ikke.)
Det jeg dog ønsker, er å upsample til 24bit/96kHz - all digital, slik at mine høyttalere ikke behøver å omvandle det digitale signalet de mottar en gang til. I mitt musikkserverbaserte anlegg ønsker jeg så få konverteringer av signalet som mulig, og helst en ren pass-through i forhold til optimal signaldefinisjon.
Så jeg stiller inn på DSP>Upsampling>24bit>96kHz på DIGITAL OUT.
Høyttalerne har autodetect på s/pdif, men for sikkerhets skyld kobler jeg fra den analoge kabelen.
Tilbake til Denada og I/O.
Det var noe annet. Nå kommer det luft til lyden - separasjonen er der fortsatt, men nå går instrumentene inn i hverandre som de skal. Dagen etter sjekker jeg dette på Dynaudio, ved å la digitalsignalet gå inn i min Grace m902 DAC og så videre til anlegg og passive høyttalere, samme inntrykk.
Jeg tester om upsampling fra Redbook til 24bit/96kHz i min Mac mini leverer tilsvarende effekt som det ATF-kretsen presterer. Både fra CD i drevet på Mac mini og fra Lossless fil i musikkserver.
Nå er ikke forskjellen så stor lenger, så nøkkelen her er kanskje det å få eliminert en konvertering ved å la 24bit/96kHz gå til høyttalerne.
Men etter noen timers lytting til forskjellige spor er jeg sikrere i min sak. Jeg liker det ATF-kretsen gjør med signalet, det er snakk om nyanser - men det blir mer menneske og mindre teknikk over lyden. Jeg tenker jeg skal sjekke med min datters flaggermusører (hun hører utrolig godt, kan ikke gå på konserter fordi det spilles for høyt der.)
Uten å fortelle henne hva det handler om legger jeg en CD hun kjenner godt i spilleren: Joni Mitchells Court & Spark, og ber henne lytte og vurdere, samt fortelle hva hun foretrekker.
Siden mine høyttalere har autodetect for s/pdif kan jeg trekke ut coax kabelen og la analogkretsen kicke inn.
Hun bekrefter hva jeg hørte når det gjelder upsamplingen til 384kHz, ved å uttrykke at det er "flere detaljer i Jonis stemme" i den ene versjonen. Hun blir sittende og lytte til flere spor, og insisterer til slutt på at jeg ikke skal bytte tilbake til "den dårlige" - analog 384kHz.
Deretter forsøker jeg noen av Linns 24bit/96kHz innspillinger, samt å kjøre lossless fil gjennom. Hun syns det er morsomt å lytte etter forskjeller og bekrefter mine erfaringer. Først etterpå forklarer jeg henne hva som foregikk.
Hun går inn på rommet sitt, lytter til Court & Spark gjennom høyttalerne tilkoblet Mac'en hennes og blir forbannet. "Jeg skal ha sånne høyttalere!"
I mitt anlegg, gitt signalbehandlingen som foregår i høyttalerne, så leverer 840C noe jeg liker meget godt. Jeg tror dette må tilskrives ATF upsampling-kretsen og interpoleringsalgoritmen. Jeg har prøvd andre upsamplingkilder, og andre top-end spillere, men jeg har ikke opplevd disse forskjellene før.
Det er utsikter til at spilleren kommer til å bli i anlegget, og da mest som en converter av ulike digitale signaler gitt de to digitale inngangene som gir meg en god del fleksibilitet. (Jeg får i alt fire innganger å velge mellom, om jeg bare passer på å ikke bruke to samtidig på samme port.)
I tillegg har jeg en CD-spiller i rommet som jeg kan benytte når venner kommer på besøk og vil spille musikken sin.
For hva den koster syns jeg dette er et røverkjøp - jeg har som sagt prøvd kilder som er langt dyrere og ikke opplevd tilsvarende. (Har ikke forsøkt Klimaks DS i anlegget, men den har jo tilsvarende upsampling.)
Ting som overbeviste meg:
Utklinging i referansenivå.
Fine tilleggsvibrasjoner på store strenger, i klavér og bass.
Modulering i lyd på trommer, du hører skinnet slik det skal høres.
God stemmegjengivelse, det er luft som lager lyden.
God detaljering, ikke noe som grumses til, opplevde klisjéen "det har jeg ikke hørt før", bl.a. på Royal Scam der det er mange detaljer og lett for noe å bli borte.*
Det var en fryd å lytte til koret i Herreweghes innspilling av verker av Schütz.
*Dette er jo en funksjon av frekvensgjengivelse. Du kan ha vennet deg til en komponent som betoner noen frekvenser på bekostning av andre; ved bytte til en komponent som har en annen gjengivelse så skjules noe mens annet dukker opp. Jeg likte de smådetaljene som dukket opp med 840C, uten å savne noe.
(Ellers - vær på vakt mot produsentenes hang til å booste signalet sitt over standard 2.0V RMS på analogutganger, for å få deg til å tro at deres komponent spiller bedre enn andre. Er et ganske lett gjennomskuelig trick, men det er lett å gå på det. Tydeligvis noe de ikke helt klarer å la være på Cambridge når det gjelder DSP-kretsene deres. Har opplevd det på andre komponenter derfra, men det gjelder egentlig mange merker.)
