G
Gjestemedlem
Gjest
Mye tid og krefter brukes på å måle og dukumentere endringer i elektronikken og medfølgende komponenter. I endel tilfeller oppstår der endel tvil om hvor effektive endel slike endringer er og hva som er dets forklaring. Den diskusjonen er interessant og vi har mange eksempler med stor uenighet her. Så jeg skal ikke starte en nye slik debatt, men jeg vil derimot stille spørsmål om man ikke har litt ensidig fokus her til tider.
Der dannes raskt to leire her med ymse betegnelser. Men jeg er overbevist om at man kan forene disse forskjellige tilnærmingsmetodene hvis man bruker metodikken fra den ene leiren med påvirkningen på lytteren som fremheves i den andre.
Hvordan gjør man dette?
Man undersøker metoder for å dokumenter de endringer som skjer i lytteren når han blir utsatt for et hifi produkt eller endringer i dette. Det krever kanskje litt annet utstyr enn hobbyelektrikeren har på roterommet men der finnes sikkert velegnede metoder til hjemmebruk også.
Hvilke endringer kan man så måle hos lytteren med tilgjengelige instrumenter?
Blodtrykk, man kan ta blodprøver etter bytter og analysere disse (spesielt hvis man er sammen med en sykepleier som kan gjøre slikt), spenninger og muskelbruk, svetteutskillinger lik dem som måles med løgndetektorer, pupillendringer, endringer i stemmen (disse kan analyseres med gratis tilgjengelig programvare fra nettet). Her finnes nok mange gode metoder, og jeg ser frem til innspill om dette.
Man kan gjerne ikke trekke bastante konklusjoner utifra enkeltobservasjoner slik man kan fra målinger av de livløse komponentene, men får man laget en god metodikk for dette og bruker tilstrekkelig mange testobjekter så vil man nok kunne konkludere med en sannsynlighet som burde være mer enn tilstrekkelig i hifimiljøer.
Slike metoder vil også kunne fange opp endringer som ikke kun er baset på det rent lydmessige. Estetikk, eierglede, aversjon, familiaritet, trygghetsfølelse, eventyrlyst, forandringsglede, stolthet og alle andre slike faktorer som er med på å avgjøre hva man til syvende og sist bruker penger på.
Der dannes raskt to leire her med ymse betegnelser. Men jeg er overbevist om at man kan forene disse forskjellige tilnærmingsmetodene hvis man bruker metodikken fra den ene leiren med påvirkningen på lytteren som fremheves i den andre.
Hvordan gjør man dette?
Man undersøker metoder for å dokumenter de endringer som skjer i lytteren når han blir utsatt for et hifi produkt eller endringer i dette. Det krever kanskje litt annet utstyr enn hobbyelektrikeren har på roterommet men der finnes sikkert velegnede metoder til hjemmebruk også.
Hvilke endringer kan man så måle hos lytteren med tilgjengelige instrumenter?
Blodtrykk, man kan ta blodprøver etter bytter og analysere disse (spesielt hvis man er sammen med en sykepleier som kan gjøre slikt), spenninger og muskelbruk, svetteutskillinger lik dem som måles med løgndetektorer, pupillendringer, endringer i stemmen (disse kan analyseres med gratis tilgjengelig programvare fra nettet). Her finnes nok mange gode metoder, og jeg ser frem til innspill om dette.
Man kan gjerne ikke trekke bastante konklusjoner utifra enkeltobservasjoner slik man kan fra målinger av de livløse komponentene, men får man laget en god metodikk for dette og bruker tilstrekkelig mange testobjekter så vil man nok kunne konkludere med en sannsynlighet som burde være mer enn tilstrekkelig i hifimiljøer.
Slike metoder vil også kunne fange opp endringer som ikke kun er baset på det rent lydmessige. Estetikk, eierglede, aversjon, familiaritet, trygghetsfølelse, eventyrlyst, forandringsglede, stolthet og alle andre slike faktorer som er med på å avgjøre hva man til syvende og sist bruker penger på.