God film?

Samboeren min og jeg har en evig diskusjon gående om hva som gjør en film god. Og det gjelder spesielt disse to faktorene:

1) Pene mennesker, pene ting, catchy effekter osv ...

kontra

2) Realistiske (mindre pene) mennesker, færre effekter, gjerne dypere storyer osv...

De er absolutt ikke uforenelige, men opptrer ofte hver for seg.

Dama mi kaller seg filminteressert. Jeg kaller meg ikke filmINTERESSERT, selv om jeg er veldig glad i å se film.

For meg skal film være underholdning, virkelighetsflukt, jeg skal nyte det estetisk gode i god historiefortelling, godt skuespill, god produksjon, god lyd osv. Hvorfor skal jeg gidde å se mindre pene mennesker på film, når jeg ser nok av det til daglig? Kan ikke filmen få være et fristed?

Dette er ikke nødvendige kriterier for dama mi - der er det historien og måten den fortelles på som avgjør kvaliteten.

Et godt eksempel på vår uenighet: vi så "Djevelens Advokat" på min oppfordring. Dette er i mine øyne en bra film. God story, godt skuespill og god produksjon. Dama mi ble mer irritert på at ALT i filmen var lytefritt og perfekt; alle skuespillerne hadde tilogmed matchende klær.

På hennes oppfordring så vi Marx Brothers-filmen "Duck Soup", en film som etter hennes mening skulle være veldig bra. Etter 10 minutter trykket jeg "stop", og sa: "Dette går ikke. Mono lydspor, svart/hvitt bilde, og dialoger jeg bare ikke klarer å få tak i. Er jeg nødt til å sitte og se resten av dette?"

Noen som kjenner seg igjen i en eller begge av oss?

Eh.. ja - var sammen ei berte som studerte filmvitenskap engang. Gud hjelpe meg. Fikk sett filmene til Andrei Tarkovsky litt oftere enn jeg brød meg om.  Men "den enfoldiga mordaren" var da en bra film.

Djevelens advokat er vel litt for lett produsert til å stå som en klassiker, er mer en god røverhistorie. JEG lar meg gjerne forføre av en slik publikumsfrierifilm, men skjønner godt at dama di finner ting å irritere seg over.

"Duck Soup" er vel for viderkommende. Jeg ville heller ha foreslått Barton Fink av Cohen brødrene.

Jeg kjenner meg igjen i deg for å være ærlig. Film skal være underholdning. Likte for eksempel bikerboyz. tynn story men mye deilige kubikkhester da. Har en hemmelig mc lidenskap

Hei
Liker selv å se filmer som er godt produsert, med god lyd og godt bilde. Men, dette er som oftest underholdning. Det sinnsykt hva en god, gjerne ikke-amaerikansk film kan gjøre. Du glemmer å lytte til effekter osv, men lar deg rive med av en ordentlig historie. Personlig tror jeg at jeg skal gå over til de smalere filmene, begynner å bli veldig lei Hollywood. Film kan være kunst og det er da det virkelig blir en sjelesettende opplevelse, Rød,Hvit, Blå er f.eks meget gode filmer som ikke er for avanserte. Aldomavar har masse bra, Felinini er jo en GUD, pluss masse annet.
For å oppsummere et rotete innlegg, kjenn på dagsformen, hva vil du se, underholdning eller kunst. Det er mye av det samme i litteraturen. Dan Brown VS Herman Hesse for eksempel, hver til sin tid

Postretro

Hva som gjør en filmopplevelse til en høydare kan være veldig mye forskjellig. For meg kan det være ting som god story, spennende spesialeffekter, gode skuespillerprestasjoner, humor, etc...

Ofte har jeg de beste filmopplevelsene når jeg ikke har forventninger til en film, og blir positivt overrasket. Klart en lekker Hollywood-produksjon kan være bra, men ofte blir det litt for perfekt, man blir litt for klar over at det "bare er film". Jeg liker at filmer er troverdige innenfor det universet filmen foregår i. Jeg reagerer negativt på f.eks. High School-filmer der klassens grå mus er smellvakker, men guttene ser på henne som stygg nerd fordi hun leser bøker og har briller. Patetisk.

Jeg vet det er mange som ikke synes svart hvitt og mono gjør en film severdig. Smaken er jo som baken, men for meg spiller det mindre rolle. Filmer som "Man Bites Dog" eller "Schindlers Liste" ranker fortsatt høyt på min liste over gode filmer.

Personlig er jeg overrasket over hvor mye bedre storyene i norske filmer har blitt de siste årene. "Detektor", "Hawaii, Oslo" og "Villmark" er norske filmer i ulike sjangere som er bra på grunn av gode historier og gjennomført filmhåndverk både av regissører og skuespillere.

For all del, dere har alle gode poenger. Og jeg mener ikke at en svart/hvitt-film nødvendigvis stinker; "The man who wasn't there" av Cohen-brødrene er jo helt genial. God story og en ufattelig nydelig fotografering/bildekomposisjon hele veien.
Woody Allens filmer er heller ikke akkurat noen hifi-messige genistreker, men fy faen, så morsomme de er!

Kjøpte "Fantastic Four" her om dagen. Veldig bra produsert, men jeg hadde trodd den skulle være litt mindre platt. Men for all del; Jessica Alba gjør sitt til at den er verdt å få med seg

Har nå bestilt "Legally Blonde" 1 og 2, samt den japanske klassikeren "Hana-Bi aka. Fireworks". Dessuten fikk jeg James Bond "For Her Majesty's Secret Service" og "For Your Eyes Only" av broren min til jul, så det ligger vel an til litt filmkos for oss begge to her hjemme nå i tiden som kommer

I mine øyne er nok "Matrix"-triologien et godt eksempel på platt historie med en produksjon som gjør den verdt å se. Selve plottet er helt utrolig irriterende kvasi-filosofisk og liksom-mystisk. Men til gjengjeld er kampscenene (spesielt) så godt koreograferte at filmene blir kule.

Skulle vært en nytelse å holde seg med en dame som bedrev tid til filmvitenskap;- hun og jeg hadde antagelig utgjort en formidabel kombinasjon;- bare en tanke:- å ha sex mens man ser på Cronenberg; "Crash",- å salige lykke.

roffe kommenterer kvalitet på norske filmer;- mitt syn er fremkommet tidligere,- jeg trenger derfor ikke å gjenta den foss av ukvemsord som ligger helt fremme på tungespissen.

Dan Brown VS Herman Hesse for eksempel, hver til sin tid

Postretro

Klikk for å utvide...

Det finnes ingen tid for makkverkene til Dan Brown, spesielt ikke dersom man har Herman Hesse tilgjengelig.

Mer on-topic: De fleste nyere amerikanske mainstream-filmene inneholder ganske riktig pene mennesker. Så hvorfor bruke tid på mindre pene mennesker og omgivelser? Jo, fordi pene folk på film vanligvis er dønn kjedelige. Livet er for kort til å brukes i selskap med pappfigurer og reklameplakater.

Kuren må være å se klassikere. Orson Welles, Kurosawa, Bergmann, Fellini, tidlig Woody Allen... Eller nyere originale filmskapere som David Lynch eller Pedro Almodovar. Forhåpentligvis kan det åpne øynene for hvor utrolig forflatet og kreativt dødt dagens Hollywood er, med alle sine remakes og oppfølgere, sine forglemmelige historier og sitt begrensete knippe av skuespillere, hvorav mange er så talentløse at de aldri hadde fått noen rolle med et mindre pent utseende.

Men dersom man insisterer på det flotte sammen med det geniale er Fellini ganske riktig en gud, 8 1/2 må være en av de ti beste filmene som er laget. Hvis man må ha fargefilm er en annen utpreget visuell filmskaper litt i samme bane Wong Kar-Wai (Chungking Express, In the mood for love, 2046). Dette er drømmeaktig filmer som burde kvalifisere som fristed dersom man har en smule fantasi.

Gode filmer ?
Det har jeg nettopp sett mange eksempler på. Fikk med meg 14 filmer under Tromsø Internasjonale filmfestival (TIFF). Dette er filmer jeg ikke ville vært foruten, men ennå skulle jeg gjerne ha fått med meg mange flere.

Følgende tittler MÅ du få med deg hvis anledninga byr seg:
- Paradise Now.
Vi følger 2 unge menn på vestbredden i det siste døgnet før disse to utvalgte selvmordsbombere skal utføre denne hellige gjerning overfor Gud.

- Shooting Dogs
Bygger på en sann historie om massenedslaktinga av mennesker i Rwanda 1994. Filmen er innspilt i Kigali, og noen av skuespillerne og filmcrewet er overlevende fra disse grusomme hendelsene.
Som en parantes kan jeg si at dama til venstre for meg i kinosalen gråt store deler av filmen. Mannen til høyre for meg holdt hendene foran øynene når tutsiene med mansjetene økset ned barn, kvinner og menn. Meg selv...

På et eller annet tidspunkt går man bare helt lei disse A4 filmene fra Hollywood. Disse filmene er i stor grad "designet", d.v.s. at de skal inneholde de og de elementene. De må ikke inneholde elementer som skal støte visse grupper. Alt for at filmene skal få finansiering.
Men enkelte skikkelig gode filmer er det innimellom. Har tro på denne "bareback mountain" ...ehh..kanskje det var "brokeback mountain" den hette. ;D Dette varsler i så fall en kursendring fra hollywood.

Denne var grei. Hos dere står din kjære for god smak, intellekt og dybde - mens du, ja - står for de andre tingene Bra dynamikk ser jeg for meg ;D

O.

Samboeren min og jeg har en evig diskusjon gående om hva som gjør en film god. Og det gjelder spesielt disse to faktorene:

1) Pene mennesker, pene ting, catchy effekter osv ...

kontra

2) Realistiske (mindre pene) mennesker, færre effekter, gjerne dypere storyer osv...

De er absolutt ikke uforenelige, men opptrer ofte hver for seg.

Dama mi kaller seg filminteressert. Jeg kaller meg ikke filmINTERESSERT, selv om jeg er veldig glad i å se film.

For meg skal film være underholdning, virkelighetsflukt, jeg skal nyte det estetisk gode i god historiefortelling, godt skuespill, god produksjon, god lyd osv. Hvorfor skal jeg gidde å se mindre pene mennesker på film, når jeg ser nok av det til daglig? Kan ikke filmen få være et fristed?

Dette er ikke nødvendige kriterier for dama mi - der er det historien og måten den fortelles på som avgjør kvaliteten.

Et godt eksempel på vår uenighet: vi så "Djevelens Advokat" på min oppfordring. Dette er i mine øyne en bra film. God story, godt skuespill og god produksjon. Dama mi ble mer irritert på at ALT i filmen var lytefritt og perfekt; alle skuespillerne hadde tilogmed matchende klær.

På hennes oppfordring så vi Marx Brothers-filmen "Duck Soup", en film som etter hennes mening skulle være veldig bra. Etter 10 minutter trykket jeg "stop", og sa: "Dette går ikke. Mono lydspor, svart/hvitt bilde, og dialoger jeg bare ikke klarer å få tak i. Er jeg nødt til å sitte og se resten av dette?"

Noen som kjenner seg igjen i en eller begge av oss?

Klikk for å utvide...

Støtter opp om Crash, den var veldig bra
Må jo legge til at det går ann å ha film med pene mennesker, catchy effekter og bra story som f.eks Fightclub ;D

helt enig med roffe. Har blitt utrolig mye bra norsk film i det siste. Har fått med meg mye rart på skjermen, siden jeg ble sikkerhets vakt på den lokale kinoen.

Men den kursendringen kommer med en kineser ;D.

Ellers var det godt å lese dine betraktninger, er så lei mainstreamfilm at jeg er nær ved å kaste opp når jeg ser annonsene i avisen. Det er så til de grader uinteressant! Men homsesauegjeterne i fjellheimen skal jeg få sett

Eurpeisk film og da spesielt fransk(med bl.a Gaspar Noé) og østerisk ( med bl.a Michael Haneke) er i 9 av 10 tilfeller å foretrekke fremfor hollywood trash.
Men for all del, det skjer noe i amerikansk film for tiden - så det er håp. Fjorårets Sideways er en av de varmeste og morsomste filmene jeg har sett på svært lenge..

O.

Gode filmer ?
Det har jeg nettopp sett mange eksempler på. Fikk med meg 14 filmer under Tromsø Internasjonale filmfestival (TIFF). Dette er filmer jeg ikke ville vært foruten, men ennå skulle jeg gjerne ha fått med meg mange flere.

Følgende tittler MÅ du få med deg hvis anledninga byr seg:
- Paradise Now.
Vi følger 2 unge menn på vestbredden i det siste døgnet før disse to utvalgte selvmordsbombere skal utføre denne hellige gjerning overfor Gud.

- Shooting Dogs
Bygger på en sann historie om massenedslaktinga av mennesker i Rwanda 1994. Filmen er innspilt i Kigali, og noen av skuespillerne og filmcrewet er overlevende fra disse grusomme hendelsene.
Som en parantes kan jeg si at dama til venstre for meg i kinosalen gråt store deler av filmen. Mannen til høyre for meg holdt hendene foran øynene når tutsiene med mansjetene økset ned barn, kvinner og menn. Meg selv...

På et eller annet tidspunkt går man bare helt lei disse A4 filmene fra Hollywood. Disse filmene er i stor grad "designet", d.v.s. at de skal inneholde de og de elementene. De må ikke inneholde elementer som skal støte visse grupper. Alt for at filmene skal få finansiering.
Men enkelte skikkelig gode filmer er det innimellom. Har tro på denne "bareback mountain" ...ehh..kanskje det var "brokeback mountain" den hette.  ;D Dette varsler i så fall en kursendring fra hollywood.

Klikk for å utvide...

Fjorårets Sideways er en av de varmeste og morsomste filmene jeg har sett på svært lenge..

Klikk for å utvide...

Hvor tror du denne filmen hadde norgespremiere...? Riktig. Dette var avslutningsfilmen min på TIFF 2005.
Helt enig, en kjempegod film.

Nettopp! ;D
Jeg så den i Los Angeles, og var "in the mood" kan du si

O.

Hvor tror du denne filmen hadde norgespremiere...? Riktig. Dette var avslutningsfilmen min på TIFF 2005.
Helt enig, en kjempegod film.

Klikk for å utvide...

Selvsagt lager Hollywood 90% svada film, som først og fremst skal selge til et amerikansk kino publikum og ikke minst på Blockbuster i "ettermarkedet"

Men nå lages det fortsatt god amerikansk film ! Ren Indie film finnes nesten ikke lenger, av den enkle grunn at man ikke lenger kan lage en film på så små budsjetter i USA/Canada.
Men mindre underselskaper av gigantselskapene slik som Fox-Searchlight og andre har nå forstått at mindre og rimelige filmer også kan tjene inn pengene til produksjonskostnadene "and then some". Miramax med Weinstein brødrene i spissen har vært foregangs menn for å skape en ny trend for filmer med et "realistisk" budsjett.

Woody Allen har laget filmer for mindre penger en lunch budsjettet for en av dagene under Titanic innspillingen.. Og også mange andre regissører og skuespillere er mer opptatt av hva hvilke produkter de sender ut i verden, enn hva de får i "coke and hooker" penger på settet.. (de daglige "matpengene" man får på settet)

De siste 10 årene har vi sett filmer som :
American Splendor, Sideways, trees lounge, Chasing Amy, Garden State, Desperado, Lost in translation (bare for å nevne noen). Alle filmer laget på et minimalt budsjett, som allikevel har tjent inn mer penger til investorene enn de aller fleste stor storbudsjett filmene.

Fellini er død og begravet, og hvis noen tror at man kan lage den typen film i dagens Europa og fortsatt tjene penger på det, tror jeg de tar skammelig feil.. Synd men sant. Men for alle del ! nyt klassikerne og europas/verdens filmhistorie, forvent bare ikke at den kan repeteres..

Klassikere må alltid sees i lys av sin samtid. Det som skaper klassikere bygger ofte på det banebrytende uttrykket. Om man lar seg underholde av en slik film blir et annet spørsmål og bygger i stor grad på hvilken kulturell og faglig kompetanse man har tilegnet seg omkring emnet, samt hvilken grad av refleksjon man legger i filmopplevelsen.

Her kan det trekkes paralleller både til billedkunst og musikk, hvor den billedskjønne og naturtro kunsten tilsvarer Hollywood-filmen på samme måte som popmusikken blir det musikalske sidestykke.

Det finnes god film i alle genre, og dette bør man anerkjenne selv om det ikke tiltaler personlig smak, noe man som kjent ikke kan diskutere(noen ganger plager det meg litt at man ikke kan det). Akkurat som i musikk så finnes det en film til enhver sinnsstemning og til enhver anledning. Hva som passer hvor og når er både relativt, subjektivt og individuelt.

Jeg mener at det polerte og lytefrie som regel er kjedelig og intetsigende. Et unntak kunne være hvis det var meget stilistisk gjennomført og bevisst. På denne måten kan det tippe over til et interessant kunstnerisk uttrykk. Rå kanter og troverdighet danner for meg et bedre utgangspunkt for en god filmopplevelse, men det er viktig å påpeke at dette ikke står i motsetning til en god produksjon.

Det er viktig med et variert kosthold og det finnes massevis av god Hollywood-film.

Film kan settes pris på ut fra veldig varierte kriterier. Eksempler:

- En flott effektfilm er moro ut fra sine egne premisser (f.eks. "Total Recall").
- Stupid underholdning kan være moro uten at det krever for mye (f.eks. "Weekend med Bernie" eller "Høyt skum i Hollywood")
- En typisk ungdomsfilm kan også være bra (f.eks. "Clueless" eller "Ferris Bueller's Day Off").
- En film kan være så dårlig at den blir morsom ("Plan 9" eller "Dis").
- Filmer kan være viktige fordi de forandret synet på hva en film kan være (Eisenstein eller Orison Welles "Citizen Kane").
Etc...

Så jeg synes man må vurdere filmer ut fra deres egne premisser, men noen filmer er bra FILMER. Altså, slikt som har med substans og film som uttrykk å gjøre. Det kan også være kommersielt, som Gudfarenfilmene, og Sergio Leones Filmer, men noen ganger er de for utfordrende til at det passer for alle.

Selv like jeg å bli overrasket, som f.eks. da Jim Jarmuschs "Stranger than Paradise" kom, og halve salen nesten skrek i desperasjon mens resten lo og lo. Og jeg elsker Woody Allen, og synes "Annie Hall" er et mesterverk - men ikke fordi det har kostet mye eller visuelt er oppsiktsvekkende.

Jeg gikk på "Døden i Venedig" med en jente som så mer forbløffet på meg enn på filmen, fordi jeg stadig forandret ansiktsuttrykk mens INGEN TING SKJEDDE på lerretet (i hennes øyne).

Tips: For tiden er endel "smale" filmer utgitt som er blitt distribuert av Platekompaniet, bl.a. "Historien om den gråtende kamel" og "Tiden etter Otar" m.m. Det er et godt utgangspunkt for å se noe nytt, som ikke alltid må være så hektisk.

Og på kino for tiden har vi jo f.eks. "Good night, and good luck" - som er en ekte film for filmelskere!

God film!

A.

EDIT: Og jeg venter i spenning på neste Paul Thomas Anderson film! (Se "Punch Drunk Love"!)

Skulle vært en nytelse å holde seg med en dame som bedrev tid til filmvitenskap;- hun og jeg hadde antagelig utgjort en formidabel kombinasjon;- bare en tanke:- å ha sex mens man ser på Cronenberg; "Crash",- å salige lykke.

roffe kommenterer kvalitet på norske filmer;- mitt syn er fremkommet tidligere,- jeg trenger derfor ikke å gjenta den foss av ukvemsord som ligger helt fremme på tungespissen.

Klikk for å utvide...

Hvor er du Grace? lenge siden du har beriket oss med dine betrakninger, du savnes, faktisk!

mvh

Å ja, god film "Acopalyse now".. m.fl......

mvh

Mest enig med damen din jeg HP, spesielt amerikansk film kan bli litt for perfekt, men blir jammen lei av disse pene og perfekte menneskene.
Har sett en god del norsk film de siste årene, og synes stort sett de er bra.
Har sans for filmer som " Salmer på kjøkkenet", lite action men bra alikevell.
Men likte også f.eks " Den engelske pasienten".
Ringenes herre (alle 3) må jeg derimot si at jeg led meg igjennom, de der orkene gikk meg til slutt helt på nervene, snakk om å dra det ut.