Kautokeino Opprøret

decibelius

Hi-Fi freak
Ble medlem
27.12.2007
Innlegg
7.866
Antall liker
1.679
Sted
Bislett
Annbefales på det sterkeste - Kanskje beste norske jeg har sett siden "Kjærlighetens Kjøtere" - Sjekk ut Mikael Persbrandt, han er en luring serru 8)
 

Vedlegg

HCS

En vanlig fyr fra bygda..
Ble medlem
22.02.2007
Innlegg
26.719
Antall liker
32.599
Sted
Nesten Gjøvik..
Torget vurderinger
28
En av de bedre norske filmene ja... På tross av at det er mye samer med der... ;D....BS aside, en veldig god film!
 

Bjørn.H

Æresmedlem
Moderator
Ble medlem
03.07.2004
Innlegg
23.879
Antall liker
8.164
Torget vurderinger
1
Filmen er bra den, men den inneholder en del historiske feil som faktisk forvrenger bildet ganske så mye. Av den grunn må den ikke tas for "god fisk" når det gjelder en del ting.

Mvh. Bjørn
 

KHH

Hi-Fi freak
Ble medlem
11.03.2005
Innlegg
2.805
Antall liker
18
Dere er vel ikke litt vel patriotiske nå.? :eek:
Severdig film, jeg kan anbefale den til andre..
Men den kommer langt ned på lista over beste Norske filmer jeg har sett..
Personlig ville jeg gitt den terningkast 3 som Norsk film..
Som global film så ville terningen vaklet mellom 1 og 2..
Men det er meg og min smak da ;D
 

Bjørn.H

Æresmedlem
Moderator
Ble medlem
03.07.2004
Innlegg
23.879
Antall liker
8.164
Torget vurderinger
1
Filmen er på mange måter enkel: den har en klassisk fortellingen om det lokale småfolket som forsøker å holde seg selv og sine familier med det daglige brød (eller sin daglige rein, hehe -men kostholdet var nok ikke altfor overdådig blant samer flest heller, på den tiden) -men de mektige utnytter og forderver småfolket og blir velstående på dette. De har penger, status og kontrollerer det småfolket er avhengig av. Så kommer det noe som hjelper småfolket å reise seg mot de mektige...

Det er jo i og for seg sant at forholdene var slik. Men det var nok gjerne slik for ganske mange i landet, og i mange andre land i Europa. Det var den gangen standard livsstil å måte "skrive på krita" hos den lokale kjøpmannen. Dette medførte renter man i tillegg ble skyldig handelsmannen i tillegg til selve vareuttaket. I mange tilfeller ble man nærmest en klient av dette systemet, der man aldri ble skyldfri.

Handelsstedet var som regel lokalisert til eller i nærheten av kirkestedet, slik at kirkedager sammenfalt med mulighetene for å "stikke innom den lokale sjappa". Og det gjorde man jo, siden det for mange var et langt stykke å reise -man slo to fluer i en smekk, man dro i kirka og til handelsbua. der ble man, gjerne i all sin offentlighet, påmint om hvor mye man var skyldig. Pluss renter. Jeg husker eldre mennesker kunne fortelle at nettopp dette foregikk hos bl.a. handelsmann Giæver på Lyngseidet i Troms.

Og så var det all alkoholen da. Potetspriten var jo oppfunnet, og var en suksess. Man hadde til og med lovlig rett til å fremstille sprit, og selge dette. På toppen av det hele var det tillat å betale i sprit, og i faste eiendeler slik som kjøtt, fisk og annet, som bytte av varer og tjenester. Penger var ikke noe alle hadde mye av mellom fingrene. Det gjorde ikke saken bedre av at store deler av befolkningen i dette landet (og helt sikkert generelt i Norden og mange andre plasser) var alkoholiserte. Og drikkingen foregikk nok på kirkedager, som på handelsdager (mange steder ble det etter gammel tradisjon arrangert marked, etter gammel tradisjon. Dit kom folk fra fjernt og nært for å kjøpe, selge og bytte ting de hadde bruk for) og alle dager man fikk tak på den.

Når det gjelder filmen "Kautokeino-opprøret" så inneholder den faktiske historiske feil. I tillegg belyser den datiden med dagens samfunn, normer og verdier noe som igjen fører til at man kanskje ikke helt forstår hvordan ting var på den tiden. Fattigdom, alkoholisme, gjeld og generelt harde livskår var normen, og ikke forbeholdt de nomadiske samene. Det stemmer at grensen var blitt stengt, men ikke av norske og svenske myndigheter. Det er framsatt mye kritikk mot myndighetene for at de ikke gjorde noe ( eller nok) for å få åpnet grensene for samene slik at de kunne opprettholde sidaene (et tradisjonelt trekkmønster med sedvanerettigheter til ruter og områder tilhørende ulike familier) i ettertid. Finland var som kjent blitt avstått til Russland tidligere, noe som førte til en del endringer i forholdet mellom landene.

Dette gjorde nok sitt til å belaste levekårene for mange samer i Finnmark. I tillegg kommer de økonomiske vilkårene (som i bunn og grunn var like for de fleste) og sosial nød, og alkoholisme. Den svenske presten Lars Levi Læstadius som holdt til i svensk Karesuando (rett over elva fra Finland) var en av de som kritiserte forholdene som alkoholen og fattigdommen skapte. Alkoholmisbruket var mye av kjernen i det han kritiserte, siden det førte så mye nød og fordervelse med seg. Noen av Kautokeino samene kom i kontakt med Læstadius, da de var der. Der var også handelssted, og det er rimelig å anta at de fikk handle der rimelig og uten å skyldsette seg.

Etter å ha kommet i kontakt med det religiøse innholdet og Læstadius, startet en lekmannsbevegelse hos samene som hadde vært der. På den tiden var det helt vanlig med religiøse "utbrytersekter", (vi har flere av dem i Norge) og de delte mye av innholdet i at folk var blitt fjerne fra Gud, at de syndet, drakk og ikke fikk god nok veiledning fra den offisielle kirka. Det trengtes en religiøs og moralsk fornyelse. Prestene stod standsmessig høyt, utøvde viktige samfunnsroller og hadde mye ansvar -samtidig som de var mest å betrakte som overklasse og fjernt fra vanlige folks hverdag og slit. Lekmennene tok tak i bibelens tekster og tolket sentrale deler av det kristne budskapet på nytt, og var og er nok i stor grad i nær kontakt med sine tilhengere.

Etter hvert ble Kautokeino-sekta både kjent og stadig vanskeligere for det offisielle samfunnet å gjøre. I filmen om opprøret vises en scene der Sokneprest Stockfleth slår noen av tilhengerne på et vekkelsesmøte, og det dette stemmer nok godt med som skjedde: for kirkens representanter må slike sekter ha representert noe ukontrollerbart og en trussel for kirkeinstitusjonen. Man skal huske på at prester hadde og utøvde myndighetsroller, og kontrollerte det som foregikk sosialt i mye større grad enn i dag, men vi blir stadig påminnet om at kirken ikke aksepterer en del ting, eller at det er hard debatt, slik som kvinnelige prester, skilsmisse, abort, homoekteskap osv.

Når det gjelder hva medlemmer av Kautokeino-sekta faktisk ble dømt for i filmen jfr. den konflikten som portretteres lokalt, så stemmer ikke dette overens med historisk dokumentasjon. De dommene som ble avsagt over 22 kvinner og menn, alle samer fra Kautokeino området, hang sammen med at sommeren 1851 en gruppe avbrøt konfirmasjonsgudstjenesten i Skjervøy kirke og skal ha opptrådt truende mot de som ikke var blitt omvendt til den nye troen. De fleste ble idømt bøter mens lederne fikk idømt fengsel: Rasmus Rasmussen Spein fikk 2 års straffarbeid, Ellen Aslaksdatter Skum fikk 1 og et halvt år straffarbeid og Mathis Jakobsen Hætta fikk 8 måneders straffarbeid.

Sokneprest Stockfleth blir i stor grad kritisert negativt i filmen. Stockfleth hadde virket som prest i mange år i Finnmark, og kjente godt til samenes levemåter og levekår ettersom han fulgte dem på deres flyttinger og misjonerte blant dem. Stockfleth har skrevet flere lærebøker og religiøse skrifter på samisk. Han bidro til å fremme arbeidet med samisk alfabet, og fikk oversatt det nye testamentet til samisk. Som prest må han ha vært religiøs og hatt interesse av å misjonere og forkynne, og det er sannsynlig at han og andre prester var skeptiske til den nye vekkelsen som oppstod med Karesuando som utgangspunkt. Men bildet av han som fremstilles i filmen om opprøret i Kautokeino i november 1852 er nok feilaktig.


Mvh. Bjørn
 

Jan_I

Hi-Fi freak
Ble medlem
28.11.2002
Innlegg
4.128
Antall liker
308
Denne filmen ligger på topp 5 lista mi ...
over de dårligste filmene jeg noensinne har sett.
Flotte scener ja, men ellers :p
Terningkast : ( tror terningen havnet på høykant og dermed ikke kan gi noen) ;) ::)
Mvh Jan I
 

Bjørn.H

Æresmedlem
Moderator
Ble medlem
03.07.2004
Innlegg
23.879
Antall liker
8.164
Torget vurderinger
1
Filmen er spilt inn på gamle Holmen leir på Skjold, Målselv, der ingeniørkompaniet holdt til i sin tid. Og er man litt kjent med områdene kjenner man igjen fjellene i Målselv og Bardu.

Mvh. Bjørn
 

HCS

En vanlig fyr fra bygda..
Ble medlem
22.02.2007
Innlegg
26.719
Antall liker
32.599
Sted
Nesten Gjøvik..
Torget vurderinger
28
bjornh skrev:
,
Når det gjelder hva medlemmer av Kautokeino-sekta faktisk ble dømt for i filmen jfr. den konflikten som portretteres lokalt, så stemmer ikke dette overens med historisk dokumentasjon. De dommene som ble avsagt over 22 kvinner og menn, alle samer fra Kautokeino området, hang sammen med at sommeren 1851 en gruppe avbrøt konfirmasjonsgudstjenesten i Skjervøy kirke og skal ha opptrådt truende mot de som ikke var blitt omvendt til den nye troen. De fleste ble idømt bøter mens lederne fikk idømt fengsel: Rasmus Rasmussen Spein fikk 2 års straffarbeid, Ellen Aslaksdatter Skum fikk 1 og et halvt år straffarbeid og Mathis Jakobsen Hætta fikk 8 måneders straffarbeid.
,


Mvh. Bjørn

Historien har også en annen side:
"Aslak Hætta og Mons Somby ble halshugget, mens flere andre døde i straffearbeid og fengsel. De avhogde hodene ble sendt til Oslo for å forskes på. Først i 1997 kom de tilbake og ble gravlagt."

Hva er korrekt og hva er galt her... ??. Er det to historier i en ? Takk for et fint og intr innlegg Bjørn!

Mvh
Hans C
 

Bjørn.H

Æresmedlem
Moderator
Ble medlem
03.07.2004
Innlegg
23.879
Antall liker
8.164
Torget vurderinger
1
Det er en sammenblanding av disse sakene i filmen, og Skjervøy-episoden er helt utelatt men konsekvensen av denne er "bakt inn" der noen "dømmes", mens det meste er en opptrapping til selve kautokeino-opprøret i filmen. Uten tvil blandes det godt sammen slik at fremstillingen ikke har historisk korrekt rekkefølge eller innhold og vesentlige mangler. En kort oppsummering:

Sosiale forhold
-befolkningen i nordområdene økte, økt norsk og kvensk befolkningsøkning, økte barnetall og innvandring fører til dette. Også den samiske befolkningen øker i antall. Gjennom at stadig større områder av kysten og dalene befolkes og fortettes, blir også de nomadiske samiske siidaenes trekkmønster utsatt for press, samtidig som flere drifter rein på fjellet. Dette fører til press på beiteressursene. Dette presset øker når Finlands grenser blir stengt. Fattigdom og nød preget store deler av samfunnet, og alkoholen fløt nokså fritt på den tiden. Man kunne betale og ta betalt i eiendom og gjenstander. Man kunne også bruke sprit som betalingsmiddel (bytte).

Religiøse forhold
-Den samiske befolkningen var kristen på denne tiden. Den læstadianske vekkelsesbevegelsen hadde begynt å påvirke store deler av befolkningen i grenseområdene mellom Finland, Sverige og Norge. Denne bevegelsen hadde startet i 1840 årene, der den svenske presten Lars Levi Læstadius var den sentrale figuren. Hans "hovedmotsatnder" var alkoholen, som bidro sterkt til den nød og fattigdom som fantes (over hele Norden for den sakens skyld). Sentralt i Læstadius sin lære er synd og tilgivelse, og retten til å angre sine synder og nestekjærlighet. Læstadius forkynte videre at man skulle erkjenne sin syndige natur og angre sine brudd mot Guds ord. Den angrende synderen kan få syndsforlatelse gjennom å be om denne fra en kristen han eller hun har tiltro til, eller kanskje syndet mot.

Kautokeino-samene som reiste over for å handle på kjøpestedet Karesuando (på svensk side av elva) kom i kontakt med Læstadius og hans prekener, og skal ha gjort stort inntrykk på dem. Det kan ha vært mange grunner til de valgte å handle der, og gjeld til den lokale handelsmannen i Kautokeino kan ha vært en vesentlig årsak. Læstadianismen var og er som mange andre protestantiske sekter en lekmannsbevegelse (ikke avhengig av skolert prest) og noen av dem fungerte som forkynnere og ledere for grupperingen, som må ha vært til dels svært isolert fra sin mentor i Karesuando. Noe av det skyldtes sikkert den geografiske avstanden, noe at ledende figurer tolket det religiøse budskapet til Læstadius videre. Noen av de omvendte -kanskje flere i kautokeino-sekta gikk over til å bli religiøse fanatikere med dette som grunnlag. -de mente at deres kristendom var sann, mens det de norske prestene forkynte var vranglære.


Etter hvert kulminerte dette i det som omtales som Skjervøy-episoden sommeren 1851. Her avbrøt de konfirmasjonsgudstjenesten og skal ha opptrådt truende mot de som ikke ble omvendt. Etter uroen ble som kjent 22 kvinner og menn idømt til bøter eller fengsel. Anførerene Rasmus Rasmussen Spein fikk 2 års straffarbeid, Ellen Aslaksdatter Skum fikk 1,5 års straffarbeid, mens Mathis Jakobsen Hætta fikk 8 måneders straffarbeid.

Så kom hendelsen med selve Kautokeino-opprøret 8. november 1852 i Kautokeino prestegjeld da en gruppe bestående av noen av de dømte samene fra Skjervøy-episoden og deres familier på over 50 samer inklusive barn, angrep representanter for det norske samfunnet. Opprørerne drepte handelsmannen og lensmannen i Kautokeino. De satte også fyr på huset til handelsmannen, og pisket sognepresten og de som var i hus hos presten og handelsmannen med bjørkeris. Prestens kone slapp å bli pisket siden hun var gravid. Opprøret bel senere slått ned av andre samer fra området. Høyesterett dømte i februar 1854 totalt 28 personer, menn og kvinner for dette opprøret. 2 av disse fikk dødsstraff. Det er disse hodeskallene, tilhørende Aslak Jacobsen Hætta og Mons Aslaksen Somby, som ble oppbevart på Universitetet i Oslo og som ble overlevert i 1997 til sametinget og familiene, for så å gravlegges sammen med Hættas og Sombys gravsteder fra 1854 i Kåfjord ved Alta.


I ettertid har det vært flere forsøk på å forklare bakgrunnen og grunnene til det som hendte den gangen, og det strides hardt rundt dette. Man har lagt vekt på religiøs fanatisme, sosio-økonomiske forhold, klasse-teorier ol. Fornorskingsprosessen kom i gang og skjøt fart etter dette opprøret, noe som må ha forsterket mange samers antipati mot storsamfunnet. Læstadianismen lever i beste velgående, og består i dag av ca. 6 hovedretninger og har flere undergrupperinger, mange av dem splittet i konflikter mellom liberale og konservative. De tilhører statskirken. Læstadius selv ble anklaget for å være moralsk ansvarlig for hendelsene, men ble frifunnet for juridisk og moralsk ansvar under granskning av kong Oscar I. Filmen fra 2008 som Nils Gaup regisserte, er en historie han mener aldri er blitt fortalt. Han er selv etterkommer etter en av dem som deltok i opprøret.


Mvh. Bjørn
 
O

omholt

Gjest
En av de aller beste norske filmene jeg har sett. Bra med litt oppklaring rundt de historiske fakta bjornh.
For meg var nok kampen mellom religiøsitet/loviskhet/politisk makt mot en mer ekte kristendom (selv om lekmannsbevegelsen sikkert hadde sine feil de også), det som gjorde sterkest inntrykk. Slik er det mange steder i dag også.
 

Bjørn.H

Æresmedlem
Moderator
Ble medlem
03.07.2004
Innlegg
23.879
Antall liker
8.164
Torget vurderinger
1
Jeg tror at det religiøse var den viktigste dimensjonen for mange på den tiden. Men hvem skal si at den ikke kan være politisk? -da mener jeg i den forstand at de vekkede forsøkte å endre på noen samfunnsforhold, som f.eks. alkoholismen og alkoholmisbruket ute i samfunnet, som faktisk var ganske ille den gangen. Og folks normer og moral kunne ha behov for en innstramming slik at man fikk et bedre liv. Folk var fattige i almenhet, eller, deres økonomiske ressurser var begrensede. Det var gjennom arbeidet de skaffet seg hardt tiltrengte midler for å overleve. Da var arbeidsinnsats, familie, gårdsbruk, båter, fiskeredskaper og de dyr man disponerte de viktigste kildene til å anskaffe livsnødvendigheter. Trygd og sosialhjelp som vi kjenner det, var ikke oppfunnet. Penger var mangelvare.

Men man skal heller ikke undervurdere det åndelige behovet mange mennesker hadde. Eller fortsatt har. Tro, håp og orden. At livet og det strev og de påkjenninger man utsettes for skal ha en mening. Sånn sett kan man jo si at det å handle etter Guds ord er en rettesnor her i livet. For den som vet hva den er...


Mvh. Bjørn
 

decibelius

Hi-Fi freak
Ble medlem
27.12.2007
Innlegg
7.866
Antall liker
1.679
Sted
Bislett
La elva leve! - legg samene i rør! 8)

Neida - Samer er noen artige skruer da.
 
Topp Bunn