Asbjørn, dette som du viser til med "refleksjonen til bakvegg & tidsforsinkelser bla bla" (jeg skjønner ikke alt du forklarer, godt nok) og med resultat at noen frekvensområder fases ut dersom dette IKKE blir i hensyntatt, betyr ikke det at en hver seriøs høyttaler ideelt sett burde ha en aktivt drevet bakovervendt bass for å eliminere dette, fordi dersom så store områder fases ut så er det jo regelrett en lydmessig KATASTROFE!?
Dette får meg til å huske Troels Gravesen som et par ganger har innrømmet han selv er overrasket over hvor viktig det er med en egen bassdriver for området 100 - 200 Hz, hvor jeg tenker; skyldes dette egentlig at dette er med på å eliminere problemstillingen vi snakker om her, med utfasning - som med normal avstand til bakvegg treffer omtrent i dette området?
Well, håper du skjønte hva jeg mente her. Jeg fikk litt sjokk, dersom en slik utfasning med utgangspunkt i avstand til bakvegg er å forstå som signifikant.
Jeg mener jo at den konvensjonelle høyttalerkonstruksjonen, en kasse med alle elementer i en vertikal rad på forsiden og et passivt delefilter, har store begrensninger. Det var vel det beste vi kunne få til en gang, men det gir så store begrensninger i spredningsmønster at det krever omfattende akustisk behandling av lytterommet for å kompensere. For mange av oss er ikke det en praktisk mulighet, så jeg ville bygge høyttalere med tilstrekkelig kontrollert spredningsmønster til at de fungerer i et normalt stuemiljø.
Området rundt 100 Hz var det viktigste for meg også i dette prosjektet. Det er der mye av rytmen og drivet i musikken holder til. Hvis man har store kanselleringer i dette området vil det lett låte tynt og blodfattig, og jeg synes heller ikke det er bra om basslinjene består av toner som vekselvis er knapt hørbare og totalt dominerende. Det låt neppe slik i studio. Man kan sikkert venne seg til at det «er bare slik» og i stedet fokusere på andre ting, men jeg har aldri greid å ignorere ujevn bass.
Når folk er opptatt av korrekt avstand fra høyttalere til frontvegg er det et forsøk på å flytte kanselleringen mellom direktelyd og reflektert lyd fra frontvegg slik at den blir mindre hørbar. I praksis er vi begrenset til avstander på ca en til to meter fra frontvegg, og da
vil det bli en kansellering i området mellom 50 og 100 Hz. Hvis man er heldig kan man plassere høyttalerne slik at den kanselleringen havner oppå en stående bølge i rommet og at de to jevner ut hverandre, men det forutsetter at rommet møbleres deretter. Jeg har ikke fått kontroll på dette området før nå med kardioidene.
Et annet poeng er at strålingsmønsteret (spredningen) fra høyttaleren farger den reflekterte lyden og romklangen. Lyden vi hører består gjerne av ca 50 % direktelyd og 50 % reflektert lyd. Hvis refleksjonene har en annen klangfarge enn direktelyden vil det oppleves som unaturlig og ødelegge illusjonen av artister i et stereoperspektiv. Den konvensjonelle høyttalerkonstruksjonen vil være rundstrålende i bassen og gradvis bli retningsbestemt over 350 Hz eller deromkring. (Lyden av apekister, sier dipol-entusiastene.) En to- eller treveis høyttaler vil også ofte strekke hvert element såpass langt opp i frekvens at membranen begynner å bli retningsbestemt. Det gir en spredning som smalner inn like under hver delefrekvens og blir bredere igjen like over. Det vil låte såpass unaturlig at man bør forsøke å dempe førsterefleksjonene mest mulig og/eller lytte i nærfelt for å sikre at inntrykket domineres av direktelyden. Det begrenser i sin tur stereoperspektivet til en sone mellom høyttalerne.
Jeg ville ha widescreen og technicolor, rettere sagt et bredt lydpanorama med troverdig plasserte artister og instrumenter fra vegg til vegg, så bred spredning og tilnærmet konstant spredningskarakteristikk ble viktig. Kardioidene gjør det mulig å opprettholde ca 180 grader spredning langt ned i frekvens. Jeg har ikke mulighet til å måle spredningen (ekkofritt kammer og dreieplattform), men det låter nokså riktig. Refleksjonene er da en integrert del av avspillingskjeden, ikke noe som skal fjernes.
Så, ja, jeg mener at det er på tide å se litt bortenfor den tradisjonelle høyttalerkonstruksjonen. Det er en del ting man bare ikke får til med en kassehøyttaler hvor alle elementer står på en loddrett linje, men da får man nok se DSP og aktiv drift som en naturlig del av høyttaleren.