En av de store fordelene med ringkjernetrafoer er at de magnetiske feltene stort sett befinner seg inne i ringen, og ikke på "utsiden" av kjerne og viklinger.
MEN, jeg sørger likevel for at det aldri er elektrisk ledende forbindelse mellom festeboltens ender.
Altså, om bolten er elektrisk forbundet med chassiet, så bør man unngå å bruke toppen av bolten som jordingspunkt på noen som helst måte. (Her antatt at trafoen ligger i bunnen av chassiet og at bolten er festet i bunnplata)
Om bolten er magnetisk eller ikke spiller absolutt ingen rolle. Husk at kobberet i viklingene heller ikke er magnetisk. Det er det faktum at det dannes en sluttet krets av elektrisk ledende materialer som er "problemet".
Gjør et morsomt eksperiment: Sett voltmeteret på AC og målepinnene, en på chassis ved siden av trafoen, og den andre på toppen av bolten som holder trafoen.
Spenningen dere måler der tilsvarer spenningen pr runde viklingene i trafoen er påtrykket/leverer. Har dere vikledata så ser dere hurtig at utspenningen tilsvarer denne spenningen ganget med antall runder tråd på sekundærsiden.
Ulempen med å la denne bli kortsluttet? Det blir å gå en strøm som belaster trafoen hele tiden. Og belaster den ganske kraftig.