Bass i rom er en krevende seanse og det å simulere responsen i enkel software som vi gjør vil kun gi indikasjoner på et forventet resultat i anekoiske omgivelser. Resten overlates til kunnskap, erfaring, antakelser og ikke minst, prøving og måling. Hvis vi foreløpig holder selve elementets iboende utenfor så er det en del forhold realtert til rommet og må hensyntas for optimal bassgjengivelse.
- Romforsterkning som øker i nivå ved avtakende frekvens. Hvor stor forsterkningen er avhenger av rommets størrelse og konstruksjon.
- Rommoder som pga. refleksjoner (fase- summasjon og kansellering) bidrar til peaker og nuller i amplituden (frekvensrespons). Rommoder oppstår over shroederfrekvensen og er bestemt av lengden mellom rommets flater.
- Etterslep (finnes sikkert bedre ord for det) hvor energien lagres og bassen blir hengende igjen i tidsdomenet.
- Group Delay, som i tillegg til selve subwooferkonstruksjonen, bidrar til feil timing av bassens forskjellige frekvenskomponenter.
En del av amplitudeproblemene kan til en viss grad kompenseres for vha plassering og enkel EQ. Andre er vrine å få til og krever akustiske tiltak.
Amplitudekorreksjon, for den delen som kan EQ-es, har desverre den ulempen at den kun er gyldig for den posisjonen som det kompenseres for og den gjør fint lite og ingenting på tidsdomenet.
Nå har jeg ingen forutsetning for hverken å si noe om din kompetanse eller erfaring (så du får ha meg unskyldt om jeg snakker om trivielle ting for deg) eller hvordan rommet ser ut og er dempet, men akustiske tiltak i bassen krever sitt og er absolutt å foretrekke om du har plass og midler.
Et av tjuvtriksene ift. å omgå romproblem er distribuerte sub-er. Her er cluet å plassere flere subber strategisk i rommet for å få en jevnere distribusjon av rommoder. Teoretisk skal da frekvensresponsen i lytteposisjon bli nokså flat. Løsningen krever DSP for fase, tids og amplitudekorreksjon for hver enkelt sub. To subber er bedre enn en og tre bedre enn to, osv.
En annen løsning for HT bruk, som jeg personlig har sansen for, er dual bass array. Desverre krever det åtte drivere for optimalt resultat, men fire er bedre enn ingen. Her er formålet å skape en plan bølgefront fra frontveggen og kansellere denne når bølgen når bakveggen. Det blir litt som en høykapasitet dipol, men uten dipol på en måte... Dette krever også DSP for å fungere, men resultatet er at bakveggen virtuelt forsvinner og stående bølger i rommets lengderetning ikke er tema lengre. Se på frekvensresponsen og vannfallsplottet på linken jeg la ved i forrige post - det er imponerende i et ubehandlet rom, sett med måletekniske briller
Og så finnes det andre konstruksjoner også som omgår en del av problemene som beskrevet over (dipol, kardiode, horn etc.), men alle har sine designkompromiss. Riktige akustiske tiltak er gull og med dedikert rom så store muligheter for godt resultat.
DSP/romkorreksjon til bassen er uansett en opsjon du bør se på. Riktig brukt så kan den rydde opp i mange av rommets unoter. Men også her forutsettes det at ting er gjort så optimalt som mulig på forhånd.
Med utgangspunkt i at du har laget eget rom for musikklytting og HT så ville jeg som minimum beveget meg bort fra Isobarisk kassekonstruksjon. Store kasser kan alltids pakkes fint inn i miljøet de er plassert i.
En Isobarisk konstruksjon gjør egentlig ikke så mye mer enn å redusere VAS sammenlignet med en driver. Dvs. du oppnår like dyp bass men i mindre kasse. Andre store fordeler er vanskelig å påvise. Jajo det reduserer noe forvrengning, men den marginale effekten er en pølse i slaktetiden sammenlignet med forevreningsreduksjonen man får ved å doble systemets kapasitet - nemlig å lage fire subkasser.
Det var rimelig grovkornet og jeg forventer at det er de som har andre meninger enn meg rundt dette tema
