EL84 er en av de vakreste utgangspentodene som finnes i sin effektklasse. Jeg har ved flere anledninger brukt triodekoblede EL84 som drivere for DHT effektrør som 300B, PX25, T100, både single ended og push pull.
Men hvem er egentlig denne EL84?
EL84 ble utviklet av Phillips etter annen verdenskrig og ble introdusert i 1953 som et svar på etterspørselen etter pentoder som kunne brukes i Hafler-Keroes oppsett, også kjent som ultralinear. Tidligere pentoder i EL8x serien som f eks EL81, 82, og 83 (jeg tror ikke det finnes noen EL80) hadde alle klare begrensinger i forhold til skjermgitterspenning og kunne derfor ikke fullt ut brukes i en ultralinear sammenheng.
Tidligere hadde amerikanske 6V6 en naturlig plass til dette formålet i små forsterkere, men EL84 med høyere transkonduktans, lavere krav til driverkretser, billigere miniatyrsokler og mindre krav til plass ble rimelig raskt en favoritt. Store produsenter som Dynaco, EICO, Fisher, Scott, Lafayette, etc, etc hadde sikkert noen som regnet på fortjeneste og spydde ut EL84 løsninger i lange baner. Når det gjelder gitarforsterkere vil jeg tro Vox AC30 den mest kjente.
Med EL84 kan man gjøre mye gøy. For eksempel lage gode forsterkere i segmentet 2 x 15W uten at det koster en formue. For meg dreier dette gode seg mer om design enn bare å pøse på med dyre komponenter. Det vil i praksis si at man bruker gode og lineare rør i sammenhenger hvor de passer sammen og at man forsøker å tilpasse rørene til det arbeidspunket de jobber best (eller omvent).
Det er alltid noen kompromisser i en kretsløsning og her er mine basert på EL84.
Strømforsyningen er separat, den er tradisjonell og basert på 5U4G med to choker og solidstate negativ forsyning (CRCRC) med egen ringkjernetrafo. Pluss zenerregulert negativ referanse.
Jan E Veiset
Men hvem er egentlig denne EL84?
EL84 ble utviklet av Phillips etter annen verdenskrig og ble introdusert i 1953 som et svar på etterspørselen etter pentoder som kunne brukes i Hafler-Keroes oppsett, også kjent som ultralinear. Tidligere pentoder i EL8x serien som f eks EL81, 82, og 83 (jeg tror ikke det finnes noen EL80) hadde alle klare begrensinger i forhold til skjermgitterspenning og kunne derfor ikke fullt ut brukes i en ultralinear sammenheng.
Tidligere hadde amerikanske 6V6 en naturlig plass til dette formålet i små forsterkere, men EL84 med høyere transkonduktans, lavere krav til driverkretser, billigere miniatyrsokler og mindre krav til plass ble rimelig raskt en favoritt. Store produsenter som Dynaco, EICO, Fisher, Scott, Lafayette, etc, etc hadde sikkert noen som regnet på fortjeneste og spydde ut EL84 løsninger i lange baner. Når det gjelder gitarforsterkere vil jeg tro Vox AC30 den mest kjente.
Med EL84 kan man gjøre mye gøy. For eksempel lage gode forsterkere i segmentet 2 x 15W uten at det koster en formue. For meg dreier dette gode seg mer om design enn bare å pøse på med dyre komponenter. Det vil i praksis si at man bruker gode og lineare rør i sammenhenger hvor de passer sammen og at man forsøker å tilpasse rørene til det arbeidspunket de jobber best (eller omvent).
Det er alltid noen kompromisser i en kretsløsning og her er mine basert på EL84.
Strømforsyningen er separat, den er tradisjonell og basert på 5U4G med to choker og solidstate negativ forsyning (CRCRC) med egen ringkjernetrafo. Pluss zenerregulert negativ referanse.
Jan E Veiset
