Ny metode for spredningskontroll

[Snickers-is]

De som har fulgt med en del har trolig fått med seg hybrid dipol prinsippet, samt mitt engasjement ift spredningskontroll. Utfordringen så langt har vært å få til homogen spredning ved alle frekvenser. For bassfrekvenser fungerer hybrid dipol bra fordi det aksepterer refleksjoner som bidrar positivt. Ved høye frekvenser er det ganske lett å til spredningskontroll innenfor akseptable fysiske mål, men for mellomtoneområdet blir det enten veldig stort, eller det bidrar med en del uønsket tilleggsutstråling.

Jeg tror jeg kan ha funnet en løsning som er kompakt og ekstremt homogen. Den krever digital prosessering og flere elementer men tilsynelatende klarer den nesten total kardioidspredning.

For å teste hva som skjer har jeg forsøkt å gjøre noen feltsimmuleringer. Disse er svært forenklede og tar ikke hensyn til alle artifakter. Det er først og fremst området bak høyttalerne som er mest korrekt. Jeg vil ikke gå helt i detalj om hvordan dette fungerer ennå, men jeg har lagt ved disse skissene som viser 62,5Hz + 3 oktaver, men ved en mer detaljert simmulering mener jeg det ville fungert over et større frekvensområde også. Da er det imidlertid mer og mer beaming fra elementene som tar over.

 

[Snickers-is]

En liten forklaring til diagrammene:

Vi ser høyttaleren bakfra.

Diagrammet viser lydtrykket i et fysisk område rundt høyttaleren. Jo høyere planet ligger jo mer lydtrykk. Avstanden er ikke så vesentlig da det ikke forandrer seg før det treffer eventuelle vegger osv.

"Kolonne B" viser lydtrykket fra midt bak høyttaleren og ut til ca 60cm til den ene siden. I utgangspunktet vil dette være symmetrisk mot begge sider. Kolonne B befinner seg ca 30cm bak høyttaleren. Dybden på hele diagrammet er ca 1 meter, men som det fremgår av diagrammene er ikke det så vesentlig da alt skjer innenfor ca 30x30cm.

Med andre ord ser vi bare området på den ene siden av høyttaleren. Hensikten er å vise hvor lavt lydtrykket er bak høyttaleren i forhold til foran. Alle rutene er 2x2cm. Lytteavstanden kan fint være ned i 50cm, og det er ingen spesielle krav til avstand mot bakvegg.

Et viktig poeng her er at fordelingen av lydtrykket forholder seg ekstremt jevn i hele rommet, og er kraftig dempet bakover i forhold til fremmover.

Jeg synes ikke dette er veldig enkelt å forklare på en forståelig måte, så ikke vær redd for å spørre dersom det er uklart hva som skjer her.

 

[Bx]

Tror du må forklare mere.

Hva viser kollonne B fra venstre til høyre?

Hva viser den bakerste kollonne fra venstre til høyre?

Ser fram til en diskusjon om dette.

 

[Snickers-is]

Har lagt det til i forklaringen.

 

[Bx]

Er den bakerste kollonnen lydtrykket i front?

 

[Snickers-is]

Ja, fra midten og 60cm ut til siden.

Fikk et spm på AVforum som sikkert er relevant for HFS-lesere også:

SP:
Er det mulig å få best mulig frekvensrespons foran høyttalerne uten å bry seg om hva som skjer bak dem, etter din oppfatning?

SV:
Frekvensresponsen foran høyttalerne er uavhengig av den bak, men den energien som sendes bakover vil før eller senere nå frem til ørene. Ved å redusere denne kan man øke andelen direktelyd betraktelig og redusere gjalling fra rommet. I tillegg vil energien bak høyttalerne til en stor del bidra til stående bølger i rommet. Spredningskontroll reduserer både romeffekter mellom tak og gulv og i lengde og bredderetningen på rommet. Det er vanlig å ha mye stående bølger i området fra 500-800Hz og nedover.

 

[Rhesus]

Jeg, i min grenseløse uvitenhet vet ikke hva en 'hybrid' dipol er...

Er prinsippet noe a'la Meyer Sound sin Cardioid Subwoofer?

 

[knutinh]

Er full-range cardioid karakteristikk et mål? Baserer du deg på intuisjon, lytting eller beregninger for å komme til at slik karakteristikk er ønskelig?

-k

 

[Snickers-is]

Jeg, i min grenseløse uvitenhet vet ikke hva en 'hybrid' dipol er...

Er prinsippet noe a'la Meyer Sound sin Cardioid Subwoofer?

Ja, det kan du godt si. Men det som er spesielt med Meyer, eller for den saks skyld Nexo og andre sine løsninger er at de er laget for å gi cardioidespredning. Hybrid dipol er laget for å spille som et lukket system, men går over mot dipol i de delene av frekvensområdet det ikke er hensiktsmessig å ha et lukket system... vel, litt forenklet i hvertfall.

Løsningen som er skissert her er imidlertid ikke særlig lik verken Meyer eller Nexo sine cardioidehøyttalere. Simmuleringen som er gjort er basert på noe som likner, men de detaljene som ikke er tatt med gjør at man har mulighet til å kjøre mye smalere og knapt frekvensavhengig spredning med betraktelig lavere energi bakover.

 

[Snickers-is]

Er full-range cardioid karakteristikk et mål?

Delvis. Det er ikke et mål for de frekvensene som kobler seg til rommet innenfor 1. signalperiode. Der fungerer hybrid dipol bedre i praksis. For nesten alle andre frekvenser er det et mål. Untakene er i all hovedsak 2:

- Der spredningen begrenser seg av elementene gjør det ikke noe om spredningsmønsteret utenfor lyttesonen på omkring +/- 30 grader ikke er helt jevn. Det er den totale energien som i hovedsak danner retningslinjene. Den skal være mest mulig lik for alle frekvenser.
- Der spredningen blir for smal uansett hvilket element man bruker (typisk 13-14kHz og opp) må det legges til ekstra energi. Jeg synes det fungerer best å rette denne helt bort fra lytteposisjon, enten oppover (mindre rom) eller bakover (større rom).

Baserer du deg på intuisjon, lytting eller beregninger for å komme til at slik karakteristikk er ønskelig?

-k

Antakelsen ble først basert på intuisjon, men nå er den basert på de praktiske erfaringene med Gaia.

 

[General8]

Skjønner ikke alt i tråden, men jeg gleder meg til å se/høre resultatet.

 

[Bx]

Interessant artikkel her http://www.linkwitzlab.com/AES'07/AES123-final2.pdf] med sammenligning av dipool og monopol.

Grovstudie av grafer i artikkelen tyder på at dipolen generer omtrent like mye romklang, men at den er mindre frekvensavhengig enn monopolen. Og i den subjektive testen så scoret monopolen best i øvre mellomtone inntil man fikk utstyrt dipolen med en ekstra diskant.

 

[Snickers-is]

Etter min mening så har de begge visse svakheter, men monopolen har jo gjerne klare fordeler i øvre mellomtone der spredningen kontrolleres av elementets størrelse og ikke av output bakover. Det bygges jo også ofte dipoler som bare er dipol opp til øvre mellomtone mens diskanten er monopol. Ganske ulogisk mener jeg.

 

[Bx]

Snickers,

Hva er etter din vurdering fordeler og ulemper med smal spredning vs vid spredning?

 

[Snickers-is]

Om vi holder oss til spredning som er konstant, og ikke spredningsavvik for enkelte frekvenser vil jeg si det omtrent som dette:

Mye spredning=mye rom og luft men lite presisjon og dynamikk mens lite spredning=lite rom og luft men mye presisjon og dynamikk.

Målet må være å finne en gylden middelvei, men det klart største og viktigste skrittet på veien er å jevne ut spredningen.

 

[Bx]

OK,

Men hva skjer når noen romflater får større effekt enn andre? Ekstremsituasjon:

Hele tanken bak akustisk gode romproporsjoner er jo at den ene refleksjonen skal slå ihjel den andre. Mister man ikke litt av dette hvis strålingsmønsteret blir smalt?

 

[Snickers-is]

Først og fremst så er jo slike akustisk optimale rom ikke spesielt vanlige i hjemmelige omgivelser.

Forøvrig, om refleksjoner skal slå ut hverandre så må vi snakke om frekvenser som ligger såpass lavt at de betraktes som bass, altså de som kobler seg til rommet og ikke bare klinges ut i rommet. Her må førsterefleksjon og direktelyd som minimum ligge innenfor samme signalperiode. For en høyttaler med baffelen 1 meter fra bakveggen snakker vi da om en glidende overgang som begynner omkring 170Hz.

Refleksjoner lenger opp i frekvens bidrar til:
- Diffusjon av direktelyden
- Maskering av impulser (typisk tidligrefleksjoner)
- Forlenget etterklangstid
- Eksponering av ulinear absorbsjon
- Reduksjon av romfølelse

Når det gjelder reduksjon av romfølelse så er det viktig å understreke at mye spredning i seg selv øker den romfølelsen som ikke er lagt til i innspillingen, men definerte refleksjoner er uansett ugunstige og reduserer romfølelsen. For å dra full nytte av en rundstrålende høyttaler må man derfor ha mye diffusjon.

Husk også på at spredningen av lyd i et rom, selv om den ikke er som lysstråler, er retningsbestemt. Bølger som møter hverandre på tvers og på langs av rommet vil skape modes, men bølgene vil ellers ikke påvirke hverandre nevneverdig men fortsette inntil de er tomme for energi. Man kan derfor ikke generere refleksjoner som kansellerer hverandre bort, men man kan skape modes som er mindre definerte og på den måten jevne ut frekvensgangen og etterklangen.

 

[Bx]

Ærbødigst takk for utfyllende svar.

Dette er interessant stoff Snickers.

Men jeg lurer fortsatt på hva som skjer i den langsgående dimensjonen. Forholdet mellom høyttaler og bakvegg er grei. Men vi har jo en vegg bak lytteren også. Bølgeskvulpet mellom de to veggene er ikke helt uproblematisk slik jeg ser det. Her vil det være enkelte frekvenser som blir stående og enkelte som blir kansellert. Jeg vil tro at man ser virkningen av den den første fundamentale mye lengre opp i frekvens her enn i et velproporsjonert rom.

Men det går kanskje an å holde dette i sjakk med fornuftig avstand til bakveggen?

 

[Snickers-is]

Vel, det er åpenbart mindre interessant enn kabler ;D

La oss ta et eksempel:

Spredningsbegrenset mellomtone og diskant fra 100Hz og opp.
Hybrid dipol bassløsning.
100cm avstand fra bakvegg til baffel.

Den spredningsbegrensede mellomtonen vil sendes fra høyttaler til lytteposisjon uten særlig bidrag fra bakvegg. Ved 100cm er bakveggavstanden lik bølgelengden ved 340Hz, tur/retur er 170Hz, det vil si at den ligger noe over 1/2 bølgelengde eller høyere.

Bassen vil, med hybrid dipol, ha bakre basselement nærmere bakveggen, og således vil bølgelengdeavstanden tilsvare under 1/2 bølgelengde eller mindre. Med riktig timing av bakre basselementer skapes en positiv synergi for samspillet mellom lytteende og høyttalerende.

Det vi da står igjen med er refleksjoner der systemet kjører spredningskontrollert. Dette er ting som vil skje enten man har et band i rommet, eller man lytter til høyttalere. Det samme kan sies om lyden bak høyttalerne, men det er da viktig å understreke at instrumenter og stemmer har ulik spredning som også varierer med frekvens, de vil normalt plassere seg på ulike avstander, og de vil ikke gjengis av to kilder som er plassert på hver sin side. Poenget med å kontrollere spredningen er derfor i stor grad å forsøke å fjerne noen av de tydeligste og mest avslørende signaturene høyttalere har av natur.

Om man behandler rommet akustisk er selvsagt ikke det noen ulempe, men målet er å gjøre situasjonen så likt live som mulig. Bakveggen kan ofte være en av de tydeligste modes i et rom.

Oppfattelsen av rommets dimmensjoner henger også sammen med refleksjoner fra vegger. De tidligste refleksjonene, de rundt høyttalerne, vil ha størst innvirkning fordi modes i dette området exitere såpass mye energi at det påvirker den generelle akustikken.

Den energien som vandrer fra høyttalerne, til bakvegg, til framveggen igjen og så tilbake til lytteren, vil bli svært dempet i lydtrykk. I et rom med 4 meter lytteavstand og 8 meter total dybde vil lyden reise 16 meter etter at den har passert lytteren første gangen. Det skulle tilsi et tap på ytterligere 12dB i luftrommet på omni-kilder i rom uten sidevegger. Disse tallene påvirkes imidlertid av tak, gulv og sidevegger, så disse blir minst like kritiske som bakveggen på å kontrollere RT60.

Totalmengden energi som fjernes fra systemet ved 6dB reduksjon til sidene, 0 output rett bakover og ref-nivå rett frem og ellers jevn fordeling vil bli ca 6dB dempet. Det samme skjer med romklangen, og den energien som fjernes tilfører nesten utelukkende tidligrefleksjoner.

 

[KindOfBlue]

Om vi holder oss til spredning som er konstant, og ikke spredningsavvik for enkelte frekvenser vil jeg si det omtrent som dette:

Mye spredning=mye rom og luft men lite presisjon og dynamikk mens lite spredning=lite rom og luft men mye presisjon og dynamikk.

Målet må være å finne en gylden middelvei, men det klart største og viktigste skrittet på veien er å jevne ut spredningen.

Gyldne middelveier kan jo bli til kompromiss, men jeg tror dette har noe for seg, med utgangspunkt i hvor ulikt forskjellige instrumenter stråler.
Enkelte er meget retningsbestemte, andre stråler sfærisk, konisk, osv. Naturligvis kan vi ikke skille enkeltlydene i kilden og prosessere dem i henhold til dette: gitarlyd sfærisk, trompetlyd konisk. I tillegg har vi å gjøre med at hele orkesterlyden oppfattes som "en lyd" når det er fullt samspill, og som partikkellyder med ulike spredningsmønstre når instrumentene gir innstikk i stedet for å sikte etter samklang.

Kun som innledning til at jeg tror en gylden middelvei er verdt å sikte etter her. Har hørt dipole høyttalere og må si meg enig med Linkwitz vurdering av samme -- for å bruke et gammelord: lyden blir mer organisk.

Spent på fortsettelsen her, da jeg er noe skeptisk til altfor retningsbestemt stråling av lyden - syns fikseringen som oppstår undervurderer betydningen av at lyd propagerer i alle romdimensjoner - kan lett bli to-dimensjonalt ... ? Om du ser hva jeg forsøker å uttrykke?

 

[knutinh]

Dersom målet er å redusere rommets innvirkning , og å fokusere en direktebølge i retning av "godstolen" (uten å ta hensyn til de som sitter utenfor sweetspot?).

Hvor går skjæringspunktet for når gode hodetelefoner (evt kombinert med sub og filtrering) blir en mer praktisk framgangsmåte enn kompliserte høyttalerkonstruksjoner?

-k

 

[Back_Door]

Hva skiller, rent hørbart, mellom denne tilnærming og et optimalt akustisk behandlet rom?

 

[Back_Door]

Dersom målet er å redusere rommets innvirkning , og å fokusere en direktebølge i retning av "godstolen" (uten å ta hensyn til de som sitter utenfor sweetspot?).

Hvor går skjæringspunktet for når gode hodetelefoner (evt kombinert med sub og filtrering) blir en mer praktisk framgangsmåte enn kompliserte høyttalerkonstruksjoner?

-k

Det fascinerende med mitt eget anlegg, som vel er litt relevant i denne sammenheng, er at spredningskontrollen har eliminert mye av rommets negative bidrag samtidig som sweetspot ikke er spesielt snever. Med det mener jeg at man får et godt utbytte av musikken i en uvanlig stor sektor.

 

[knutinh]

Tråden viser kanskje at koblingen mellom "høyttalers lyd" og "rommets lyd" er så stor at dersom man skal ha optimalt resultat (og penger og praktiske hensyn ikke ilegges stor vekt) så er det neppe noen vei utenom å

• få levert en nøkkelferdig rom/høyttalerløsning,
• evt å la høyttalerkonstruktøren skreddersy høyttaleren til rom/plassering,
• evt la snekkeren skreddersy rommet til høyttalerkonstruktørens anbefalinger?

-k

 

[Snickers-is]

Linkwitz sin tilnærming er ikke ulik, men den har en del output bakover. Det stiller store ekstra krav til rommet. Det er spredningskontrollen som er den ønskede effekten av en dipol, ikke bakutstrålingen.

Hvordan instrumenter sprer er egentlig ikke så vesentlig fordi skal man ha med instrumentenes spredning må man ha med klangen fra rommet de ble spilt inn i. For orkestre er dette som regel med, men for nærfeltsmicing er det aldri med. Eventuell klang blir da lagt på etterpå.

I avspillingsrommet så vil fordelingen av etterklang ved ulike frekvenser være avgjørende for om høyttalerne setter en signatur på lydbildet. Instrumentenes signatur kan man altså bare få med korrekt om man har med det faktiske innspillingsrommet.

 

[Snickers-is]

Hva skiller, rent hørbart, mellom denne tilnærming og et optimalt akustisk behandlet rom?

Egentlig ikke så veldig mye, men det kan variere mer fra rom til rom dersom rommene ikke er akustisk behandlet. Hos deg er jo luftrommet bak sweetspot enormt, og derfor ligger alt betydelig rombidrag veldig forsinket i tid. Dette reduserer viktigheten både fordi det distanserer seg fra direktelyden tidsmessig og fordi det dempes i nivå.

 

[Snickers-is]

Dersom målet er å redusere rommets innvirkning , og å fokusere en direktebølge i retning av "godstolen" (uten å ta hensyn til de som sitter utenfor sweetspot?).

Hvor går skjæringspunktet for når gode hodetelefoner (evt kombinert med sub og filtrering) blir en mer praktisk framgangsmåte enn kompliserte høyttalerkonstruksjoner?

-k

Om man begrenser spredningen men beholder den jevn så vil det fortsatt låte bra utenfor sweetspot. Om det låter 2-3dB lavere et stykke ut på siden, men frekvensgangen er fortsatt rett så vil resultatet bli klart bedre enn om man har et system som har veldig store avvik ved store endringer i lyttevinkel. Sagt på en annen måte så vil en slik grad av spredningskontroll forbedre lyden utenfor sweetspot i stedet for å gjøre den dårligere.

 

[Snickers-is]

Tråden viser kanskje at koblingen mellom "høyttalers lyd" og "rommets lyd" er så stor at dersom man skal ha optimalt resultat (og penger og praktiske hensyn ikke ilegges stor vekt) så er det neppe noen vei utenom å

• få levert en nøkkelferdig rom/høyttalerløsning,
• evt å la høyttalerkonstruktøren skreddersy høyttaleren til rom/plassering,
• evt la snekkeren skreddersy rommet til høyttalerkonstruktørens anbefalinger?

-k

Jeg tenker at om en høyttaler gjøres maksimalt adaptiv i forhold til rom, samt får noen justerbare parametre som tunes med et veldig gjennomarbeidet romkorreksjons/delefiltersystem som også i ytterste konsekvens kan anbefale tiltak i rommet bør man vel være så nær man kommer "ingeniør hjem på døra" uten å faktisk få folk hjem til seg. Teoretisk skal det jo også kunne lages et systen som er så bra at innjusteringene gjøres bedre enn hva man kan gjøre manuelt. Da vil det si at man i teorien kan lage et system som i 95% av alle tilfeller gir et bedre resultat enn konstruktøren ville klart i samme rom med manuelle innstillinger.

 

[Snickers-is]

Forøvrig undres jeg over at ikke etterspørselen etter custom designet utstyr er større. Med tanke på nyprisene på mye av det utstyret folk sitter med skulle det være marked for det, men nyprisene er kanskje ikke så relevante for den egentlige omsetningen.

 

[knutinh]

En stor, dyr konstruksjon fra Bowers & Wilkins vurderes kanskje som letterè å kvitte seg med på bruktmarkedet enn en tilsvarende dyr konstruksjon hvor mange timer er lagt ned i spesialisering?

-k

 

[knutinh]

Jeg tenker at om en høyttaler gjøres maksimalt adaptiv i forhold til rom, samt får noen justerbare parametre som tunes med et veldig gjennomarbeidet romkorreksjons/delefiltersystem som også i ytterste konsekvens kan anbefale tiltak i rommet bør man vel være så nær man kommer "ingeniør hjem på døra" uten å faktisk få folk hjem til seg. Teoretisk skal det jo også kunne lages et systen som er så bra at innjusteringene gjøres bedre enn hva man kan gjøre manuelt. Da vil det si at man i teorien kan lage et system som i 95% av alle tilfeller gir et bedre resultat enn konstruktøren ville klart i samme rom med manuelle innstillinger.

Det virker på meg som om digital prosessering, analog prosessering og mer enn 3 høyttaler-elementer generelt sees på som et "onde" som har iboende negative kvaliteter uavhengig av hvordan det måtte låte.

Sett i lys av en evt slik holdning, så er det ikke rart om man fortløpende kjøper inn og bytter ut høyttalere og andre komponenter for å prøve å få et akseptabelt lydbilde.

-k

 

[omholt]

At det ikke er etterspørsmål etter romtilpassede systemer tror jeg skyldes at tilbudet ikke finnes i stor grad enda. I hvilke hifi blader kan man lese om noe sånt? Selv om det ikke er noe nytt, så virker det også som det er noe er på vei fram nå. Det skyldes vel at lydkorreksjon har blitt mye bedre. Lyngdorf vil jeg si tilbyr dette til en viss grad, men tar det ikke fult ut. Vil tro det kommer mer og mer.

Er overbevist om at markedet for custom design er tilstedet, men da må folk få høre om det i mye større grad. Kanskje bransjen også har bevist ikke valgt å satse på det fordi da vil folk i mindre grad skifte utstyr?

 

[knutinh]

At det ikke er etterspørsmål etter romtilpassede systemer tror jeg skyldes at tilbudet ikke finnes i stor grad enda. I hvilke hifi blader kan man lese om noe sånt? Selv om det ikke er noe nytt, så virker det også som det er noe er på vei fram nå. Det skyldes vel at lydkorreksjon har blitt mye bedre. Lyngdorf vil jeg si tilbyr dette til en viss grad, men tar det ikke fult ut. Vil tro det kommer mer og mer.

Er overbevist om at markedet for custom design er tilstedet, men da må folk få høre om det i mye større grad. Kanskje bransjen også har bevist ikke valgt å satse på det fordi da vil folk i mindre grad skifte utstyr?

I USA så har vel markedet eksistert for "custom installasjon" lenge, spesielt for mer hjemme-kino aktige løsninger?

-k

 

[KindOfBlue]

Hvordan instrumenter sprer er egentlig ikke så vesentlig fordi skal man ha med instrumentenes spredning må man ha med klangen fra rommet de ble spilt inn i. For orkestre er dette som regel med, men for nærfeltsmicing er det aldri med. Eventuell klang blir da lagt på etterpå.

I avspillingsrommet så vil fordelingen av etterklang ved ulike frekvenser være avgjørende for om høyttalerne setter en signatur på lydbildet. Instrumentenes signatur kan man altså bare få med korrekt om man har med det faktiske innspillingsrommet.

Og så lenge man gjør dét, vil det være en avstand mellom ekte instrumentlyd og prosessert - og for den saks skyld har man også her kanskje forklaringen på at et jazz-sett i mono fra 60-tallet, med tilfredsstillende lydkvalitet, kan lyde så engasjerende som det gjør; mens et stereo jazz-sett gjort etter alle nærfeltsregler og etterbehandlet kan ha et drag over seg som øret gjennomskuer ...

 

[Valentino]

Kjekk tråd. Jeg forstår pigadø litt også.

 

[Snickers-is]

Det virker på meg som om digital prosessering, analog prosessering og mer enn 3 høyttaler-elementer generelt sees på som et "onde" som har iboende negative kvaliteter uavhengig av hvordan det måtte låte.

Sett i lys av en evt slik holdning, så er det ikke rart om man fortløpende kjøper inn og bytter ut høyttalere og andre komponenter for å prøve å få et akseptabelt lydbilde.

-k

Til tross for at så kompliserte løsninger ikke er så vanlige finnes det jo også utallige eksempler på avanserte løsninger som ikke er tilstrekkelig optimalt tunet. Jeg regner med det kan ha noe med saken å gjøre.

 

[Snickers-is]

Og så lenge man gjør dét, vil det være en avstand mellom ekte instrumentlyd og prosessert - og for den saks skyld har man også her kanskje forklaringen på at et jazz-sett i mono fra 60-tallet, med tilfredsstillende lydkvalitet, kan lyde så engasjerende som det gjør; mens et stereo jazz-sett gjort etter alle nærfeltsregler og etterbehandlet kan ha et drag over seg som øret gjennomskuer ...

Det er jo også en kjempeforskjell mellom fokusområder i dag og den gang. Detaljer og dypbass hadde man liksom gitt opp, så man stod igjen med en bred mellomtone, og selv den dag i dag så er det ofte her de virkelige kvalitetsforskjellene ligger. Det å ha fokus på dette sensitive området kan nok ha bragt mye godt med seg. Behovet for å demonstrere dypbass og diskantdetaljer som begynnte en gang på begynnelsen av 80-tallet har nok i begrenset grad ført et virkelig kvalitativt sprang med seg for den jevne bruker.

 

[Snickers-is]

I USA så har vel markedet eksistert for "custom installasjon" lenge, spesielt for mer hjemme-kino aktige løsninger?

-k

Jeg har inntrykk av at dette er mer typisk for USA:

...altså en visuell integrering.

 

[roffe]

Tråden viser kanskje at koblingen mellom "høyttalers lyd" og "rommets lyd" er så stor at dersom man skal ha optimalt resultat (og penger og praktiske hensyn ikke ilegges stor vekt) så er det neppe noen vei utenom å

• få levert en nøkkelferdig rom/høyttalerløsning,
• evt å la høyttalerkonstruktøren skreddersy høyttaleren til rom/plassering,
• evt la snekkeren skreddersy rommet til høyttalerkonstruktørens anbefalinger?

-k

Evt lage en innebygget automatisk romkorreksjon i høyttalersystemet. Vil vel fakisk si at Bang & Olufsen med sin Beolab 5 er inne på noe spredningsmessig og romtilpasningsmessig. Aner ikke hvordan den lille mikrofonen som gjør et par målinger nede ved foten av høyttaleren kan korrigere rommet på bakgrunn av så lite, men etter min mening låter det meget bra.

Beklager sidespranget. Beolab 5 gjør jo bruk av akustiske linser og ofrer kanskje en del direkte dynamikk med den fremgangsmåten, sammenlignet med metoden du forslår her, Snickers?

 

[Snickers-is]

Tankegangen deler jo en del vesntlige parametre, men det er visse ting som skiller dem.

Prinsippet til BO-høyttalerne er at de måler på to punkter. Det ene er veldig nær elementet, det andre er 10cm lenger ut. Dette skal i følge utvikler gi tilstrekkelig info til å kunne si en hel del om de mest vesentlige modes i det aktuelle rommet.