En sluttrapport/oppsummering etter innpilling i 3 uker:
De fleste registrerer at disse Mundorf kondensatorne trenger lang innspillingstid. Og jeg kan bare bekrefte dette. Føler at nå etter ca. 3 uker er de "løsnet" skikkelig. Anlegget har i denne tiden stått konstant påslått, det har blitt spilt musikk sånn 4-5 timer pr. dag.
Det virker kanskje som om alle passive komponenter som ligger på et konstuksjonsmessig høyt nivå, har dette til felles med innspillingstid. Kondisene spilte ganske bra fra begynnelsen, men så lukker lyden seg og nådde en bunn etter 6-7 dager, for så å begynne å åpne seg igjen, og nå etter 3 uker er hele overtonesperktret og hele dynamikkspekteret på plass.
Kort og godt: Mundorf sølv & olje er
mindre kondensator enn ERO Kp1832. Den er mere som en kabelbit. Mere transparent, gjennomsiktig og distinkt i lyden. Den setter et mindre "identitetstrykk" på lyden. De innspillingene som fra før hørtes å være litt hard og "metallisk", låter kanskje nå enda en smule mere i samme retninga. Mens de som låter oppløst, naturlig og varm, låter enda tydligere i den retninga. ERO kondensatorene virket som et svakt filter som glatter over og får alt til å høre en smule mere likt. Dere skjønner hva jeg mener ?
Derfor sier jeg at Mundorf er ennå mere distinkte i lyden enn ERO 1832.
Spesielt rytmikken i nedre mellomtone/øvre bass ble klart bedre definert med Mundorf. Man registrerer rytmikken i musikken selv ved svært lavt volum.
Jeg er fornøyd, og Mundorf drar lyden akkurat i den retninga jeg ønsker. Kort sagt: mindre stereoanlegg og mere musikk!
;D