Mitt hoved ankepunkt mot ICE er hva jeg vil kalle en svak INNklinging på lyse toner. Jeg får assosiasjoner til bånd som har ligget lenge, og der sporet har smittet på forrige vinding.
Hører det kun på ekstremt lyse toner, og i partier der disse kan stå frem. (Må også melde at da spiller jeg med volum).
Ellers setter jeg stor pris på det "sorte" som Espen nevner, på hurtigheten i angrepet på toner, på utklingingen som jeg mener ruller av med analog "i salen" presisjon, og på tyngden som presist legges bak bass og mellomtone. Manglende headroom forstår jeg ikke helt, men belæres gjerne. Jeg føler at jeg har mye å ta av i mitt anlegg.
Digital avspilling kan oppleves tørr sammenlignet med en klassisk analog kjede (rør), men jeg kom i gang med det i en periode der jeg gikk til et stort antall konserter, og opplevde at det jeg fikk med ICE lå nærmere det jeg hørte i salen. (Akustisk musikk; jazz, klassisk, vokal).
Og der er jeg faktisk ikke enig med Espen, i det jeg opplever at toppen er mer åpen og autentisk med mine BL5 enn jeg hører i mange analoge kjeder. Så at det ikke skal være "luft" over diskanten får vi diskutere -- jeg er mer opptatt av det jeg opplever som en artefakt med innklinging.
Ellers skal jeg i vinter i gang med å eksperimentere med DSP på mine BL5, når lytterommet er kommet på plass. (Gjenstår litt snekring og isolering).
