Baffel-diffraksjoner

Det står side opp og side ned om baffeldiffraksjoner (kantforstyrrelser) på DIY-sider på internett, sågar med diffraksjonsberegningsprogrammer etc.

Rent vitenskapelig er det publisert en undersøkelse utført av Olson (glemt fornavn), som viser de forskjellige bafflers betydning for FRD'en. Best ut kommer ballformet baffel ala BW's 800-series mellomtoneelement.

Allikevel lurer jeg på om dette overhode er noe å bryne hodet på; 8)

De fleste høyttalere har 90 graders cut-off på siden av baffelen, og veldig mange av disse låter unektelig fantastisk. Måler bra gjør mange av dem også!

Er alt baffeldiffraksjons-pratet bare pisspreik? ???

Audiodidakt skrev:

Er alt baffeldiffraksjons-pratet bare pisspreik? ???

Klikk for å utvide...

Nei. Det er ikke vanskelig å lage en høyttaler med betydelige diffraksjonsproblemer.

Klart nok, dersom en har en kvadratisk baffel og plasserer elementet i midten, (eller enda verre; sirkulær baffel med elementet i midten), så vil dette legge grunnlaget for diffraksjoner;

Men hva men en vanlig standard baffel?

Dersom dette virkelig er et problem, hvorfor er det så få baffler som tilsynelatende er diffraksjons-optimalisert?

(Jeg spør fordi jeg lurer; det er ikke et retorisk spørsmål)

Jeg slang ut dette spørsmålet i tråden om mine høyttalere, men det faller vel bedre under denne tittelen..

Bør ikke bredden på baffelen tilsvare en lengde som er delelig på bølgelengden til det aktuelle frekvensområdet som rammes av diffraksjon, og så skal elementene forskyves slik at det er en halv bølgelengde lengre vei på den ene siden. På den måten vil lydbølgene som reflekteres annulere hverandre.

Dette vil naturligvis bare fungere perfekt for kun en frekvens, og bli mindre og mindre effektivt helt til frekvensen er slik at de reflekterte lydbølgene er i fase. Men det kan jo kanskje hjelpe et problemområde i frekvensen?


Noen som sitter på den store audiokunnskapsboken som vil dele med oss?

Mvh Andreas

Jeg har brukt litt tid på å studere dette fenomenet og min konklusjon så langt (jeg er ikke noen ekspert!) er at de programvarer som finnes ikke gir helt riktig frekvensgang fordi de ikke tar hensyn til at en høytaler oftest står på gulvet, slik at man får en gulvflate som også bidrar. De beste tilnærmingene har jeg fått når jeg gjør høytaleren veldig høy i programvaren (flere meter). Da blir det som regel penere teoretisk frekvensgang som stemmer bedre med det jeg måler (in room). Jeg mener likevel at slike programmer er meget nyttige verktøy for å få så god plassering av elementene på baffelen som mulig. Jeg bør nok også nevne at jeg kun har brukt de gratisprogrammene man finner på nett og av den grunn ikke uttale meg om de kostbare profesjonelle programvarene som sikkert tar høyde for gulvforsterking. Men for oss DIYere med litt dårlig budsjett så er det vel gjerne de billige alternativene som brukes.

mvh
Magnus

Interesant!

Men tror dere det er verdt strevet å lage buede sidekanter på baffelen (med radius ca 7.5 cm, jf. Bower Wilkins whitepaper om 800 serien), kontra kjøre baffelbredden så smal som mulig i forhold til elementet?

Audiodidakt skrev:

Interesant!

Men tror dere det er verdt strevet å lage buede sidekanter på baffelen (med radius ca 7.5 cm, jf. Bower Wilkins whitepaper om 800 serien), kontra kjøre baffelbredden så smal som mulig i forhold til elementet?

Klikk for å utvide...

Det hjelper sikkert det. Men helt inntil elementet ser det unektelig ut som B&W har en betydelig mindre radius.

Nå har B&W hatt flere 800 serier. Ser man på målinger i Stereophile, så målte den gamle Matrix 800 serien bra både i mellomtonen og forøvrig. Nautilus 801 oppviser imidlertid en berg-og-dalbane frekvensrespons i Stereophile. Det er ikke mye i de målingene som tyder på at det runde hus virker spesielt bra.

En geometri som gir lite diffraksjon for et diskantelement, er en montasje på en "uendelig" lang kant, der halve elementet stikker utenfor kabinettet, mens den andre halvdelen er sømløst innfelt i baffelen. Da vil alle frekvenser få like mye / like lite diffraksjon. For en mellomtone vil en høy og smalest mulig baffel i prinsippet fungere på omtrent samme måten.

B&W diskanten med det lille huset montert på toppen av et kabinett fungerer sikkert utmerket i så måte. Selve diskanthuset har en rund kant, men diameteren er såpass liten at diffraksjonene vil komme svært høyt i frekvens.

Jeg har også målt på 801N, men ikke med ulike alternative baffeler. Den måler godt, om ikke akkurat revolusjonerende, men en god mellomtone er det.

Problematikken med baffeldiffraksjoner er der, men den blir liten ift veldig mange andre problemer. En effektiv metode er enten å ha baffelen bredere enn nedre arbeidsfrekvens for det aktuelle elementet, eller å dempe den. Avrundinger trenger heller ikke være 7,5cm om det ikke er en spesiell frekvens der 7,5cm er ideell radie som i første rekke skaper problemer. Ved høye frekvenser kan man kjøre noe krappere buer mens basstoner (i den grad det er aktuelt med problemer av den type i bassen) vil trenge enorme radier.

Om man snur litt på det så vil den aktuelle frekvensen være bestemt av baffelbredden og den ideelle radien fremkommer av dette igjen. Med andre ord kan man si at baffelens avrunding skal være av en viss størrelse relativt til baffelbredden og ikke et bestemt antall cm uansett situasjon.

Noe som også påvirker frekvensgangen en del, og derved effekten av baffeldiffraksjonen er om elementene er innfelt, og hvordan de ellers er utformet, spesielt i ytterkant. Ulike membranformer og stivheter vil, på lik linje med ulike oppheng, invertering av dette, form på chassis osv påvirke effekten av baffeldiffraksjon.

Ok

Takker Snickers og BX for gode og informative innspill!