Heed Thesis Pi & Phi
Etter en tids søken etter en god riaa og arm/pickup kombo, dukket Heed Thesis Pi og Phi riaa opp.
Jeg har nå i lengre tid forsøkt å få diverse riaa'er i mellomklassen til å trives her hjemme. Det har også vært endel platespiller/arm/pickup kombinasjoner innom også.
Det jeg har jaktet etter, er lyd som passer 70-talls rock og prog.
Smekk, dynamikk og en åpen bred mellomtone, med bra skyv i bunnen er stikkord jeg har jaktet etter.
Anlegget er fra før satt sammen av komponenter som tar frem mye av 70-talls ånden. Her er det mye live-følelse, bra med dynamikk og det kan gi et enormt lydtrykk. Et anlegg som passer Deep-Purple, Zappa, Hendrix og Marius Muller veldig bra. I mine ører er dette en lyd jeg kan leve med svært lenge. Digitaldelen låter svært lite digitalt og kvaliteten er såpass god at jeg kan bruke den til å sammenligne vinyllyd med for å finne riktige innstillinger.
Platespiller har det siste året vært en VPI TNT mk1, med egen strømstyring og SME V arm.
Av pickuper jeg eier er Dynavector DV xx2 mk2 den som er i mest bruk.
Siden jeg hadde tatt steget til nye høyder på spillersiden, ønsket jeg nå og følge opp med både bedre riaa og pu. Ny riaa falt for meg som det naturlige valget å starte med.
Heed.
Jeg har tidligere prøvd meg på et par produkter herfra uten at jeg har fått bra uttelling på lyd her hjemme. Noe som sikkert skyldes dårlig matching med andre komponenter og rommet.
Heed Thesis Pi & Phi var i en helt annen liga, og var også den første virkelige high-end transistor riaa jeg hadde testet.
Who Do We Think We Are med Deep Purple er en svært bra produksjon til å vare tidlig 70 tall. God fordi det er kanonbra rock, fete gitarriff og masse trøkk. Selve lydproduksjonen er også av den eksemplariske arten.
Den livligheten og dynamikken som Heed klarte å formidle fra DV xx2 hadde jeg aldri hørt før her hjemme. DV har vanligvis mye bass, litt kjedelig mellombass og mellomtone, men flott oppløsning i diskanten her hjemme. Med Heed som forsterker ble DV xx2 forvandlet til en vill og tapetskrellende musikkmaskin. Det virket som den virkelig fikk slått ut håret for første gang i livet. Og det i en pickup og armkombinasjon som viser seg å være nesten umulig å få til å rocke.
Jeg gravde meg videre i platehaugen og fant Elton John's Captain Fantastic, et fantastisk album med solide låter og nydelig opptak. Samme resultat her, Heed'en virkelig glimrer og trekker det beste ut av DV'en. Flott dynamikk, bra smekk, Eltons stemme står solid i lydbilde.
Dire Straits sin Telegraph Road er blitt et favoritt test kutt her hjemme. Med sin utrolig gode produksjon egner denne seg for mer høytspilling og testing av smekk og dynamikk. Og det går så lekende lett, både pu og riaa vet akkurat hva jeg skal ha, og de leverer til gangs. Ingenting faller i sammen i lydbildet selv om nivået stiger over 100 db. Det dundrer og spiller skikkelig bra her og gliset brer seg fra øre til øre, mens Mark Knoplers stemme og gitar presser meg tilbake i stolen. Herlig !
Plate på plate ble servert riaa'en, med omtrent like bra resultat hver gang.
Heed Thesis Pi & Phi sammen med DV-xx2 er en svært god lydmessig sammensetning her hjemme.
Jeg telte litt på knappene nå, for Pi og Phi koster i overkant av 30k. Dessverre for lommeboka mi havnet jeg på en enda dyrere løsning.
Jeg ble en god erfaring rikere med Heed ; den brukte 14 dager på å bli innspilt. Det vil si at den ble spilt på ca et par timer annenhver dag og at den alltid stod påslått. Forvandling fra uinnspilt til innspilt er stor og lett merkbar. Den går fra lukket og mørk til åpen og livlig.
Heed Thesis Pi & Phi, ble utlånt av Moiz. Jeg har handlet litt med Moiz tidligere og han leverer en solid pakke service og veldig bra oppfølging.
mvh
Per Olav Bergh
