Kari Bremnes "Gåte ved Gåte" hybrid SACD...nice!

Utgitt av Master Music LtD, et asiatisk basert selskap. Jeg kjøpte mitt eksemplar av Elusive Disc, USA. Sånn er selvfølgelighetene i 2018 når man skal handle norsk musikk, ha ha ha

Jeg var mildt sagt skeptisk siden ingen informasjon forelå om hva slags master/kilde som var brukt. For meg var det mest sannsynlig at dem bare tok CD-platen og up-konverterte den til DSD og ga den ut på SACD for å sope inn noen grunker fra dumme audiophile. Men der tok jeg feil.

Mest sannsynlig er "Gåte ved Gåte" innspilt digitalt i 1994 i 20bit 48kHz sample frekvens. Det var standarden på den tiden, 24/96 var ikke vanlig da.

Det tok meg 10 sekunder av første kutt "En elsker i Berlin" og høre at dette er en forbedring. Vokalen er renere, mere kropp. Spilte igjennom spor 1 og spr 2 og smilte fra øre til øre; renere vokal, noe fyldigere i bassen, generelt noe mer kropp på vokal og instrumenter, tydeligere rom/ambience, mer naturlig klang etc. Etter spor nr 2 byttet jeg til CD og spor 2; mer uren vokal, noe tynnere og flatere lyd, mer uengasjerende, tynnere bass etc.

Spilte resten av SACD'en og må konkludere: CD'n pakkes definitivt bort!
Det er begrenset hvor stor forbedringen kan bli når kildematerialet sannsynligvis er 20/48 digital, men jeg syns kjøpet definitivt er verdt 300 spenn når musikken er så hjertelig god. Anbefales til folk som snurrer SACD

PS! Dem har også nå gitt ut Inger Marie Gundersen på SACD.

Takk for tips

Tips til hvor en kan kjøpe disse SACD'ene en femtilapp billigere. Internationalrecords i HK er den kinesiske
varianten av Elusive. Søk på denne linja på Ebayen så skulle du havne på rett spor.

"Kari Bremnes - Norwegian Mood" Hybrid Stereo SACD Audiophile Germany CD New

@Serialcat: takk for tips!
Tror nok jeg blir å kjøpe Norwegian Mood på SACD. Men syns Kari er best på norsk, mer ekte, intimt og nært

Noen flere betraktninger om Gåte ved Gåte på SACD:
Som skrevet, så tok det meg 1o sekunder å høre at SACD'en var bedre. "En gang hadde æ en elsker i Berlin"...vokalen var renere på SACD. Syns alltid det hadde ligget en svak odd/kant, en svak form for distortion over vokal, en liten øre-fiendlig tendens på CD. Dette på en i utgangspunktet temmelig ren innspilling og mix. En innspilling som nesten garantert er gjort i 48kHz, og mest sannsynlig i 20 bit dybde. Jeg tror jeg har svaret på hva det er jeg hører på CD'en:

If you want to start with higher resolution source recordings, possibly with an eye to releasing the material on high-resolution formats in the future, then you have a choice of sample-rate options. Obviously, sample-rate conversion will be needed for a CD release, and many argue in favour of recording at 88.2kHz as this is double 44.1, making the down-sampling relatively simple.
In the early days of sample-rate conversion this made a significant difference to the resulting sound quality, but modern sample-rate converters appear to handle non-integer conversions with no loss of quality at all, and a 96kHz sample rate is more widely used in high-resolution formats.
(Fra en teknisk artikkel i Sound On Sound, et magasin for pro-audio)

I eldre dager var det tydeligvis absolutt et issue å konvertere fra 48 til 44.1kHz. Men selv i dag når japanerne skal produsere HQCD, Platinum SHM-CD og andre CD'er tilegnet et audiofilt marked, brukes DSD-til-176,4 kHz convertere, eventuelt analog masters til 176,4 for så en halvering ned til CD: 176,4-88,2-44,1. Dette er gjort for optimal lydkvalitet. Her i vesten har vi de siste årene mest brukt 192kHz...ikke så nøye, stikk han i øye

Har prøvd å lytte til CD sjiktet på hybrid SACD'en. Som forventet ligger denne midt mellom den originale CD fra 1994 og DSD sjiktet på SACD'en i lydkvalitet