Phantom Limb - SUBLIM lyd og fantastisk musikk fra Naim Label

Denne er nå min nr. 1 når det kommer til "hakeslepp demo" for folk på besøk.
Phantom Limb er et soul/country/roots band. Rett og slett herlig musikk, bare hør låta "Don't Say A Word".
Lyden er rett og slett på aller høyeste referanse nivå. Og takk og lov, ikke komprimert ihjel. Pur nytelse.

http://www.naimlabel.com/recording-phantom-limb.aspx

De har mange utgivelser, men foreløpig har jeg kun hørt denne på anlegget.

Jeg skal sjekke dette når Starker er ferdig med Bach. Det virker jo veldig interessant, og uten fordommer går jeg musikken i møte.

Pent!

Hvilket format kjøpte du?

44.1/16 eller 24/48

Gikk for 24/48, prisforskjellen var jo ikke veldig stor. Hørte dette bandet på en Naim sampler jeg kom over, og kan ikke si jeg hører noe særlig forbedring i forhold til kuttet som var på den.

Polkagris skrev:

Gikk for 24/48, prisforskjellen var jo ikke veldig stor. Hørte dette bandet på en Naim sampler jeg kom over, og kan ikke si jeg hører noe særlig forbedring i forhold til kuttet som var på den.

Klikk for å utvide...

Den platen er altså et bevis for at det er andre faktorer enn bitrate som er viktigst, for dette låter veldig flott. De aller fleste cd-er vi lytter til her på forumet låter ikke så bra, og der er minimum redbook. Potensialet i lav bitrate er faktisk veldig stort, det må bare være veldig godt skrudd av teknikerne og produsenten.

Hvis du hadde tatt med denne på mp3 i et hifi-treff med forlk fra sentralen, tror jeg ingen ville ha reagert på denne utgivelsen i 320kbps hvis de ikke hadde visst at det var mp3. De hadde rett og slett ikke gjettet på det, for den låter for bra i utgangspunktet. Det er klart at de skarpe ører hadde hørt forskjell hvis de også hadde blitt presentert for cd-en, men men.

Edit: Musikalsk synes jeg albumet varierer endel, med både fine og intetsigende låter om hverandre.

Ganske enig i 320 kbps eksempelet, men tror nok noen ville detektert forskjellen hvis man etterpå hadde spilt f.eks. 24/48 varianten, uten at jeg overhodet aner om jeg selv ville greid det. Ellers er vel denne plata et eksempel på at det som skjer i studioet er alfa/omega, og at formater og anlegg aldri kan trylle...

Polkagris skrev:

Ganske enig i 320 kbps eksempelet, men tror nok noen ville detektert forskjellen hvis man etterpå hadde spilt f.eks. 24/48 varianten, uten at jeg overhodet aner om jeg selv ville greid det. Ellers er vel denne plata et eksempel på at det som skjer i studioet er alfa/omega, og at formater og anlegg aldri kan trylle...

Klikk for å utvide...

Det er jo det jeg skriver. Uten å vite noe om hvilket format man hører på ville de fleste sentralister gått på limpinnen. Selvfølgelig bør alle høre forskjell på 24/48 og 320kbps. Redbook også, når opptaket er så bra. Men mp3 viser i dette tilfellet at produksjon er langt viktigere enn format. Dette låter bedre enn mye av det jeg eier i redbook-format innenfor rock, soul og americana.