Espen R skrev:
Asbjørn skrev:
Jeg er enig i de lytteinntrykkene johnnygrandis beskriver fra mine egne erfaringer med andre 24/96-innspillinger, f eks fra 2L. Jeg er derimot ikke sikker på om forbedringen skyldes formatet som sådan eller at lydteknikerne gjør jobben sin litt mer ordentlig når de vet at dette ikke skal lobotomeres til slutt. I teorien burde 16/44.1 være godt nok, men ...
Asbjørn, jeg tror teoriene er en hemsko for deg i enkelte sammenhenger. 16/44 er og blir mid-rez.
Hvis du hadde vært i studioet til Lindberg Lyd og hørt storheten, klangfullheten og umiddelbarheten/nærvret i lyden ved 24 bit/352 kHz, da hadde selv du lagt dine teorier om 16/44 som godt nok, som totalt død!
Hilsen Espen
Vel, legg merke til at jeg skrev "i teorien", uten å si at det er
min teori. Jeg lurte på om jeg skulle skrive "godt nok" i hermetegn også for sikkerhets skyld. Det burde jeg sannsynligvis gjort. Det er da vel ingen tvil om at korrekt gjengivelse av f eks den ukomprimerte dynamikken i et symfoniorkester trenger ca 110-120 dB eller ca 18-20 bits. Det er også mulig å argumentere for at korrekt gjengivelse av transienter forutsetter større båndbredde enn de 22.05 kHz som en 44.1 kHz samplingrate kan gjengi, samt at digitalfiltrene som skal plukke ned artifakter over den frekvensen i noen tilfeller skaper en del ugreie nedover i det hørbare båndet. Nordenstam har vist noen grusomme spektrogrammer av "digitalhelvetet" tidligere.
Så blir spørsmålet om forsterkeri, høyttaleri og lytterom er i stand til å gjengi det signalet. Hos meg ligger støygulvet i stua et sted rundt 30-35 dB til vanlig. Ørene mine ramler av et sted rundt 110 dB, så jeg har bare 75-80 dB dynamisk spenn tilgjengelig i rommet. Det er 12-13 bits. Det er mulig for øre/hjerne å plukke ut hørbare signaler som ligger begravd i støygulvet, men allerede 16 bits oppløsning betyr å skulle høre signaler som ligger 18 dB under støygulvet i rommet hvis vi regner fra smerteterskelen og nedover. Det blir vrient. 6 dB lavere bakgrunnsstøy - f eks ved å slå av kjøleskap, PCer, varmepumpe/AC, osv - tilsvarer en ekstra bit oppløsning. Da er det et lite tankekors at viftestøyen fra Netgear-serveren i naborommet kanskje koster mer i oppløsning enn hva jeg får igjen fra å kjøpe flere bits i opptaket... En annen begrensning er at elektronikken i signalkjeden heller ikke har 24-bits oppløsning, akkurat. Effektforsterkerne mine har et støygulv på ca 30 uV. Det er 99 dB under et signal på 2,83 V og 119 dB under et signal på 28,3 V. Det signalet tilsvarer 1 W og 100 W i en 8 ohms last, men tillater fortsatt bare 17-19 bits oppløsning å komme frem til høyttalerne. Det er langt fra trivielt å lage en avspillingskjede som er i stand til å levere f eks 20 bits effektiv oppløsning til ørebrusken. Og nei, "dyrere kabler" er ikke måten å gjøre det på.
Nå har kanskje 2L gjort en del ting med avspillingskjeden og akustikken i studioet som gjør at støygulv og romakustikk tillater høyoppløsningslyd å komme mer til sin rett enn hva det vil gjøre i en vanlig stue, så det er ikke helt opplagt for meg at det som gjør en hørbar forskjell i 2L studio fortsatt vil være hørbart hos meg. Men i det 21. århundre er det ingen grunn til at distribusjonsformatet i bits og kHz skal være flaskehalsen i kjeden når overføringskapasitet og lagringsplass på harddisk nesten ikke koster noen ting. Vi får heller more oss med å gjenskape mest mulig av det signalet i lytterommet, i visshet om at ytterligere forbedringer i effektforsterkere, høyttalere og lytterom vil bli belønnet fra "skjulte reserver" på harddisken. Selv har jeg i det minste sørget for at jeg kan håndtere 24/96 fra harddisk til DAC, dimensjonerer DIY-høyttalere for 120 dB dynamikk (= 20 bits), og kjøper nå bare musikk i høyeste tilgjengelige oppløsning. Det er jo alltid mulig å nedkonvertere til lavere oppløsning hvis det skulle være nødvendig for å spille av musikken på en bærbar enhet eller lignende.
