SACD-testen er unnagjort, resultat inkonklusivt.
Butikken ble raidet en gang til igår for sikkerhets skyld, for jeg falt pladask for de Living Stereo CDene. Disse har jeg bare lest om tidligere, aldir hørt selv. De er verd prisen uansett.
Så jeg tok med meg disse:
Dorati med LSO og russiske svisker. Sprudlende og festlig lyd, utrolig dynamisk og frisk, og fra 1956 !!
Vi bøyer oss i støvet for Reiner, Chicago SO og RCA fra 1954. Jeg trodde ikke det var mulig.
Går verden framover i det hele tatt?
Og så måtte jeg selvfølgelig ha denne, den har stått på listen en stund nå
Nydelig luksuslyd
Andre plater vi kjørte gjennom var "Immortal Nystedt", Grex Vocalis sine, og "Concertos & Fairytales", alle fra 2L. Og Rubinstein med Brahms på Living Stereo. Alle disse anbefales varmt, også som vanlig CD.
Testen ble gjort med en Pioneer DV668, må nok kalles en kvalitets-spiller. Veldig mye godlyd for pengene i en del multi-DVD-spillere ser det ut som. Forskjellen mellom CD og SACD på denne spilleren er hørbart men minimalt på mitt anlegg. Vi hadde alle en følelse av at SACD-varianten føltes litt mindre anstrengende og med mer luft i rommet, men forskjellen var liten og kan ha vært mye innbilning. Eieren av Pioneeren var fornøyd, den sto seg også godt mot min Sugden CD21 (klangforskjeller her som ikke skyldes format), så han kommer ikke til å bruke penger på oppgradering av kilde med det første. Ikke jeg heller.
PS: vi avsluttet kvelden som seg hør og bør medsvakt økende promille og jazz på vinyl.