Noen herlige lyttetimer ...

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Hardingfele

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.10.2014
    Innlegg
    22.556
    Antall liker
    15.589
    Torget vurderinger
    2
    Jeg fikk tilsendt to innspillinger fra en HFSer, som ønsket at jeg skulle vurdere dem på eget anlegg.

    Seks-syv år tilbake leste jeg om Tape Project. Dengang var jeg også i overgang fra avansert digital avspilling med server, fjernstyring og aktive høyttalere til analog avspilling. Forandring fryder.

    Hellet ville det slik at jeg kom over en strålende vedlikeholdt, kalibrert og som ny Technics 1506 i 2011. Den har jeg fortsatt å holde i topp stand og hatt mye glede av. Begynte også dengang å hanke inn bånd med innspillinger fra ulike kilder, mye 7,5ips fra dengang slike var i gjengs produksjon og en del av de nyere 2-spors 15ips tapene.

    I posten fikk jeg tilsendt Enrico Dindo på cello, i Haydns cellokonsert i C-dur. En innspilling fra 2008. Og Miles Davis m.fl. i innspillingen "Someday my prince will come", fra 1961. Den første er produsert av Open Reel Records, den andre av Columbia dengang intet ble spart for å demonstrere hvor suverent stereo er.

    Innspillingen med Enrico Dindo har jeg ikke hørt før. Den er en fabelaktig fryd, spesielt for meg som er meget glad i verk med strykere. Jeg har godt referansegrunnlag også -- det er blitt spilt en del live i min stue og når jeg avspiller fra bånd blir selv glade fiolinister enda gladere.

    Her er det så live i stuen som det kan bli. Guro Kleven Hagen til høyre, i duell.

    Skjermbilde 2017-08-01 kl. 13.44.44.jpg


    Så - hvorfor faller det så fint på plass når jeg lytter til disse tosporsbåndene? Sammenlignet med vinyl er det lite å undres over, det skjer en distorsjon av lyden idet nålen beveger seg innover rillene. Uavhengig av hvordan det er satt opp lyder det egentlig ikke rett (nå blir folk hissige, men slik er det). På gode utgivelser reduserer man denne forvrengningen ved å ha forholdsvis lite musikk på hver side og helst 45rpm.
    Man ønsker å motvirke det faktum at nålen går langt kjappere gjennom ytterriller enn innerriller, ved hjelp av ulike kompensasjoner.

    Slike har man ikke på Tape, der er innspillings- og avspillingshastighetene konstanter. Og jeg syns at dette er merkbart, selv med mine etterhvert eldre ører. Avspillingen blir mer troverdig med tape og når innspillingen er så suveren som denne med Enrico Dindo/I Solisti di Pava blir det sublimt. Musikken oppstår, det lyder rett, jeg er tilstede der det skjer -- alle hifi-klisjéene man har hørt før, men her er det ikke banale oppgulp. Når bue møter streng tror jeg på alle variantene i draget og overgangene er ekte.

    Innspillingen er også ærlig. Få mikrofoner, celloen tett på, orkesteret godt tilstede. Det er live og naturligvis hostes det, men det bærer man over med. Det er brukt støyreduksjon, kan jeg se i notatene, men det har ikke gått på bekostning av troverdigheten.
    Det var underholdende å spille dette for en familie som har et cello-geni i sin midte. Enda en banalitet: de trodde ikke sine ører. (Haydn følges av et stykke av Tschaikovsky, der pizzicatoene gjorde at jeg måtte spille gjennom flere ganger, for denne familien. Slikt hadde de aldri hørt hjemme).

    "Someday my prince will come" med Miles Davis har jeg ikke lyttet til mye før. Dette skal være en kopi av en back-up master, om jeg har forstått rett. Siden det var tresporsopptak dengang er det nok en back-up av en downmix for tospors-stereo. Båndet er blitt meget godt tatt vare på, jeg hørte minimalt med drop-outs, eller også innbilte jeg meg at det var noen å høre.

    Instrumentene står flott i rommet og jeg undres hvorfor jeg ikke har hørt mer på denne innspillingen. Her er det mye å oppdage i samspillet. Igjen denne troverdigheten fra tape som jeg setter slik pris på. Mobley og Coltrane med sax-bidrag, førstnevnte satte nok ikke helt pris på snarvisitten i studio fra Coltrane (etter hva litt research på nettet forteller meg).

    Der Enrico Dindo innspillingen slipper høyttalerne lett og "oppstår i rommet", er bidragene fra musikerne på Davis-innspillingen mer bundet til Venstre-Senter-Høyre. Det tar ikke vekk fra musikken og ble bevisst brukt som en måte å skille musikerne på i stereoens barndom. Etterhvert som man fikk flere spor å spille inn på og mer avansert miksing enn down-miks, fikk man også mer manipulasjon av innspillingene. Det er ikke alltid et gode og det er merkelig hvor mange innspillinger jeg har fra sent 1950-tall og tidlig 1960-tall som i troverdighet går langt utenpå moderne innspillinger der det er "jukket" for mye med materialet.
    Denne innspillingen med Davis har en ettertraktet blottlagd nerve, syns jeg.

    Topp-anlegg på 1960-tallet hadde tape som primærkilde, selv da LP var godt etablert. Men tape var dyrt, det var mer "arbeid" å avspille fra tape og det var lettere å hoppe til sporet man ønsket å spille på en plate.
    (Det ble også utgitt to-spors 15ips på tidlig 1960-tall, men slike kostet over hundre dollar dengang. Man skjønner at slik avspilling ikke kunne bli et massemedium. Det var også mulig å kjøpe tresporsbånd ...)

    Jeg takker for lytten og sender uvillig fra meg båndene etter å ha vært testpilot!

    Fra en liten stemningsrapport: http://www.hifisentralen.no/forumet...emningsrapport-med-bilde-240.html#post2546560

    Hunden la seg mellom høyttalerne igjen i dag, da jeg tok en farvellytt.
     
    Sist redigert:

    Hardingfele

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.10.2014
    Innlegg
    22.556
    Antall liker
    15.589
    Torget vurderinger
    2
    Lytteinntrykk vil være subjektive, avhengig av eget oppsett og egne preferanser. Om jeg skriver at "det lyder rett" så blir det en beskrivelse av hvordan det låter i mine ører og mitt sinn, her og nå. Både her på forumet og andre steder på nettet kan man finne mye om avspilling fra gode bånd og opplevd forskjell.

    Når jeg lytter til "Someday my prince will come" merker jeg meg spesielt den troverdige og varierte bassen, samt hvor levende slagverket er, med mange nyanser. Det er mye "informasjon" på båndet som altså gjengis livaktig. Rent konkret så har man maks 14-bits oppløsning fra et spolebånd som avspilles i høy hastighet på en godt kalibrert maskin, altså mindre enn hva man har på en CD. Så kan man stusse over påstander om digitalis o.a. fra digitale filer. I de fleste tilfeller handler det om innspillinger som er ødelagt av Loudness War, noe som gjør at en tidlig LP spiller fletta av en remastret CD-utgivelse, fordi LPen (som har enda dårligere oppløsning enn et godt spolebånd) har bedre dynamikk sammenlignet med remasteren og flere nyanser kommer med.

    Det er nyansene jeg hører i disse båndene jeg fikk tilsendt. Rike nyanser med mye innhold, mye krydder. Spesielt Open Reel innspillingen fra 2008 som er slående rik på tilstedeværelse og troverdighet. Men jeg finner det også i Miles Davis innspillingen. Det må nok oppleves for å tros, men etterhvert er det da noen HFSere som har hatt muligheten, nå som spolebåndspillere har funnet veien til en del anlegg.

    Mye er sikkert også subjektivt - jeg merker på mine bekjente at de setter seg ekstra god til rette når de ser at musikken kommer fra kilder som går "rundt og rundt" på synlig vis, om det er LP eller spolebånd.
     

    The Shy

    Æresmedlem
    Ble medlem
    10.04.2017
    Innlegg
    10.508
    Antall liker
    14.232
    Sted
    Langesund
    Lytteinntrykk vil være subjektive, avhengig av eget oppsett og egne preferanser. Om jeg skriver at "det lyder rett" så blir det en beskrivelse av hvordan det låter i mine ører og mitt sinn, her og nå. Både her på forumet og andre steder på nettet kan man finne mye om avspilling fra gode bånd og opplevd forskjell.

    Når jeg lytter til "Someday my prince will come" merker jeg meg spesielt den troverdige og varierte bassen, samt hvor levende slagverket er, med mange nyanser. Det er mye "informasjon" på båndet som altså gjengis livaktig. Rent konkret så har man maks 14-bits oppløsning fra et spolebånd som avspilles i høy hastighet på en godt kalibrert maskin, altså mindre enn hva man har på en CD. Så kan man stusse over påstander om digitalis o.a. fra digitale filer. I de fleste tilfeller handler det om innspillinger som er ødelagt av Loudness War, noe som gjør at en tidlig LP spiller fletta av en remastret CD-utgivelse, fordi LPen (som har enda dårligere oppløsning enn et godt spolebånd) har bedre dynamikk sammenlignet med remasteren og flere nyanser kommer med.

    Det er nyansene jeg hører i disse båndene jeg fikk tilsendt. Rike nyanser med mye innhold, mye krydder. Spesielt Open Reel innspillingen fra 2008 som er slående rik på tilstedeværelse og troverdighet. Men jeg finner det også i Miles Davis innspillingen. Det må nok oppleves for å tros, men etterhvert er det da noen HFSere som har hatt muligheten, nå som spolebåndspillere har funnet veien til en del anlegg.

    Mye er sikkert også subjektivt - jeg merker på mine bekjente at de setter seg ekstra god til rette når de ser at musikken kommer fra kilder som går "rundt og rundt" på synlig vis, om det er LP eller spolebånd.
    Siste avsnittet ditt setter fingeren på en punkt som det er lite å få gjort noe med og egentlig ikke nødvendig heller . Forutinntattheten renner jo over, når folk som har kostet på seg avspillingsutstyr til hundretusner, vet de hører på pc avspilling gjennom en billig usb.
     

    crosswind

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    25.11.2012
    Innlegg
    5.319
    Antall liker
    13.385
    Sted
    Svartskog
    Torget vurderinger
    13
    Efter att ha hört samma Haydn-inspelning från Open Reel Records hos Fosse kan jag bara bekräfta att det är en fabelaktig inspelning med en magisk känsla av närvaro. Kommer i håg hur vi kunde höra publiken harkla sig, hosta och bläddra i programbladet. Helt utan irritation, men som en förstärkning av känslan av tilsdedeværelse.

    Glädjer mig till hösten och Haydn på tape.

    IMG_1284.jpg
     
    Sist redigert:
    J

    Jim I Hendriksen 2nd Edt.

    Gjest
    Det du beskriver her er hva jeg i mangel på andre ord kaller bevegelsen i musikken som man får ved avspilling fra tape. Denne bevegelsen har man ikke fra annet, og som du sier så må det nok oppleves før man klarer å gjøre seg 100% forståelig overfor andre.

    Det er noe med troverdigheten og fundamentet når en stikke treffer en cymbal eller tromme, eller en bue som dras over strengene. Hvis man skal sammenligne det med digitalt avspilt musikk så fremstår musikken som statisk i forhold ved digital avspilling, selvfølgelig er klarheten og oppløsningen der men det lever ikke på samme måte. Fundamentet og det autentiske er ikke der som det er fra tapen.

    Den Dindo tapen der er et klasse eksempel, mer livaktig og ekte er vanskelig å få til fra hifi, følelsen av tilstedeværelse får en ny mening. Musikken berører en på en helt annen måte noe som gjør at helhetsopplevelsen er på et annet nivå.

    Når det gjelder Miles tapen så har jeg også denne på en 2 x 45RPM vinyl fra Analogue Production, kanskje den beste vinylutgivelsen av denne. Sammenlignet med tapen så blir det det samme; bassen på tapen bærer musikken på en annen måte, den lever mer og det er mer autoritet, alt blir større og dypere, noe som gjør at alt videre oppover henger i sammen på en mer naturlig måte, man har mer rom og som du sier det låter mer troverdig. Og det er disse nyansene, eller krydderet som du sier, det bare smaker mer musikk. Bevegelsen.

    Jeg har flere titler på tape der jeg også har utgivelsen på vinyl og/eller digitalt i tillegg og disse beskrivelsen er noe man opplever hver gang.

    Men jeg mener også at man skal bruke litt tid når man begynner å lytte på tape, det er rett og slett annerledes en det man har opplevd fra andre medier.

    Vi er flere nå etter hvert som har oppdaget kvaliteten på musikk avspilt fra tape, selv om det subjektive alltid vil spille inn så vil det alltid være noe som bare er der.
     
    Sist redigert:

    Hardingfele

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.10.2014
    Innlegg
    22.556
    Antall liker
    15.589
    Torget vurderinger
    2
    Husker da jeg tråklet Yarlungs Janaki String Trio i spolebåndspilleren første gang og trykket Play.

    Pendereckis Trio for strykere stod som lynnedslag mellom høyttalerne. Etter det var det ingen vei tilbake. Var også heldig og plukket med meg en del Mint og NM originalutgivelser på spolebånd i 7,5/4-spors før disse ble for vanskelige/dyre å få fatt i. Har før beskrevet hvordan folk nekter meg å avslutte Belafonte i Carnegie Hall før begge sider er avspilt.

    Takker igjen for tilsendte og oppfordrer dem som kan om å få med seg det å lytte til et suverent opptak fra spolebånd!
     

    Hardingfele

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.10.2014
    Innlegg
    22.556
    Antall liker
    15.589
    Torget vurderinger
    2
    Selv om det ultimate er brede bånd og høye hastigheter, er det fine opplevelser å hente fra 7,5ips og 4-spors, spesielt om man er så heldig å komme over godt oppbevarte og uavspilte eller nær uavspilte bånd. Jeg har hatt en del morsomme opplevelser når jeg har pakket opp. Mange av dem som selger på Ebay og andre steder vet ikke noe om tilstand på et spolebånd, flere har sikkert aldri sett et før de skal til å selge dem.

    Så jeg har fått Frank Sinatra som består av småbiter spolt opp på båndet; og jeg har fått fantastiske ting som kommer forseglet. Som denne. Pavarottis røst lyder vidunderlig fra dette båndet og jeg har moro av å avspille det for operaelskere.

    Da båndet ble utgitt lanserte også AMPEX sine EX+ bånd, for å virkelig få frem valørene i stemme og innspilling.

    Skjermbilde 2017-08-02 kl. 15.23.58.jpg
     
    J

    Jim I Hendriksen 2nd Edt.

    Gjest
    ^^Bare hyggelig!


    Janaki String Trio er sannsynligvis noe av det beste som er kommet på tape og jeg hadde nok noenlunde samme opplevelsen som deg første gang jeg hørte den.

    Et tips vil også være Elinor Frey-Dialoghi tapen fra samme, glemmer aldri da jeg satte den på første gang og hun begynte å spille, jeg trodde knapt det jeg hørte, ryktene vil ha det til at jeg så ut som en stor O i ansiktet....Den tapen er rå!

    Disse finnes forøvrig også på alt annet...
     
    Sist redigert:

    vidarje

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    24.10.2009
    Innlegg
    5.383
    Antall liker
    3.558
    Sted
    Rasta
    Torget vurderinger
    1
    Mulig jeg "banner i kjerka" nå, men er det noen av dere med skikkelige båndspillere som har prøvd å kjøre det analoge signalet gjennom en god AD/DA konverter for eksempel en Lynx Aurora? Jeg bare lurer på hvor i prosessen "magien" eller tilstedeværelsen forsvinner? Skulle også tro det hadde vært kjekt med en "back up" hvis noe skulle gå galt med båndet.
     

    Hardingfele

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.10.2014
    Innlegg
    22.556
    Antall liker
    15.589
    Torget vurderinger
    2
    Mulig jeg "banner i kjerka" nå, men er det noen av dere med skikkelige båndspillere som har prøvd å kjøre det analoge signalet gjennom en god AD/DA konverter for eksempel en Lynx Aurora? Jeg bare lurer på hvor i prosessen "magien" eller tilstedeværelsen forsvinner? Skulle også tro det hadde vært kjekt med en "back up" hvis noe skulle gå galt med båndet.
    Dette er det teoretisert mye omkring. For mange er det så enkelt som at man faktisk avspiller fra samme medium som ble anvendt til opprinnelig opptak. Ikke fra en LP med dens mange generasjonsoverganger før man har noe som kan avspilles, og ikke fra et digitalt medium. (For ordens skyld - jeg har hørt mye godt fra digitale opptak. Her kommenterer jeg det å bruke samme avspillingsmedium som ble brukt til originalopptak).

    Tape til tape transfer av opptaksmaterialet. Kind of Blue master er på 1/4" tape, for eksempel.

    Dengang var de dyre 2-sporsbåndene som skulle avspilles i 15 eller 7,5ips direkte 1:1 transfers fra kopieringsmaster, og kopieringen skjedde i avspillingshastighet.
    Det er også tilfelle for tidlige 4-sporsbånd som skulle avspilles i 7,5ips. Deretter gikk det som det går, avspillingshastigheten ble ytterligere redusert (man finner masser av 3,75ips som ikke er verdt å hanke inn, disse ble også kopiert i høy hastighet). At avspillingshastigheten ble redusert var et forsøk på å nå et prispunkt som gjorde det mulig å konkurrere på pris med LP.

    Så gullstandarden er 1:1 kopiering fra nærmest mulig kilden til samme medium, i avspillingshastighet, på topp maskiner. Slike bånd betalte man over 100USD for på tidlig 1960-tall (enda mer for 3-sporsbånd av typen man ser i Frank Sinatras 3-kanals lytterom.) Avhengig av hvilken verdikalkyle man anvender, ville et slikt bånd kostet over 800USD i dag, da blir ikke Open Reels priser så ille.

    Frank trer 3-spors.

    529634217.jpg


    Han spilte også LPer, men hyllene er fulle av bånd:

    686f2f81a7447b3911851f50e365016c.jpg


    Skjermbilde 2017-08-03 kl. 10.34.42.jpg
     
    Sist redigert:
    J

    Jim I Hendriksen 2nd Edt.

    Gjest
    Fine forklaringer fra Hardingfela.

    Apropos 3 spors. Analogue Production har jo begynt å gi ut mastetape kopier av diverse klassikere. Noen av disse er jo originalt på 3 spors, her en liten innføring hvordan de gjør det for å lage kopier til 2 spors 15 ips; 3 spors til 2 spors 30 ips 1/2" og derfra 1:1 til 2 spors 1/4" 15 ips. Stort nærmere disse fantastiske innspillingene kommer man ikke.

    Btw; et ex av Pines of Rome er over Atlanteren mens jeg skriver....det blir bra!


     
    Sist redigert:

    Hardingfele

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.10.2014
    Innlegg
    22.556
    Antall liker
    15.589
    Torget vurderinger
    2
    I noen av SACD-utgivelsene som Gray/Hoffman står bak har man også tilrettelagt for 3-kanalsavspilling fra originalspor, dersom man har et 3-kanalsoppsett. I motsetning til hva mange tror betyr ikke Stereo "2", men solid, for stereophonic, solid lyd. Og i stereoens barndom mente man at det var umulig å få til med mindre enn tre kanaler. Men det var upraktisk og fryktelig dyrt å avspille for tre kanaler dengang, så man ofret senterkanalen for å skape fantom-senter med V/H. Etter at LPen kom, der man kun hadde to spor, ble tankene om å få til et kommersielt trekanalsformat skrinlagt.

    Man så skriften på veggen tidlig. Dette båndet er fra 1958 og er 2-spors/7,5ips. Avspiller helt ypperlig.

    Skjermbilde 2017-08-03 kl. 12.12.09.jpg
     
    Sist redigert:

    crosswind

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    25.11.2012
    Innlegg
    5.319
    Antall liker
    13.385
    Sted
    Svartskog
    Torget vurderinger
    13
    I noen av SACD-utgivelsene som Gray/Hoffman står bak har man også tilrettelagt for 3-kanalsavspilling fra originalspor, dersom man har et 3-kanalsoppsett. I motsetning til hva mange tror betyr ikke Stereo "2", men solid, for stereophonic, solid lyd. Og i stereoens barndom mente man at det var umulig å få til med mindre enn tre kanaler. Men det var upraktisk og fryktelig dyrt å avspille for tre kanaler dengang, så man ofret senterkanalen for å skape fantom-senter med V/H. Etter at LPen kom, der man kun hadde to spor, ble tankene om å få til et kommersielt trekanalsformat skrinlagt.

    Man så skriften på veggen tidlig. Dette båndet er fra 1958 og er 2-spors/7,5ips. Avspiller helt ypperlig.

    Vis vedlegget 451419
    Ser det ligger ett pent exemplar av denna på ebay till US $ 295. Hur mycket har de stigit i pris de sista åren?
     

    Hardingfele

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.10.2014
    Innlegg
    22.556
    Antall liker
    15.589
    Torget vurderinger
    2
    Tredobling fra 2011 til nå, jevnt over, for gode/ettertraktede innspillinger. Det var da jeg begynte å kjøpe inn, så jeg har ikke tidligere referanser.
     
    Sist redigert:

    crosswind

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    25.11.2012
    Innlegg
    5.319
    Antall liker
    13.385
    Sted
    Svartskog
    Torget vurderinger
    13
    Såpass ja, och den typen band går nog inte ned i pris med det första nu när tåget rullar fortare och fortare.
     
    J

    Jim I Hendriksen 2nd Edt.

    Gjest
    Alt som har med tape å gjøre har steget voldsomt de siste årene; spillere, deler, tape etc., dette er blitt veldig populært i østen og der finnes folk som ikke er særlig opptatt av prisene.

    Prisen på mastertape kopier er nesten doblet siden jeg begynte å kjøpe tape. Bare siste året er prisene gått opp ca. 40% hos enkelte selskap.

    Likevel selger de som aldri før samt at nye aktører også kommer på markedet med master kopier.
     
    Sist redigert:
  • Laster inn…

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Laster inn…
Topp Bunn