Stellavox

På triodefestivalen i Danmark var vi så heldige å få høre Charles King sin Stellavox på det norske hornanlegget.



På lørdag kveld, da anlegget var justert inn, lød det "helt greit" med gamle live-opptak med Count Basie og liknende ting. Gåsehud! 8)

Hørte det jeg også, det var tankevekkende å høre en så god programkilde som denne stellavoxen. Har litt erfaring med nagra E opptak i mono men også med slike egne opptak er man på en lydgjengivelse som ikke er tilgjengelig kommersielt med mindre man punger ut for disse tape project tingene.

Stellavoxen på Swissonor standen i Horten i forfjor spilte ringer rundt både vinyl og cd
tape er bare en helt annen dimensjon
har klaveropptak kveld på A80n min nå og kona synes det er en helt annen realisme i lyden, enn med andre kilder....hele grunntoneområdet og fundamentet i pianoet er mere solid og stabilt
mye rikere klangbilde og....

Legger ved et bilde av det norske hornanlegget du refererer til slowmotion.
Den maskinen Charles King benyttet skal være modifisert på et vis men jeg fikk ikke med meg hva. Etter hva jeg har lest meg til er elektronikken i Stellavox bakt inn i epoksy for å ivareta rettigheter (slik FM acoustics et annet sveitsisk merke også har gjort) så inngrep i elektronikken kan ikke være helt enkelt i tilfelle med mindre hele moduler er erstattet. Foruten den stabiliteten og nyanserikdommen i grunntoneområdet og nedre frekvenser du viser til LMC, var det som var mest iørefallende med denne avspillingen den realistiske størrelsen lydbildet tegnet og impulsene, strengelyden på Koldaly stryker kuttet og på stemmen til Ella Fitzgerald. Regner med det er den lave forvrengningen som resultat at vi var nær på masteren? Jeg må legge til for analog - digitaldiskusjonen at det var en kraftig modifisert Behringer dsp i anlegget, husker jeg rett med ny bedre klokke og lundahl trafoer samt en god relestyrt seks(?) kanalers volumkontroll på utgangen.

Jeg var jo ute og ruslet i korridoren da Charles koblet opp, men selv der ute så hørte jeg med et halvt øre at noe hadde skjedd.
Mye mere levende det hele. Det var bare å komme seg inn på rommet igjen, slå seg ned å nyte.
Og det som var tankevekkende ( for meg i hvert fall ) var at "tapelyden" skled uhindret gjennom det digitale delefilteret.

så da er det kilderelatert og ikke et spørsmål om digital eller analog......
mao materialet ødelegges på vei til "forbruker".....ila mastringen til cd eller vinyl

Ja, det kan jo virke slik. Opptak eller mastering.
Den Beatles-tapen Charles spilte for oss lød ikke så bra som storbandjazzen, men alt var veldig "tydelig".
Dvs jazz-opptakene lød mer levende, Beatles-tapen var mer som "puslespill".