V
vredensgnag
Gjest
En god spolebåndspiller er et stykke avansert finmekanikk som skal dra et bånd over et tapehode i samme hastighet fra båndets begynnelse til slutt. Det er en utfordring, og det er utrolig hva man har fått til i de beste maskinene når det gjelder fravær av variasjon og konsistent opptak/avspilling.
Spillere beregnet for hjemmebruk ble bygd så det var lite man skulle behøve å gjøre med dem. Litt olje på utvalgte steder, rensing av tapehoder, gjennomføring og drivhjul skulle være nok til maskinen eller eier takket for seg.
Semi-pro eller proffmaskiner har justeringsmuligheter, og det blir gjerne mer komplisert dess mer avanserte maskinene er. (Ideelt sett kunne man jo håpe at de dyreste stelte seg selv så det bare var å legge på et bånd og nyte musikken.)
For å være sikret at man avspiller korrekt, er det en del steg man bør gjennom. Enten kan man overlate dette til en kompetent tekniker, eller også kan man gradvis sette seg inn i det og ta oppgaven selv. Velger man det siste, kan det være smart å ikke satse på de aller mest kompliserte avspillerne.
Rens og vedlikehold av maskiner er greit forklart i disses manualer, og HiFiengine.com har manualer for samtlige. Så der er det greit å registrere seg for å laste ned bruker- og servicemanual til spilleren man har.
Justering vil også fremgå av manualene, med gjennomgang av mer detaljerte ting i servicemanualene.
Skal man gjøre en god jobb, trenger man et Testbånd som er kalibrert for den båndtypen man ønsker å bruke. Slike kan man få fatt i fra ulike kilder, MRL er en anerkjent leverandør med lang fartstid. Nettsiden deres inneholder også en god del info om fremgangsmåte ved kalibrering:
MRL Calibration Tapes
JUSTERING AV TAPEHODER (ALIGNMENT)
Det er selvsagt kritisk viktig at hodet ligger rett i forhold til tapen, akkurat som med nålen på en PU i rillen på LPen. Til det formålet er det justeringsskruer på en tapehodeblokk, og man bruker testbåndet for å sjekke at man har rett azimuth, like nivåer på L/R, og EQ er korrekt. I tillegg kan man også justere bias, som har betydning om man har tenkt å spille inn musikk. EQ og Bias stilles inne i maskinen, på måter som forklares i servicemanualene.
På de fleste maskiner er det uavhengig styring av nivåene til L og R, og enkelte kompenserer for avvikende azimuth ved å justere utgangsnivåene. Det er selvsagt ikke optimalt, siden feil azimuth betyr at informasjonen som går fra bånd til avleserhodet (eller fra recordhodet ned på båndet) leses av eller legges ned feil.
Skal man kjøpe en brukt spiller, må man studere tapehodene og se om de er betydelig slitt. Det er mer sannsynlig at spillere som har stått i studioer er slitt ned, enn at hjemmemaskiner viser slitasje på hodene. Hodet skal ha en svak og jevn avrunding, om det er slitt ned så toppen er blitt flat, må hodet enten byttes eller "relappes," dvs barberes ned så det kan brukes igjen. Men det siste er en nødløsning, og bør utføres av noen som kan det. Kilde til begge er JRF Magnetics, som er i stand til å levere erstatningshoder for nær alle spillere, eller også uføre relapping. Head relapping
Roterende deler, som spolehodene, vil også ha kulelagre som kan være slitt. Tapehoder, kulelagre og "pinch rollers" som holder båndet i klem mot bånddrivhjul (capstan) er forbruksvarer på en semiproff eller proff spolebåndspiller. Slikt er tilgjengelig for de fleste kjente merker, så lenge spilleren er på et brukbart kvalitetsnivå.
RENSING AV BÅNDBANEN
Bånd vil avleire mot hoder og andre berøringspunkt i båndbanen, og disse renser man med q-tip, chamois-lærpinner og rensevæske. Viktig å bruke rett rensevæske så man ikke skader gummihjul. Rensesett fås fra ulike kilder, f.eks. Darklab i Tyskland.
MODDING AV SPILLERE
Man er ikke audiofil før man får det for seg at en komponent som er utarbeidet av topp kompetente teknikere og ingeniører, fra et kjent merke, egentlig er helt uegnet til oppgaven og bør "forbedres." Og kort etter at Tape Project ble lansert, kom det også en rekke modder til spillere.
Den som nok har mest for seg er å ta signalet fra Playback-hodet og kjøre dette utenom en eventuell innebygd preamp, og direkte ut til enten en utenbords preamp laget for tape, eller direkte til ens egen preamp. Mange av disse spillerne er fra 1970-tallet, og om man ikke har gjort en utbytting av kondiser o.a., kan det godt være man ikke får et optimalt signal ut ved avspilling, eller at dette kan optimaliseres med et slikt tiltak.
Ulempen er at signalet da bypasser VU-målerne i spilleren, så da bør man ha en ekstern måte å sikre at man har rett nivå, etc., på kanalene. Man kan eventuelt ta output fra hodet via VU-målerne, men utenom intern pre, og derfra til en utenbords pre.
Audiophilia nervosa har sørget for at det er en rekke muligheter her - men akkurat dette tweaket har nok mye for seg.
Flux Magnetics tilbyr en fin tjeneste på området. På enkelte spillere er det enkelt å ta ut hele tapehodeblokken, og så sende den avsted til slik modding om man ikke har kunnskapene som skal til for å gjøre det selv. Flux Magnetics gjør en bra jobb: Flux Magnetics
Enkelte tilbyr også fullstendig modding av hele spilleren. Eller selger ferdigmoddet spolebåndspiller, eventuelt tar din i innbytte og kommer frem til et mellomlegg. Ulike fora, TapeProject, Bottlehead vil gi pekepinn til forskjellige leverandører av slike tjenester.
Skulle en produsent kommet på markedet med en semi-proff maskin som Technics 1500-1800 serien i dag (eller Otari og Revox maskiner på samme eller bedre nivå), ville disse garantert kostet godt over 100.000 kroner i handelen. De er såpass kompliserte og gjennomkonstruerte at det ikke er en usannsynlig påstand. Spillerne kostet gjerne fra USD 2000 og opp dengang da, og kunnskapen om utvikling av samme er ikke lenger gjengs.
Selv avanserte studiomaskiner har godt av tweaks, og på Reel-to-Reel seksjonen i Whatsbestforum.com kan man få innblikk i hva enkelte gjør med sine.
Spillere beregnet for hjemmebruk ble bygd så det var lite man skulle behøve å gjøre med dem. Litt olje på utvalgte steder, rensing av tapehoder, gjennomføring og drivhjul skulle være nok til maskinen eller eier takket for seg.
Semi-pro eller proffmaskiner har justeringsmuligheter, og det blir gjerne mer komplisert dess mer avanserte maskinene er. (Ideelt sett kunne man jo håpe at de dyreste stelte seg selv så det bare var å legge på et bånd og nyte musikken.)
For å være sikret at man avspiller korrekt, er det en del steg man bør gjennom. Enten kan man overlate dette til en kompetent tekniker, eller også kan man gradvis sette seg inn i det og ta oppgaven selv. Velger man det siste, kan det være smart å ikke satse på de aller mest kompliserte avspillerne.
Rens og vedlikehold av maskiner er greit forklart i disses manualer, og HiFiengine.com har manualer for samtlige. Så der er det greit å registrere seg for å laste ned bruker- og servicemanual til spilleren man har.
Justering vil også fremgå av manualene, med gjennomgang av mer detaljerte ting i servicemanualene.
Skal man gjøre en god jobb, trenger man et Testbånd som er kalibrert for den båndtypen man ønsker å bruke. Slike kan man få fatt i fra ulike kilder, MRL er en anerkjent leverandør med lang fartstid. Nettsiden deres inneholder også en god del info om fremgangsmåte ved kalibrering:
MRL Calibration Tapes
JUSTERING AV TAPEHODER (ALIGNMENT)
Det er selvsagt kritisk viktig at hodet ligger rett i forhold til tapen, akkurat som med nålen på en PU i rillen på LPen. Til det formålet er det justeringsskruer på en tapehodeblokk, og man bruker testbåndet for å sjekke at man har rett azimuth, like nivåer på L/R, og EQ er korrekt. I tillegg kan man også justere bias, som har betydning om man har tenkt å spille inn musikk. EQ og Bias stilles inne i maskinen, på måter som forklares i servicemanualene.
På de fleste maskiner er det uavhengig styring av nivåene til L og R, og enkelte kompenserer for avvikende azimuth ved å justere utgangsnivåene. Det er selvsagt ikke optimalt, siden feil azimuth betyr at informasjonen som går fra bånd til avleserhodet (eller fra recordhodet ned på båndet) leses av eller legges ned feil.
Skal man kjøpe en brukt spiller, må man studere tapehodene og se om de er betydelig slitt. Det er mer sannsynlig at spillere som har stått i studioer er slitt ned, enn at hjemmemaskiner viser slitasje på hodene. Hodet skal ha en svak og jevn avrunding, om det er slitt ned så toppen er blitt flat, må hodet enten byttes eller "relappes," dvs barberes ned så det kan brukes igjen. Men det siste er en nødløsning, og bør utføres av noen som kan det. Kilde til begge er JRF Magnetics, som er i stand til å levere erstatningshoder for nær alle spillere, eller også uføre relapping. Head relapping
Roterende deler, som spolehodene, vil også ha kulelagre som kan være slitt. Tapehoder, kulelagre og "pinch rollers" som holder båndet i klem mot bånddrivhjul (capstan) er forbruksvarer på en semiproff eller proff spolebåndspiller. Slikt er tilgjengelig for de fleste kjente merker, så lenge spilleren er på et brukbart kvalitetsnivå.
RENSING AV BÅNDBANEN
Bånd vil avleire mot hoder og andre berøringspunkt i båndbanen, og disse renser man med q-tip, chamois-lærpinner og rensevæske. Viktig å bruke rett rensevæske så man ikke skader gummihjul. Rensesett fås fra ulike kilder, f.eks. Darklab i Tyskland.
MODDING AV SPILLERE
Man er ikke audiofil før man får det for seg at en komponent som er utarbeidet av topp kompetente teknikere og ingeniører, fra et kjent merke, egentlig er helt uegnet til oppgaven og bør "forbedres." Og kort etter at Tape Project ble lansert, kom det også en rekke modder til spillere.
Den som nok har mest for seg er å ta signalet fra Playback-hodet og kjøre dette utenom en eventuell innebygd preamp, og direkte ut til enten en utenbords preamp laget for tape, eller direkte til ens egen preamp. Mange av disse spillerne er fra 1970-tallet, og om man ikke har gjort en utbytting av kondiser o.a., kan det godt være man ikke får et optimalt signal ut ved avspilling, eller at dette kan optimaliseres med et slikt tiltak.
Ulempen er at signalet da bypasser VU-målerne i spilleren, så da bør man ha en ekstern måte å sikre at man har rett nivå, etc., på kanalene. Man kan eventuelt ta output fra hodet via VU-målerne, men utenom intern pre, og derfra til en utenbords pre.
Audiophilia nervosa har sørget for at det er en rekke muligheter her - men akkurat dette tweaket har nok mye for seg.
Flux Magnetics tilbyr en fin tjeneste på området. På enkelte spillere er det enkelt å ta ut hele tapehodeblokken, og så sende den avsted til slik modding om man ikke har kunnskapene som skal til for å gjøre det selv. Flux Magnetics gjør en bra jobb: Flux Magnetics
Enkelte tilbyr også fullstendig modding av hele spilleren. Eller selger ferdigmoddet spolebåndspiller, eventuelt tar din i innbytte og kommer frem til et mellomlegg. Ulike fora, TapeProject, Bottlehead vil gi pekepinn til forskjellige leverandører av slike tjenester.
Skulle en produsent kommet på markedet med en semi-proff maskin som Technics 1500-1800 serien i dag (eller Otari og Revox maskiner på samme eller bedre nivå), ville disse garantert kostet godt over 100.000 kroner i handelen. De er såpass kompliserte og gjennomkonstruerte at det ikke er en usannsynlig påstand. Spillerne kostet gjerne fra USD 2000 og opp dengang da, og kunnskapen om utvikling av samme er ikke lenger gjengs.
Selv avanserte studiomaskiner har godt av tweaks, og på Reel-to-Reel seksjonen i Whatsbestforum.com kan man få innblikk i hva enkelte gjør med sine.
Sist redigert:
