Kjøpte en ADC ZLM MM pickup in the late 70´s og har brukt den ever since og har nå et slikt framifrå anlegg som har optimaliserte innganger for hhv MM og MC og uten extra skit i signalveien kan disse drive effektforsterkeren direkte med unntak av potmeter (volum) og en mindre 1 (en) transistorforsterkning for MCn og fase/feilkorreksjon for begge.
Systemet spiller altså totalt "clean" uten ekstern pre-shit og annen EQ forurensning.
Derfor fant jeg det interessant å sammenligne de to med røtter i 70 tallet selv om Denonen har en eller flere oppgraderinger.
Story short: 5-0 til ADC pickupen. De har omtrent samme data opp til 25/26 kHz men ADCen går ned til 10Hz.
Siden Denonen er helt ny er det vel de her som hevder at den må "innbrennes" så jeg gir den den muligheten og kommer evt tilbake etter at den har gått timene sine.
Platene som jeg prøvde ut er disse:
Zappa, alle spor,
1) Tinzeltown
2) Joes Garage
3) You Are What You Is
Beatles, spor 3-7 side 2
4) Abbey Road, 1969 original
5) Abbey Road, ca 1980, Master Recording, 1/2 speed
6) Abbey Road, 2012 digital master.
Alle er original press og kun spilt med ADC ZLMen frem til nå med ca 1g stifttrykk og slittasjen bør være minimal selv om (4) nok burde ha en grundig rens.
ZAP,
Denon (MC),
låter flatt som faen, overivrig i høyere toneleier som feks gitar vreng, cymbaler musikalitet totalt fraværende, som et 2 dimensjonalt frimerke klistret på veggen - ikke noe liv eller musikalitet, noe kraftigere bass enn ADC og mer intens diskant men det leverer ADC og med annen kabel.
ADC (MM)
Spiller mye mer musikalsk, levende og med mye bedre 3D lydbilde. 2 dimensjoner over.
Beatles,
Denon, her gjorde den en mye bedre jobb, spesielt på 1969 versjonen av Abbey Road så det er absolutt godkjent og kanskje bedre enn ADCen fordi den (muligens) med sitt 1,5g høyere stifttrykk (2,5g) trenger igjennom skitten. ADCen gir likevel et langt bedre 3D perspektiv. Teatersalen åpenbarer seg.
ADC, spiller som alltid bra men 1969 versjonen er absolutt best av de 3 skivene og det er bare løp og kjøp for de som er interesserte i den plata om en kan finne et bra eksemplar. Den er nærmest de digitale HQ HiRes filene en kan få kjøpt.
LPen som er fra mastertape har særdeles lavt lydnivå og kommer ikke til sin rett med noen av PUene.
2012 versjonen spiller og klart best med ADCen men Denonen får absolutt godkjent.
Litt merkelig opplevelse dette og andre ville sikkert kunne få andre resultater/opplevelser.
Den foreløpige konklusjonen er at ADC ZLM med letthet har tålt tidens tann meget bra selv om den har den originale stiften fra 1977 eller 1978 og at "gevinsten" med overhypede MC as of now er nada -
Hvis dette innlegget unngår å utvikle seg til nok en Wizz-Wazz tråd kommer jeg tilbake med oppdateringer.
Systemet spiller altså totalt "clean" uten ekstern pre-shit og annen EQ forurensning.
Derfor fant jeg det interessant å sammenligne de to med røtter i 70 tallet selv om Denonen har en eller flere oppgraderinger.
Story short: 5-0 til ADC pickupen. De har omtrent samme data opp til 25/26 kHz men ADCen går ned til 10Hz.
Siden Denonen er helt ny er det vel de her som hevder at den må "innbrennes" så jeg gir den den muligheten og kommer evt tilbake etter at den har gått timene sine.
Platene som jeg prøvde ut er disse:
Zappa, alle spor,
1) Tinzeltown
2) Joes Garage
3) You Are What You Is
Beatles, spor 3-7 side 2
4) Abbey Road, 1969 original
5) Abbey Road, ca 1980, Master Recording, 1/2 speed
6) Abbey Road, 2012 digital master.
Alle er original press og kun spilt med ADC ZLMen frem til nå med ca 1g stifttrykk og slittasjen bør være minimal selv om (4) nok burde ha en grundig rens.
ZAP,
Denon (MC),
låter flatt som faen, overivrig i høyere toneleier som feks gitar vreng, cymbaler musikalitet totalt fraværende, som et 2 dimensjonalt frimerke klistret på veggen - ikke noe liv eller musikalitet, noe kraftigere bass enn ADC og mer intens diskant men det leverer ADC og med annen kabel.
ADC (MM)
Spiller mye mer musikalsk, levende og med mye bedre 3D lydbilde. 2 dimensjoner over.
Beatles,
Denon, her gjorde den en mye bedre jobb, spesielt på 1969 versjonen av Abbey Road så det er absolutt godkjent og kanskje bedre enn ADCen fordi den (muligens) med sitt 1,5g høyere stifttrykk (2,5g) trenger igjennom skitten. ADCen gir likevel et langt bedre 3D perspektiv. Teatersalen åpenbarer seg.
ADC, spiller som alltid bra men 1969 versjonen er absolutt best av de 3 skivene og det er bare løp og kjøp for de som er interesserte i den plata om en kan finne et bra eksemplar. Den er nærmest de digitale HQ HiRes filene en kan få kjøpt.
LPen som er fra mastertape har særdeles lavt lydnivå og kommer ikke til sin rett med noen av PUene.
2012 versjonen spiller og klart best med ADCen men Denonen får absolutt godkjent.
Litt merkelig opplevelse dette og andre ville sikkert kunne få andre resultater/opplevelser.
Den foreløpige konklusjonen er at ADC ZLM med letthet har tålt tidens tann meget bra selv om den har den originale stiften fra 1977 eller 1978 og at "gevinsten" med overhypede MC as of now er nada -
Hvis dette innlegget unngår å utvikle seg til nok en Wizz-Wazz tråd kommer jeg tilbake med oppdateringer.
Sist redigert:
