Har lurt litt på dette med induktans og pickupar med lågt utsignal, typisk svært gode MC-konstruksjonar ein
alt for sjeldan får høyre skikkeleg.
Eg har nemnt at eg ikkje er heilt begeistra for å bruke MC-trafoar, og det heng sjølvsagt saman med dei
erfaringane eg har gjort meg - andre har heilt andre erfaringar. Men eg har også (særleg i det siste, etter å
ha prøvd ut ein Audionote IO og Ortofon MC 200) erfart at mange slike lågt leverande pickupar (under 0,2 mV)
faktisk let veldig godt. Tidlegare har eg høyrt nokre slike med trafo (ikkje dei flottaste trafoane) og samanlikna
med lyden rett i riaatrinnet (typisk ARC SP 10) og funne ut at dei vart danka ut av andre pickupar med kraftig
utsignal.
No, etter å ha besøkt Rudi og samanlikna Lyra Kleos (trur det var standard og SL-utgåva med halva så mykje
output) og no i det siste når eg disponerer 76 dB forsterking i ein god riaa, kjem eg til heilt andre konklusjonar -
det kan verke som lågare output skapar betre pickupar. Men eg vil altså helst oppleve desse berre gjennom
riaatrinnet.
Induktansen i ein MC-pickup heng nok sterkt saman med viklingane i MC-konstruksjonen, og då vert det vel meir
induktans dess meir output pickupen har? Då må induktansen gå mot 0 når talet på viklingar gjer det same -
med konsekvensar for kor kraftig signal vi får.
Når eg får gjort unna nokre andre svært viktige oppgåver, skal eg kaste meg over ei øskje med MM-konstruksjonar
eg har fått låne. Skal bli spennande å observere kvalitetane til desse...
Hei.
Når det gjelder
MC-pickuper tror jeg
ikke induktans er et emne vi trenger å bry oss om i det hele tatt.
Det er riktig at det er en proposjonalitet mellom en spoles antall viklinger - og pickupens utgangsignal.
Øker man antall viklinger øker man også spolens resistans, og spolens induktans - men alle MC-pickuper
(selv high output versjoner) har uansett såpass lav induktans - at resulterende peaker i frekvenskurven
vil ligge utenfor det hørbare området (mao. over 20 kHz). Så induktans i MC pickuper er
ikke kritisk.
Men ved å øke antall viklinger i en MC-pickup, så er det ikke bare utgangsignal, resistans og induktans
som øker, men også masse. En spole med flere viklinger veier mer enn en spole med få viklinger, og all
den tid vi snakker om MC pickuper - der spolen beveger seg sammen med stift og cantilever - betyr
dette en økt bevegelig masse. Som igjen betyr dårligere dynamikk og oppløsning.
Det er årsaken til at MC pickuper med lavt utgangsignal spiller bedre enn MC pickuper med høyt utgang-
signal (for ikke å snakke om MM pickuper som har veldig mye høyere bevegelig masse).
Når det gjelder
MI-, MMC- og MM-pickuper blir dette annerledes. Der er spolen fastmontert i selve pickup-
huset, så der står man fritt til å benytte spoler med mange viklinger - som betyr et høyt utgangsignal - uten
at dette øker pickupens bevegelig masse. Men de store (fastmonterte) spolene betyr også stor resistans og
stor induktans i spolene, noe som det må kompanseres for på MM-inngangen i RIAA trinnet ved hjelp av
kortslutningskondensatorer.
Derfor har det de siste årene har det kommet både Moving Iron (MI) og Moving Micro Cross (MMC) pickuper
med
medium utgangsignal
(MMC=Sound Smith; Helios/Mezzo/Nautilus/Sotto Voce/Norma) eller
lavt utgangs-
signal
(MI=Grado; Statement/Reference, MMC=Sound Smith; Hyperion/Sussuro/The Paua/Zephyr MIMC)
som har redusert antallet viklinger for å slippe unna problemene med høy induktans og resultatet av dette med
et kretsløp som genererer resonanspeaker i det hørbare området. (En annen årsak til at man produserer disse
"ulogiske" pickupene, kan være at siden de kobles til MC-inngangen på RIAAer får man (typisk) langt bedre
muligheter til å justere inngangsresistans - og dermed påvirke lydkvaliteten).
-
Grunnen til at mange foretrekker aktive MC-forsterkere - framfor trafoer - tror jeg først og fremst skyldes
feilaktig belastning ved bruk av trafoer. Men også smak og behag....
I gode gamle dager - da vinyl var hovedkilden i et hvert anlegg - lagde ofte produsentene; pickuper
og
matchende trafoer - i kombinasjoner som spilte aldeles ypperlig. Trafoene var bygget med faste paralell-
motstander på utgangen - for å perfekt matche spoleimpedansen i pickupen den skulle brukes sammen
med og alt var bare velstand. Men, brukte man trafoen sammen med en pickup med en annen spole-
impedans skar det hele seg. Slik har kanskje trafoer fått et - (ufortjent) dårlig rykte.
En annen avgjørende faktor kan være at trafoer (med riktig impedanstilpasning) har meget liten egenlyd.
De tilfører eller trekker fra svært lite fra lyden i pickupen. En ampliwire i ordets rette forstand...
Det er naturlig at mange foretrekker en aktiv MC-forsterker - hvis lydkarakter kan trekke lyden (langt mer)
i retning av ens egne lydpreferanser. En headamp er i langt større grad en tonekontroll enn det en trafo er.
mvh
Gunnar Brekke
