En liten tråd om 78-plater

grammofon

Hi-Fi freak
Ble medlem
06.02.2011
Innlegg
5.646
Antall liker
2.853
Sted
Bærum
1.Innledning
Flere brukere har den senere tiden stilt spørsmål som gjelder avspilling av78-plater. Kanskje er dette et tegn på en gryende interesse for et format som er morsomt å forholde seg til, og der det finnes et utall av innspillinger og uante muligheter. Et problem har i mange år vært at nyproduserte platespillere kun har hastighetene 33 1/3 og 45 rpm. Dette er i ferd med å endre seg. En rekke avde store produsentene har modeller med 78 rpm, og dette gjør det langt lettere enn før å høre på bestefars hits fra 30-tallet eller kanskje Elvis førsteutgivelse «My Happiness» (direkteinnspilt acetat i ett eksemplar – kun ca. USD 500.000 på brukten, men du kan få en kopi her: http://www.discogs.com/Elvis-Presley-My-Happiness-Thats-When-Your-Heartaches-Begin/release/6902326).

Hensikten med denne tråden er å gi enkelte grunnleggende opplysninger for at det skal bli lettere å komme i gang med 78-spilling, og forhåpentligvis også å pirre nysgjerrigheten litt. Det er jo alltids litt morsomt å prøve noe nytt – eller nygammalt.

2. Hva er en-78 plate?

Dette er tilsynelatende et litt dumt spørsmål, men det kan være greit å vite at de aller fleste platene er laget av shellac og ikke vinyl. Shellac er et hardt og sprøtt materiale, men knekker lett. Det er derfor ikke særlig lurt å miste platene på gulvet. Når man tar dem ut av hylla, så hold dem i kanten og på etiketten i sentrum – på samme måte som man bør holde en LP.

Det kan ogsåvære greit å vite at innspillingshastigheten på platene slett ikke alltid var78 omdreininger i minuttet. Mange plater var ment å skulle brukes til dans, og da kunne studioteknikeren finne på øke eller senke hastigheten etter hva han syntes passet. Grammofonene som ble brukt til avspilling, hadde gjerne trinnløs hastighetsregulering, og på noen plater står det om de er ment å spilles «slow»eller «fast» eller «medium». Det tok dessuten en del år før 78 rpm ble standard. Noen produsenter opererte derfor med litt høyere eller lavere hastighet. Har du en spiller med trinnløs hastighetsregulering, og f. eks. et piano, så prøv deg frem til du finner «riktig» tonehøyde.
For alle andre: Gi blaffen i hastigheten, spill og kos dere.

3. Sus ogdus
Jeg bruker en Lenco L75 platespiller. Den har trinnløs hastighetsregulator, og spiller så det suser. Noen ganger med litt for mye susing og spraking bokstavelig talt.
Mange har vel en oppfatning om at 78-plater er fulle av hakk, overflatestøy og elendig lyd. Slik er det dessverre ofte, og det skyldes gjerne dårlig behandling, og at platene ble radbrukket av gamle tiders avspillingsutstyr. Vær kresen dersom du kjøper plater på nettet eller i antikvariat. I siste fall: Hold dem opp motlyset og se etter hakk og riper. Er overflaten grå, er platen gjerne mye spilt. Sjekk også senterhullet og se om det er slitt.
Uspilte eller pent behandlede 78-plater har ikke hakk og gir lite overflatestøy. Litt må man imidlertid regne med, avhengig av pressingen og kvaliteten på shellacen.

4.Avspillingsutstyr
4.1 Du trengeren spiller med riktig hastighet.
4.2 NB! Du må også ha en egen pick-up eller stift. De fleste butikker som selger spillere, kan skaffe dette. Rillen i en -78 plate er ca. tre ganger bredere enn i en LP (microgroove). Derfor trengs en bredere stift som fyller hele rillen. Du får lyd med en LP-stift også, men resultatet blir magert musikalsk sett, og det er neppe bra for stiften. Bruk aldri 78-stift på vinyl.
4.3 Bruk gjerne litt større stifttrykk enn for LP. De fleste bruker mellom 2 og 5 g. Med et slikt stifttrykk kan du spille platene resten av livet uten hørbar slitasje.
4.4 78-plater er i mono. Har du mono-knapp på forforsterker eller integrert forsterker, så bruk den. Hvis ikke, så spill i vei, men du kan få litt forstyrrelser i den ene kanalen, eventuelt oppleve at lyden hopper litt frem og tilbake mellom høyttalerne. Men oftest er det ikke noe problem.
4.5 De aller fleste 78-platene følger ikke RIAA-kurven. Produsentene fulgte gjerne sine egne kurver, og det hendte også at de endret den fra år til annet. Men fortvil ikke. Det finnes phono forforsterkere som er justerbare, og hvor det følger med justeringsanvisning for de ulike produsentene (bl.a. Graham Slee Jazz Club Phono Stage). Det finnes også forhåndsprogrammerte bokser som retter opp signalet i forhold til RIAA-kurven. Men dette er for de spesielt interesserte. For folk flest: Bruk den forforsterkeren du har – forskjellen blir uansett ikke dramatisk stor.
4.6 Rør eller transistor? Her er debatten omtrent den samme som for LP og andre kilder.Jeg bruker selv rør RIAA(sic!) og preamp og er storfornøyd med det. Men de spesialproduktene jeg har sett for 78-plater, har vært transistorbaserte. Mao. er det neppe noe fasitsvar.

5. Lydbildet
Mange vil sikkert oppleve at 78-innspillinger gir lite overtoner, og moderat til dårlig bassgjengivelse. Dette er til dels en vanesak for øret – etter noen plater tenker men oftest ikke på det - men noen vil nok kunne føle behov for å fikse på signalet, og kanskje også filtrere bort støy. Hvis platen er passe sliten, kan filtrering avgjort gi mer behagelig lyd. Min erfaring er at digitalisering av lyd fra 78-plater kan være ganske vellykket. Men når man først har platene i hånden og kan spille dem rett av slik de er, vil nok de fleste føle at de kommer nærmere kilden ved å la signalet være mest mulig urørt.
Plater som er eldre enn ca. 1925 vil være innspilt akustisk, dvs. med «trakt» istedenfor mikrofon, og helt mekanisk overføring av signalet. Slike plater har temmelig trang lyd. Meld deg inn i hornalliansen og bruk horn så låter det helt topp..(he,he, men faktisk et poeng).

6. Opptak, matrisenummer og diskografi
Den platen du står med i hånden, er barnebarnet til den platen som surret og gikk i studio foran musikerne. Det gikk lenge før det ble vanlig å gjøre opptak på bånd. Istedenfor skar man platene direkte og lagde avstøpninger (matrise) av dem. Dette gjør spilling av 78-plater til en genuin opplevelse.
Maksimums lengdenpå en 10’’ 78-plate er ca. 3 ½ minutt. Dette ble også standarden for singleplater etter at man gikk over til vinyl fra midten av 50-tallet. Det finnes også 12’’ plater, og plater der musikken er splittet opp, slik at man må snu platen for å høre hele opptaket.
Produsentene hadde små muligheter til å klippe og lime eller å manipulere lyden. Det var derfor vanlig å gjøre flere opptak av hver låt, kalt «takes», og bruke det beste «taket» som master. Hvert «take» fikk sitt eget «takenummer», men samme matrisenummer («MX-nummer»). Nummeret står normalt trykket på etiketten, og er i alle fall trykket eller risset inn med håndskrift mellom utgangsrillen og etiketten. F. eks. MX 3405-2 betyr «matrise 3405 take nr 2».
I tillegg til matrisenummeret inneholder etiketten et platenummer, angivelse av hva som er side A og hva som er side B, tittelen på låten og orkesterleder. Ut over dette er det oftest sparsomt med opplysninger.
Ofte gjorde de samme artistene eller orkestrene flere innspillinger av samme låt. For å få nærmere opplysninger om personell og hvilken versjon man hører på, kan man slå opp i en diskografi, dvs en innspillingsliste. De er gjerne sortert ut fra artistnavn, dato, platenummer og matrisenummer. En rekke diskografier ligger ute på nettet. Her er en link til Norsk jazzdiskografi:
http://www.nb.no/norskjazz/

Svenskjazzdiskografi:
http://old.visarkiv.se/jazzdisk_se.htm

Tom Lord(betalingsvare – all jazz):
https://www.lordisco.com/cdrom.html

Decca Classical Music:
http://www.charm.rhul.ac.uk/discography/decca.html
etc etc.

7. Hvor får man tak i 78-plater?
Hvis du ikke er så heldig å ha en bestefar eller oldefar som har tatt vare på sine gamle plater, er svaret «på brukten». En rekke antikvariater og loppemarkeder har kassevis av gamle plater liggende, og den som har tid og ork, kan virkelig gjøre et kupp.
Alternativeter ebay, finn eller egne nettauksjoner. Det finnes et utall av disse, og stort sett er det bare å google «old records for sale» eller liknende, og alternativene popper opp.
Her er noen linker:

http://www.vjm.biz/
http://www.20thcenturyrecords.com/78s_for_sale_1.html
http://www.thoseoldrecords.com/recauc.html

Du finner sikkert mange flere om du prøver.

NB! Vær varsom med å kjøpe plater med dårligere tilstand enn E-, dvs. Excellent minus. Kommer man ned på V=very good, er platene ofte ganske slitte.
Kjøp aldri bare en enkelt plate på nettet. Den bare brekker under transporten…..
Og tro ikke at alle 78-plater er verdifulle. De fleste er bare gammelt skrot.

8. Lagring og behandling
Her gjelder det samme som for LP. Platene lagres best stående på et tørt og ikke for varmt sted. Helst ikke ta på rillene. Platene kan vaskes med mildt, lunkent såpevann.

Noen78-plater er rene kunstverk, og derfor samleobjekter uansett musikalsk innhold. F. eks. engelsk Vocalion:

Andre fordi det nesten ikke finnes eksemplarer igjen:


Uansett hva du finner på bestefars loft: Spill og lykke til!

mvh
Harald
 
Sist redigert:

Sluket

Sivilaudiofil og Master Baiter
Ble medlem
11.08.2006
Innlegg
55.201
Antall liker
101.667
Torget vurderinger
23
Flott tiltak, nå mangler vi bare en tråd om voksruller!

For øvrig, har du ræva full av kronasjer så er Japan stedet for 78. Der finnes det butikker med UBRUKTE saker bl.a. - og det koster! Helt surrealistisk.
I USA er det en god del gammel jazz og blues å få tak i, naturlig nok.
 

grammofon

Hi-Fi freak
Ble medlem
06.02.2011
Innlegg
5.646
Antall liker
2.853
Sted
Bærum
Tenkte å lage en om voksruller også ja. Og en om gamle pianola-ruller - slike som fikk pianoer til å spille av seg selv. Har hørt det på Teknisk museum.

Mht Japanere: Ja, de er gale. Har ødelagt hele markedet for "vanlige" folk.
 
Sist redigert:

Sluket

Sivilaudiofil og Master Baiter
Ble medlem
11.08.2006
Innlegg
55.201
Antall liker
101.667
Torget vurderinger
23
Var hos en samler i Asker en gang, han hadde huset fullt av slike, en fantastisk samling. Både ruller og skiver. Svære skap med intrikat mekanikk. Tror han var en av eierne i det som den gang het Schøyens Bilsentraler.
 

grammofon

Hi-Fi freak
Ble medlem
06.02.2011
Innlegg
5.646
Antall liker
2.853
Sted
Bærum
Ser at linkene ikke helt fungerer som de skal. Sikkert fordi jeg først skrev innlegget i Word. Det ble også litt formateringsfeil når jeg limte inn. Håper jeg har fått rettet opp alle.
Skal forsøke å fikse linkene når jeg får tid. :)
 

grammofon

Hi-Fi freak
Ble medlem
06.02.2011
Innlegg
5.646
Antall liker
2.853
Sted
Bærum
Var hos en samler i Asker en gang, han hadde huset fullt av slike, en fantastisk samling. Både ruller og skiver. Svære skap med intrikat mekanikk. Tror han var en av eierne i det som den gang het Schøyens Bilsentraler.
Jeg har ved et par anledninger vært hjemme hos et par gærninger som ikke bare samler 78-plater, men også - delvis - spiller dem av på traktegrammofon - medlemmer av hornalliansen altså. Spiller du akustiske plater på dem så shellacen sprekker, låter det bare hinsides bra. Noe helt annet enn å høre de samme platene på et moderne anlegg.

Med elektrisk innspilte plater er det annerledes. Her kan du like gjerne bruke moderne utstyr og 2 g trykk istedenfor 60. Heldigvis er 99 pst av platene elektrisk innspilte.
 

grammofon

Hi-Fi freak
Ble medlem
06.02.2011
Innlegg
5.646
Antall liker
2.853
Sted
Bærum
Litt spesialinfo om stiftvalg:

"Phono styli come in basically two sizes and two configurations. Microgroove records, such as, LPs and 45s require a stylus that have a tip radius of approximately 0.7 to1.0 mil. The 1.0 mil was the old standard for mono records. These are normally referred to as "Conical" or "Spherical" in shape, that is, a cone shaped point with a round tip. Older records, such as, 78 rpm shellac records require a stylus with a radius of approximately 3.0 mils. Broadcast transcriptions typically required 2.3 mils. For most applications there was little practical difference, especially in regard to 78 rpm records. Beginning in the 1950s, most stylus and cartridge manufacturers began producing 2.7 mil "compromise" styli for such coarse groove records. Caution: a common misconception in the press for such styli are "3 mil styli." True only when they round off 2.5 or 2.7 to 3. So, you can become confused.In later years, LP styli manufacturers began manufacturing styli that more closely approximated the shape of the actual cutting stylus. These were known under various names and shapes: elliptical, Shibata, Pyramid Point, or line contact. Their main benefit was that they could reproduce highs with more efficiency and less audio distortion. The latter produce that and often less surfaced noise, but they are not commonly found. The most common and popular and moderate cost is the elliptical shape.The Shure 78 rpm stylus has a 2.5 mil radius, making them more fine tuned for later 78s and radio transcriptions. On the other hand, Grado's standard 78 rpm stylus has a radius of 3.0 mils, making them ideal for most 78s. Stanton's 78 rpm stylus is specified as 2.7 mils and is a decent compromise. However, 2.3 and 2.0 often produce better results with transcriptions."

Link til videre fordypning:

Phono cartridge, custom stylus, 78 rpm stylus, LP stylus, record needle

Uten at det skal oppleves som reklame: Jeg bruker Shure og lever godt med det. Men det kan jo tenkes jeg ville levd enda bedre med noe annet.

Forresten: 1 mil = 1/1000 inch.​
 

grammofon

Hi-Fi freak
Ble medlem
06.02.2011
Innlegg
5.646
Antall liker
2.853
Sted
Bærum
Hvor mye er platene verdt?
Dette er et vanskelig spørsmål å svare på. Her som ellers bestemmer tilbud og etterspørsel. Selv for eksperter kan prisen værevanskelig å bedømme. Mange 78-plater (og også eldre Lper) blir solgt påauksjon. Er selgeren heldig, dukker det opp en eller flere samlere som manglerakkurat den platen som blir budt ut, og da kan prisene bli skyhøye.

Selv om enkelte eksemplarer kan gå for atskilligetusener av kroner, er det ikke slik at formatet i seg selv gjør platene dyre. Som allerede nevnt i et tidligere innlegg, er de fleste 78-plater som man finner i antikvariater eller på loppemarkeder, bare verdiløst skrot.

På samme måte som for LP, betyr tilstanden på platen svært mye. Riper og hakk setter ubønnhørlig verdien ned. Det samme gjelder dersom platen bærer preg av å være spilt mye. En mye spilt plate vil gjerne være slitt på etiketten og kanskje også i godset rundt senterhullet. Dessuten vil overflaten på rillene fremstå som grå og blass dersom du holder platen motlyset. En uspilt plate vil være skinnende blank.

På auksjoner og annet salg over nettet brukes gjerne et rangeringssystem for å angi platens tilstand. Vurderingen skal bygge på en ytre besiktigelse av platene, dvs. ikke hvordan de «låter». Men det er ikke alle selgere som greier å følge dette. Betegnelsene er oftest slik:

N= New. Platen skal da være helt uspilt.

N- Platen er spilt, men fremstår som ny.
E+ Excellent plus. Platen er klart spilt, men ser greiut og med lydkvaliteten i godt behold.
E Excellent. Platen er spilt, ser grei ut. Lydkvalitetlitt redusert.
E- Excellent Minus. Som Excellent, men forringelsen avkvaliteten begynner nå å bli klart synbar/hørbar. Små hakk og riper kanforekomme.
V+ Very good plus. Platen ser fortsatt OK ut, menoverflaten gjerne litt grå og kanskje ripet. Lydkvaliteten gjerne klartredusert.
V/V- Her gjelder det å være forsiktig. Grå overflate,kanskje hakk og mye overflatestøy. Men noen plater spiller overraskende bra.
G+/G/G- Good. Grå overflate. Fortsatt spillbar, men sjenerende støy.
F Fair. Elendig overflate, ofte riper og hakk, men musikken kan gjerne høres.
P Pure. Platen egner seg evt. best som veggpryd, dersom etiketten ser grei ut.

Dersom originalcover følger med, er det alltid et pluss – særlig på virkelig gamle plater.

Platen bør normalt inneholde god musikk. Ukjent dansemusikk og annet av dårlig kvalitet, er det få som er interessert i å høre på. Gå derfor etter de store navnene, dersom du ikke har spesialkunnskap.

Originalutgavene har normalt desidert størst samleverdi.Det vil si norske innspillinger på norsk utgave, svensk på svensk, amerikansk på amerikansk utgave etc. Kjøper man parallellutgaver fra andre land, eventuelt opptrykk, bør man sjekke at i alle fall koblingen er den samme som på originalen, dvs. at det er samme melodi på hhv. forsiden og baksiden. Til dette trenger man en diskografi, dvs.plateliste. Dette er omtalt tidligere i denne tråden.

Noen cirka priser på amerikansk jazz. Eksemplene bygger på E+ eller E kvalitet og originalutgaver, men merk at prisene kan variere atskillig for enkelte utgaver:

Louis Armstrong 20-tall på Okeh: Ca. 1000kr og oppover.Første innspillinger med King Oliver: Glem det…..
Louis Armstrong 30-tall på Decca: Ca 150-200 kr.
Louis Armstrong 40tall Victor: Ca 150 kr.
Count Basie 30-tall på Decca: 125-250 kr.
Count Basie 40-tall på Columbia: Ca 50 – 150 kr.
Count Basie 40-tall Victor: Ca. 50 - 125 kr.
Billie Holiday 30-tall: ca. 300-700 kr.
Billie Holiday 40-tall: ca. 200-400 kr.
Duke Ellington 40-tall på Victor: Ca 150 - 300 kr.
Duke Ellington 30-tall – svært variabelt.
Dizzy Gillespie: fra ca. 50 kr og oppover.
Miles Davis generelt dyrt - fra ca. 100 kr – flere tusen.
Norske utgaver av samme musikk: ¼ av prisen sånn cirka.

Noen eksempler fra ebay:
Count Basie på Decca 30-tallet 176 kr.:


Uoriginal og slitt utgave, men omtrent samme tid, 33kr. Legg merke til slitasjen rundt senterjullet og at labelen ikke er pen:


Billie Holiday Vocalion1939 (uten Lester Young) 419 kr:



Billie Holiday på Brunswick med Lester 1937, kr.419,dvs. samme pris – løp og kjøp:


Duke Ellington på meget pen Argentinsk Victor 1940, ca.200 kr.



Miles Davis på Savoy, ca 1100 kr (E- condition):


Eksemplene er relativt tilfeldige, men synes å ligge sånn noenlunde midt i prisleiet. Unntaket er kanskje den siste Davis-plata. Den virker for høyt Priset.

Harald
 
Sist redigert:

habicht

Hi-Fi freak
Ble medlem
29.04.2005
Innlegg
2.792
Antall liker
3.433
Sted
Oslo
Torget vurderinger
7
Jeg har ved noen tilfeller hørt på 78 steinkaker hos en kompis.
Han brukte en thorens td 124 med 12" SME arm og høykvalitets SPU med riktig nål spiss.
Via hans meget kompetente anlegg hadd 78 en besnærende driv og tilstedeværelse.
På plater i god stand var det heller ikke overflate støy i noen større grad.
Spennende opplevelse og har absolutt vekket interessen for å prøve selv.
Har egentlig tilgang til en god bunke spennede musikk på 78 men det blir sabla tungt å ta med seg som håndbagasje på flyet.

Habicht
 

grammofon

Hi-Fi freak
Ble medlem
06.02.2011
Innlegg
5.646
Antall liker
2.853
Sted
Bærum
Helt riktig. Sabla tungt. Men når du har dem i hånda og virkelig kjenner at de veier noe, gir det en følelse som er enda bedre enn med vinyl.
Og en fordel med -78 rpm i forhold til andre formater, er at du garantert ikke blir lyttetrett uansett anlegg. Du slipper de høyeste frekvensene som totalt mangler, og vips får du et lydbilde som øret tolererer.

Jeg syens også det er litt stas med de ofte forseggjorte etikettene på 78-plater. Noen er selvsagt kjedelige, men mange glitrer av gull og stas og fjas. Sikkert et salgstriks, men likevel.

Det er litt gøy å holde en slik en i hånden:



Spillehastighet: 80 rpm, ikke 78.

Mht verdivurdering fant jeg forresten denne nettsiden som nok lover mer enn den kan innfri:

78 RPM Records Price Guide and Appraisal Guide: Value of 78 RPM Records


Mht bruk etc av -78 plater finner du en del spørsmål og svar her:

https://www.hydrogenaud.io/forums/index.php?showtopic=108728

Ikke alle svarene er helt korrekte dessverre. F eks ble det mot slutten produsert shellac-plater med microgroove. Stereo og 33 rpm ble prøvd ut alt på tidlig 30-tall, så bildet er mer nyansert enn svarene i denne tråden kunne tyde på. Det ble også laget enkelte plater i uknuselig materiale alt på 30-tallet.
 

baluba

Æresmedlem
Ble medlem
18.02.2009
Innlegg
24.590
Antall liker
15.154
Sted
Kopervik og Bergen
Torget vurderinger
1
Jeg har merket meg på bruktbutikker her til lands at 78 ikke trenger være så veldig dyrt å samle på. Det er klart at Billie Holiday og slikt i topp stand koster kronasjer på det internasjonale markedet, men det er jo litt av hvert å finne av artige saker til normale priser også. Bare ikke så profilert og kjent som nevnte Holiday og lignende artister.

Og det har fått meg til å lure på om jeg skal skaffe meg en gammel og billig Pro-Ject som modifiseres til 78 ved hjelp av dette kitet.
 

Vinylsound

Hi-Fi entusiast
Ble medlem
16.10.2009
Innlegg
196
Antall liker
65
Torget vurderinger
2
Hei.

Takker for en informativ tråd. Sikkert litt OT, men jeg prøver et spm her.

Tilfeldighetene gjorde at jeg kjøpte en samling med drøyt 1000 stk 78 plater for en tid tilbake. Jeg har mer enn nok med LP samlingen min, så 78 platene skal selges. Aner ikke noe om verdien på de enkelte, men tenkte kanskje å selge de pakker av 50 stk eller 100 stk usortert. Skal samlere gå igjennom hver og en tar det for lang tid å kvitte dem. Andre forslag ?
 

grammofon

Hi-Fi freak
Ble medlem
06.02.2011
Innlegg
5.646
Antall liker
2.853
Sted
Bærum
Liten aktivitet ser jeg, og spørsmålene begynner å bli ganske gamle. Men rent generelt kan jeg i alle fall si at det lønner seg å sortere platene etter genre dersom man da ikke bare gir dem bort til et loppemarked eller andre interesserte. De som samler på gamle plater, er gjerne først og fremst opptatt av sin egen greie, det være seg jazz, klassisk, dansemusikk, norske populær- og revyartister etc. Inndelingen av genre kan nok variere litt.
 

Valentino

JB rünnhilde
Ble medlem
23.04.2008
Innlegg
28.385
Antall liker
20.789
Sted
Ottestad
Torget vurderinger
1
Ikke mye aktivitet her nei. Innom for å nevne at min "nye" Thorens TD125 Mk. II skal få nytt kontrollerkort. Da byttes 16 2/3 o/min ut med 78. Etter det får vi se om jeg kan å tak i en arm som det kan byttes hode på. Pickuper til Shellac er ikke vanskelige å oppdrive.
 
Topp Bunn