Åndenes makt,mye rart i strømverden
Åndenes makt var en beskrivelse som ble brukt her på hfs.
Tirsdag kveld var det disco her hjemme hos oss i Vellersund. Downlights på kjøkken, bad og og ganger blinket som besatt hele kvelden. Det er meget plagsomt og vi kan ikke ha det slik, skrev en kunde fra Bjugn kommune i Sør-Trøndelag i en epost til Fosen Nett 13. mars i fjor.
Kunden bor i nærheten av demonstrasjonsturbinen (3 MW) som Blaaster Valsneset fikk støtte av Enova til å bygge på Valsneset i Bjugn, og som ble satt i drift høsten 2012.
Daglig leder Kåre Bulling i Fosen Nett forteller at mange av selskapets kunder siden da har opplevd store forstyrrelser med moderne elektrisk dimbart lysuststyr, induksjonstopper og elektroniske termostater.
Klokker gikk for fort
Teknisk Ukeblad har fått innsyn i flere av epostene. Flere kunder melder om downlights som står og blafrer og flimrer konstant, og som ikke kan slås av eller på.
– Til tider må vi slå av lyset via sikringsskapet. Men vi har som regel samme problem når sikringen slås på morgenen etter. Vi tør ikke slå på lys på noen av soverommene da vi ikke vet om vi får slått dem av igjen, skriver en kunde.
En annen skal ha brukt flere titalls tusen kroner på downlights både inne og ute, og skriver at disse nå er ubrukelige.
En kjøkkenmaskin av type Kenwood Major skal også ha begynt å «oppføre seg rart og gå ujevnt».
Klokkeradioer skal også ha gjort unna et døgn på langt mindre enn 24 timer.
– Vi fikk voldsomme forstyrrelser på hele nettet i kommunen. Først trodde vi at det var forbrukernes utstyr som genererte støyen, men så søkte vi systematisk etter kilder, og Blaaster-møllen pekte seg veldig tydelig ut, sier Bulling til Teknisk Ukeblad.
– Utdatert forskrift
Den første tiden var forstyrrelsene ifølge Bulling langt høyere enn det kravene i forskrift om leveringskvalitet (FOL) tillater. Fosen Nett fikk derfor koblet turbinen av nettet høsten 2014.
Etter tre måneder, i februar 2014, koblet imidlertid turbinen seg på nettet igjen, etter at eierne hadde installert et filter som fjerner overharmonisk støy (se faktaboks) for å bedre forholdene.
– Da så vi plutselig at kundene begynte å ringe om de samme problemene igjen, sier Bulling.
Filteret minsket forstyrrelsene, slik at utslagene ifølge Bulling holder seg innenfor forskriftskravet.
– Men forskriften er laget for lenge siden. Utstyret som er godkjent for bruk i dag er mer følsomt enn det var tidligere, sier han.
Lyset «bølger»
Det er ifølge Bulling spesielt 11 kunder som opplever de verste problemene. Disse har moderne elektrisk utstyr.
– Enkelte har bygget nye hus og kostet på over 200.000 kroner i elektrisk installasjon som de nå på grunn av forstyrrelsene har store problemer med å få til å fungere, sier han.
Alle de drøye 4000 abonnentene som er tilkoblet distribusjonsnettet under Bjugn transformatorstasjon, og som har vanlige dimbare halogenspoter, opplever imidlertid ifølge Bulling at lyset går i sakte bølge hele tiden når Blaaster-turbinen produserer.
De som har mer konvensjonelt utstyr uten elektronikk merker derimot mindre til problemene.
– Så det er ikke lurt å skaffe seg smarthus i Bjugn?
– Med de forstyrrelsene som mates inn på distribusjonsnettet vårt vil det kunne føre til funksjonsproblemer i smarthus. Siden problemene oppsto i 2012 mener vi at vi har gjort alt vi kan, innenfor det gjeldende regelverket, for å få eliminert forstyrrelsene, sier Bulling
Bestilte Sintef-rapport
Selv om kravene i forskriften overholdes, kan Fosen Nett ifølge Bulling likevel kreve at turbinen kobles av nettet, hvis det dokumenteres grundig nok at kundene har store problemer som følge av turbinen. Derfor har Fosen Nett fått Sintef Energi til å lage en rapport om forstyrrelsene.
Rapporten, som Teknisk Ukeblad har sett, underbygger at Blaasters testturbin på Valsneset vindpark er kilden til problemene med spenningskvalitet.
For å undersøke sammenhengen målte Sintef Energi spenning og strøm både på Valsneset og hos sju av Fosenkrafts kunder. De skriver at testturbinen skaper forhøyde verdier av overharmoniske spenninger, spesielt 7. og 11. overharmoniske (se faktaboks).
Sintef skriver at et er blinking i lys som er det største problemet, men at problemets intensitet varierer fra kunde til kunde.
Ifølge rapporten var problemene størst når produksjonen når testturbinen produserte med full effekt, mens ingen kunder opplever problemer når turbinen er frakoblet.
Sintef understreker at datagrunnlaget er noe tynt for å trekke en sikker og entydig konklusjon.
«Ut i fra målingene og loggføringen er det imidlertid sannsynlig at testturbinen på Valsneset er kilden til problemene kundene opplever», konkluderer rapporten.
Nå har Fosennett sendt Sintef-rapporten over til NVE for at de skal ta stilling til saken.
Konkurs
Selskapet Blaaster Wind Technology gikk konkurs ved juletider 2014. Turbinen drives imidlertid videre av det som tidligere var et datterselskap, Blaaster Valsneset.
Selskapets daglige leder Ove Pettersen sier han ikke har hørt noe fra Fosen Nett om problemer i nettet etter at de satte turbinen i drift igjen med støyreduserende filter i februar 2014.
– Dette er ukjent for meg. Fosen Nett og Sintef har ikke informert meg om dette, jeg kjenner ikke til verken arbeidet eller rapporten, sier han til Teknisk Ukeblad.
Pettersen sier de har et lite verksted i ved siden av turbinen, og at strømkvaliteten der ble bra etter at filteret ble installert.
– Men hva synes du om at folk fremdeles, også etter at støyfilteret ble installert, må leve med lys som skrur seg på og av?
– Hvis vi gjør livet surt for folk, er det selvfølgelig ikke noe vi ønsker å holde på med. Da vil vi selvfølgelig se på problemet. Hvis det er vi som er problemet, må vi se etter løsninger. Jeg synes det er veldig dumt av Fosen Nett å gå til NVE istedenfor å legge fram problemet for oss og se om det er noe som kan gjøres, sier han.
– Tror du det er ting som kan gjøres?
– Jeg er ingen elektromann, så det kan jeg ikke uttale meg om. Men det ville være rart om det ikke kunne gjøres noe med det. Så blir spørsmålet om tiltakene skal gjøres hos oss eller hos de som opplever problemene, for så vidt jeg skjønner så er det ikke alle kundene som har problemer, sier Pettersen.
NVE opplyser til Teknisk Ukeblad at de vil vente med å kommentere saken til de har svart på henvendelsen fra Fosen Nett.
OVERHARMONISKE SPENNINGER
- Overharmoniske spenninger er en forvrengning av spenningens kurveform, der de ulike harmoniske komponentene har en frekvens som tilsvarer et heltall (2, 3, 4, 5 osv, multiplisert med grunnfrekvensen, 50 Hz. Den 5. harmoniske er dermed 5*50 Hz = 250 Hz)
- Forårsakes primært av overharmoniske strømmer som flyter gjennom systemimpedansen i kraftsystemet.
- Har som regel sin opprinnelse i elektriske apparater med ulineær strøm og spenningskarakteristikk.
- Typiske kilder er tyristorstyrte apparater/anlegg, strømretteranlegg, lystoffrør, lysbueovner, strømforsyninger til apparater/elektronikk etc.
- Kan føre til overbelastning av kondensatorer, overbelastnig og redusert ytelse på motorer, transformatorer, generatorer og økte elektriske tap i systemet.
- Overharmoniske komponenter som 5., 7., 11., og 13. vil i størst grad medføre varmgang og økte elektriske tap i systemet. 17., 19., 23., og 25. harmoniske vil i større grad gi driftsproblematikk og uønsket funksjon av utstyr, for eksempel for elektronikk som benytter spenningens nullgjennomgang eller maksverdi som referanse.
- Nivået av overharmoniske spenninger i det norske kraftsystemet er relativt lavt, fordi Norge har en høy andel av ohmsk (lineær) last siden vi bruker mye elektrisk energi til oppvarmingsformål.
- Eksempel på tiltak kan være passive eller aktive filtre, segregering av last, å øke kortslutningsytelsen i de leveringspunktene hvor apparater kan få problemer, eller øke impedansen på den delen av nettet som er unik for den forstyrrende last.
- Roterende omformere kan (teoretisk) også være en løsning, men det er dyrt.
KIlde: NVE
