Tråd: Jethro Tull - Aqualung igjen - etc.

Sitat fra Voff

Sitat fra Mr-T

Hm... det var noen som mente Classic Records LP'en var den beste utgaven også, men dem om det. Jeg har hørt den, og synes som du at den låter tynt. Alle CD utgaver jeg har hørt er bedre enn den faktisk.

Da kan du umulig ha hørt 45RPM trippel utgaven. Den låter betydelig bedre enn samtlige CD utgivelser...

Jeg mener å ha fått det for meg at de første utgivelsene av Classic's Aqualung var beheftet med noe dårlig lyd, men det kan være at jeg husker feil...

Er den nevnte 45 rpm utgaven vanskelig å finne tak i? Har sjekket hos mine "leverandører", men finner den ikke. Sikkert kostbar også, om den finnes?

Sitat fra Voff

Sitat fra Mr-T

Hm... det var noen som mente Classic Records LP'en var den beste utgaven også, men dem om det. Jeg har hørt den, og synes som du at den låter tynt. Alle CD utgaver jeg har hørt er bedre enn den faktisk.

Da kan du umulig ha hørt 45RPM trippel utgaven. Den låter betydelig bedre enn samtlige CD utgivelser...

Jeg mener å ha fått det for meg at de første utgivelsene av Classic's Aqualung var beheftet med noe dårlig lyd, men det kan være at jeg husker feil...

Denne er helt rå. Jeg kjøpte den og satt igjen med 30 kr resten av den måneden, angrer ikke et sekund!

For ett par dager siden fikk jeg fatt i Record Collector Dec 2011 #395. Mye interessant lesestoff og jeg leste gjennom Aqualung artikkelen. Der fant jeg i hvertfall ut at begrepet dynamikk må ha mange meninger innen musikk. Jeg ble også minnet på "Crest of a Knave" og løp ned i kjelleren for å se om jeg hadde den. Det hadde jeg så min tidligere frykt for at jeg har gitt bort litt ukontrollert opp gjennom årene er mindre nå - har f eks funnet de fem første Dire Straits CDene. Tilbake til "Crest of a Knave" - som jeg tror kan være mindre likt, men jeg husker at jeg likte det OK bortsett fra første kutt. Et gjenhør bekreftet at dette er hørbar musikk. I masvis ser albumet slik ut (CDP32 1590-2):








Mvh

Ja, man må nok så langt tilbake som mulig for å finne de beste innspillingene. For en del år siden kjøpte jeg "Minstrel in the Gallery" i form av "Chrysalis F2 21082 DIDX 2079. 1992" og har alltid syntes den har vært for pågående. Så i desember 2011 bestemte jeg meg for å finne ut hva jeg kunne få tak i og bestilte først "Chrysalis 7243 5 41572 2 6. 2002". Dette er en remaster med omtrent samme lydsignatur og grad av komprimering. Jeg synes nok den er marginalt bedre enn den første, men ingen revolusjon. For noen uker siden fant jeg på nettet UK første utgave av "Minstrel in the Gallery" dvs "Chrysalis CDP 32 1082 2. 1986" og bestilte den. For et par uker siden lå den endelig i postkassen og konklusjonen så langt er at dette er den beste av de tre. Masvis uttaler seg slik om denne CDen.






Mvh.

Sitat fra Sonny

Som bildet viser, så er jeg vel litt over gjennomsnittelig interessert i Jethro Tull. Alle bortsett fra Aqualong er første gangs innspillinger. Jeg mangler Songs From The wood - den på vei til meg og befinner seg akkurat nå i Phoenix, US.



Jeg har slettet all software fra PC'en som viser æhhhh.... "musikkens tilstand". Man kan ikke gjøre noe med det. Det tar bare bort fokus fra selve musikken. I flere måndeder har jeg bevisst holdt meg borte fra HFS for å legge oppmerksomheten på utstyret bak meg. Det er vellykket, jeg driter i utstyret, det skal spille musikken jeg liker. Jeg bruker kun tid på spille og lete verden rundt etter musikalske utfordinger.

Sonny

Konge....
Som jeg ser av Tull skivene så er du jo "litt mer" enn normalt interessert i prog.
Håper for din del at du ikke sitter med en sliten pc eller et råttent anlegg å hører på den flotte musikken

:-)

Diskusjonen om hvilken versjon av «Aqualung» som er mest tilfredsstillende er kanskje ikke så nyttig, men det er interessant å lese på dette og andre fora bastante uttalelser om «Aqualung – 40th Anniversary Collector’s Edition» sin fortreffelighet. Dette skal være en versjon som viser hva master-tapen inneholder og således hvordan «Aqualung» i utgangspunktet skulle lyde. Over noen uker har jeg forsøkt å gjøre meg opp en mening om hvilken CD-versjon som er mest tilfredsstillende for meg. De tre versjonene er A=«DCC» fra 1997, B=«Chrysalis CDP 32 1044 2» fra 1983 og C=«Aqualung – 40th Anniversary Collector’s Edition» fra 2011. Jeg har også tre distinkte versjoner til, men ingen av disse tilfører informasjon utover de tre jeg har valgt ut. Om jeg ser på hele albumet er det vanskelig å si om A eller B er mest tilfredsstillende, men C er ikke på høyde med A og B. Jeg har sammenlignet kutt for kutt med bruk av «replay gain» i foobar og har kjørt sykler av tre kutt fra 1. til 11. kutt. Sammenligningen har jeg gjort via mitt hovedanlegg og vha et hodetelefonoppsett. «Cross-Eyed Mary» er et godt eksempel på problemene med C. Som nevnt har jeg brukt «replay gain» for å utjevne forskjellene i lydnivå mellom de tre utgavene og det er etter min mening meningsløst å gjøre sammenligner av denne art uten en eller annen form for lydnivåkompensering. For «Cross-Eyed Mary» var «replay gain» kompensasjonen A: -1,47dB, B: +1,02dB og C: -5,35dB. Dvs C har 6,37dB høyere masteringnivå enn B. Problemene med C er i) at ekspansjonen i lydnivå i løpet av introduksjonen er mye mindre markert enn for A og B, ii) gitarriffet som kommer inn ved ca 58 sekunder er ullent og «risper» ikke nok i mine ører, og iii) at bassen fra ca 1 min og 20 sekunder er skrudd for høyt og er svært dårlig definert – det høres nesten ut som en synth bass hvor et eller annet har gått galt. A og B er mao langt bedre enn C og av disse to foretrekker A fordi bassen er bedre definert og med lydnivå nærmere vokal og gitar. Jeg har hengt med masvis-analysen av de tre «Cross-Eyed Mary» utgavene nedenfor og der kan man se av «Allpassed crest factor» (kanskje det viktigste analyseresultatet masvis gir) at Bs bassnivå tilsynelatende er skrudd ned på «Cross-Eyed Mary».
Slik kunne jeg fortsatt gjennom alle kuttene og gitt mine reservasjoner til utgave C.








Mvh.

Sitat fra Voff

Merk også at CD versjonen av 40th annoversary utgaven er mer komprimert enn LP utgaven...

Det står ikke i dokumentasjonen som følger 40th boksen at det er forskjeller mellom CD og LP utgavene mht grad av komprimering. Hvor har du det fra?

Jeg leste igjennom dokumentasjonen og fant i "Notes on the new mixes" av Steven Wilson følgende paragraf som i grunnen sier det hele: "In creating the new mixes I was able to make use of some excellent modern emulations of studio equipment that the band would most likely have used at the time of the original Aqualung sessions, including emulations of vintage EQs compressors, plate reverbs and tape delays" (Min utheving). Mvh.

Da har jeg ved hjelp av gode venner fått overført 40-års utgaven fra LP til CD-kvalitet. Som man kan se av Masvis-analysen nedenfor er LPen komprimert litt i forhold til CDen. Dette fremgår også implisitt fra Jethro Tulls hjemmeside, men det er jo greit å sjekke de faktiske forhold.

40-års utgavens CD:




40-års utgavens LP:




Så dette var altså nok en udokumentert påstand:

Sitat fra Voff

Merk også at CD versjonen av 40th annoversary utgaven er mer komprimert enn LP utgaven...

Mvh.

Sitat fra achri-d

Da har jeg ved hjelp av gode venner fått overført 40-års utgaven fra LP til CD-kvalitet.

Hva ble brukt?

Jethro Tull har vært - og er - en av mine store band. Og en av favorittalbumene er Aqualung, men den store favoritten for min del, er nok Living in the past. Deretter kommer Thick as a Brick, Minstrel in the gallery og Aqualung. Jeg er kanskje noe "a-typisk" i så måte??

Mulig at jeg bestiller "40th Anniversary special edition"-versjonen. Forstår det sånn at denne utgivelsen ( på to cd'er ) kan anbefales?

Jeg fikk forøvrig med meg J.T-konserten her i byen for to år siden. Lyden der var nær perfekt. Lydteknisk er det en av de få live-konsertene som jeg har vært på, hvor lyden har vært virkelig bra. Som egel er det "overkill" så det holder.... 8)

Sitat fra Dr Dong

Sitat fra achri-d

Da har jeg ved hjelp av gode venner fått overført 40-års utgaven fra LP til CD-kvalitet.

Hva ble brukt?

Et platespillersystem i referanseklassen - inkl RIAA. Jeg antar dette var det viktigste punktet. Videre en konvensjonell ADC med tilhørende SW.

Sitat fra VilhelmW

Mulig at jeg bestiller "40th Anniversary special edition"-versjonen. Forstår det sånn at denne utgivelsen ( på to cd'er ) kan anbefales?

Personlig kan jeg ikke anbefale 40-års utgaven. Jeg har sammenlignet flere versjoner og heller nok mot DCC Gold versjonen på CD, jeg synes også at den første CD-utgaven fra 1983 er akseptabel (CDP 32 1044 2). Vinylutgaver utover 40-års utgaven har jeg ikke lenger.

Mvh.

Etter Fredagens sammenligninger så har jeg lyttet på "min" Classic rec og fremforallt sporet "cross eyed Mary" syns det er
mer fyllighet i lyden, samt att gitaren har mer risp/riv i lyden. Det har vel blitt påpekt att det har vært forskjellig press-
kvalitet på Classic utgaven, så då får vi sammenligne disse to presser også da, samt med forbehold av placebo fra meg :

Ang 40års utgaven så var den veldigt forskjellig i lyden, kan nesten virke som Steven W har gitt den ett snev av Nu-metal sound ala
"Pantera" det låter tyngre i kombn gitt/bas.

Sitat fra Voff

Sitat fra achri-d

Så dette var altså nok en udokumentert påstand:

Sitat fra Voff

Merk også at CD versjonen av 40th annoversary utgaven er mer komprimert enn LP utgaven...

Mvh.

Dere må ha forvekslet filene. Det er hørbart at CD'en er mer komprimert - alt har "samme" nivå. F.eks er bakgrunnsinstrumentene høyere i miksen. F.eks rytmegitaren på åpningen av Aqualung.

Det tror jeg neppe.

Sitat fra VilhelmW

Jethro Tull har vært - og er - en av mine store band. Og en av favorittalbumene er Aqualung, men den store favoritten for min del, er nok Living in the past. Deretter kommer Thick as a Brick, Minstrel in the gallery og Aqualung. Jeg er kanskje noe "a-typisk" i så måte??

Mulig at jeg bestiller "40th Anniversary special edition"-versjonen. Forstår det sånn at denne utgivelsen ( på to cd'er ) kan anbefales?

Jeg fikk forøvrig med meg J.T-konserten her i byen for to år siden. Lyden der var nær perfekt. Lydteknisk er det en av de få live-konsertene som jeg har vært på, hvor lyden har vært virkelig bra. Som egel er det "overkill" så det holder.... 8)

Anbefales sterkt. Endelig er det mulig å lytte til Aqualung på cd, med god lydkvalitet. At den er komprimert er bare tøv.