Med fare for å trenge meg på, og spille på bortebane her, så kan jeg jo alltids dele mine erfaringer og lytteinntrykk fra München messa med dere. En ting er vel helt sikkert, og det er at smaken er svææææært forskjellig. Noe som er nevnt her er jeg enig i, noen andre synspunkter deler jeg ikke. Først TAD. Det store TAD systemet spilte feiende flott, oppløst og detaljert, men det manglet fullstendig nerve... musikken ble liksom bare presentert, men ikke med pondus særegenhet eller energi. Andre rom hadde slik trykk at taktfoten kom i gang helt automatisk, men ikke hos TAD. Dette var nok ikke fordi det var dårlig, men kun fordi TAD ble en "me too" deltager. Mange produsenter hadde med sine "statement" eller "legacy" høyttalere om man vil, men få av disse engasjerte noe særlig. Av disse kjempe høyttalerne var det egentlig ingen som stakk seg ut med "å dæven" faktor, ikke engang living voice sine Olympian Vox imponerte noe særlig, men det tror jeg skyldes rommet mer enn noe annet. De spilte jo også med "verdens beste" elektronikk, eller ihvertfall kanskje noe av det dyreste, så jeg ble egentlig litt skuffa. Jeg snakket med dem en stund, og de industrifryserne var også kun prototyper slengt i hop i hui og hast før messa. I tillegg kan det vel nevnes at de spilte noe av den mest âparte musikken av alle på hele messa, det gjorde sikkert litt med min oppfatning.
På den annen side var jeg også hos Kondo i deres hovedstand i første etasje, og tilbrakte sikkert en god håndfull timer der for liksom å suge på den smaken av 80% rent sølv i alle produkter de lager, men desverre - heller ikke her imponerte det, men det låt jo absolutt bra. Kharma er også tidligere nevnt, men de schvææære kassenelåt kun som schvææære kasser i mine ører, hverken her eller der, kanskje bare en bitteliten smule mer detaljert enn kinohorna fra 30-tallet i rommet på motsatt side av gangen for living voice (disse var jo bare morsomme egentlig). Det samme gjelder for andre monstrositeter, som Audiovector, morsomt men ikke særlig velspillende (arggghh) Dynaudio hakket bedre der synes jeg, ADAM - slettes ikke værst...hmmmm - Wilson - Brumlebass, men veldig fin holografi, rett og slett nydelig i mine ører, Magico S5 - nå snakkær vi... høy morofaktor i mine ører, Burmester - nei, videre...øøøøh jo forresten GØBEL, som var ved siden av Kharma, der kom rockefoten skikkelig i gang, deilig, deilig, jeg ble en god stund der inne.
Men det fantes godsaker og ting som man måtte lete litt etter. Jeg hørte noen fantastiske KINESISKE electrostater i første etasje som het KINGSOUND. riktig nok 81dB snsitive, så her måtte man trå til med eget kjernekraftverk for å få liv i dem, men fyyyy flate som det rocka. "Men det finnes jo ikke bass i elektrostater" pleier folk å si?!! jo i KINA så gjør det så åpenbart det, og folk flest bor jo i kina, så sånn er'e vel med den saken.....
Med fare for å banne i kjerka - power'n - dette danka ut dine nye italienske høyt elskede Leonardoer så det holdt, igjen i mine skarve utslitte ører. Rosinen i pølsa? kinavare er tiendel av prisen eller enda mindre. Litt langt å kjøre til kina, men disse frista noe alldeles... Andre skjulte eller unevnte skatter? JEPP - SPEC Corporation (noen særdeles ydmyke og vanvittig hyggelige japanere) hadde med seg et arsenal av nye forsterkere, dac, cd-spiller, platespiller, noen høyttaler feedback bokser (som sikkert virket utmerket), og de spilte på finske Amphion Argon 7L Dette var i mine ører det aller beste jeg hørte på hele messa. Her var det bare å dra frem alle forslitte floskler i beskrivelsen. Dybde, ja - Bredde, ja - Høyde, ja - oppløsning, soundstaging, dynamikk, varme, utklingning, tisltedeværelse, livefølelese, jajajajajajajaja, og alle de andre positive tinga også - JEG VIL BARE HA ALT SAMMEN NÅ MED EN GANG.... Bare en liten ting, jeg håper noen kan ta seg en tur på hjemmesiden til SPEC,
Spec og se på spec'en (no pun intended) til de tre, (øøøh fire) forsterkerne deres. Etter hva jeg kan klare å lese er alle de tre største klink like på ytelse???? RSA het de alle sammen til fornavn, med mellomnvn F3, M3, V1 alle med etternavn EX de så også like ut - klink like - med samme spec øøøøøh også var det lillebroren RSA 717 EX jeg kan se i spec'en (still no pun intended) at F3 og M3 uter noen få watt mer enn V1 og 717, dessuten har lillebror 717 en ekstra knapp og hodetelefonutgang i fronten. De andre tre derimot - klink like - jeg så ikke forskjellen, men brosjyren oppgir litt forkjellig vekt, og 10 mm breddeforskjell (). Den som vil underholdes av engelsk som er minst like dårlig som herr Schäfer (ASR) sin engelsk vil ha en "field day" på SPEC sine hjemmesider, jeg skjønner ikke et kvekk av hva de prøver å formidle. Kan noen være så vennlig å forsøke, og deretter forklare for meg, eventuellt fore informasjonen til meg med teskje, endog pipette om nødvendig, spesiellt hva disse høytteler feedback boksene gjøre please? Jeg har nemlig veldig lyst på disse greiene. Nevnte jeg byggekvaliteten? noe av det aller ypperste jeg har tatt i - solid, gjennomtenkt, flott, håndtverk. dette er bare LEXUS i hifi (synes jeg - da). Egentlig er jeg likeglad med hva de prøver å si, for "as they say, the proof was in the pudding". Dette var til å gråte seg i søvn av - i ren glede og lengsel må jeg få tilføye. Hvor pokker kan jeg få kjøpt SPEC utstyr? for ikke å snakke om amphion. Deres Argon 7L var uten tvil den jeg likte best på hele messa lydmessig. Prisen for fit'n finish går derimot til AUDES!!!! Roy Ervin, og Tor fortalte om en liten Estisk produsent som var vel verd å lytte på. Vi lette i første etasje (Griffenfeldt, Jabba-Jabba, og undertegnede) i en god stund før vi fant, men det var besøket verd. Det var riktignok mørkt i hulen deres, men dette var et smykke av en ny høyttaler i deres Excellence serie Audes Excellence 3 AMT. Fantastisk det lille vi fikk høre, men vel verd besøket, her var det "presence" så det holdt fra en liten fulltone stuehøyttaler med en pianolakkfinish som ville gjort Bösendorfer misunnelig. Det er nesten så jeg ville si det var på linje med amphion og spec, men musikke vi fikk høre var altfor forskjellig til å konkludere, men disse havner høyt oppe på lista for VIL HA DETTE OGSÅ. Det jeg derimot ikke ville hatt var den forferdelig russiske elektronikken de spilte på med BLÅ SVEISEBLINK til dioder i front. disse brant seg rett inn på netthinna, og fikk meg til å rave rett i dørkarmen på vei ut...
Helt til slutt vil jeg nevne ett annet høyttaler merke som noen andre også åpenbart bet seg merke i, og det var
Enceinte Leedh E unnskyld meg men kommer den lydveggen fra de greiene der???? UMULIG!!! det er jo bare f... meg ikke mulig. bare synd at prisen var €12000 for et par av disse noget âparte skulpturene, men snakk om lydvegg med noe av det råeste jeg har hørt av oppløsning Vive la France - dette var ikke bare tøft å se på, høy WAF faktor, men det låt jo som fløyelsgrøt med melis og fløte i øregangene. Det kan godt være de var heldig med rom og elektronikkmatching også, men dette var også en spesiell høydare.
Ellers fikk jeg høre på noen litt stygge horn, koblet opp mot noe hammerslaglakkerte garrard greier som låt utrolig engasjerende - i like it!!!
Jeg glemmer sikkert mange andre gode innslag, men jeg skal redigere etterhvert. Jeg MÅ bare tilføye at ABSOLARE (noen flotte skinnkledde rørforsterkere) spilte aldeles nydelig på Rockport Altair, silke og fløyel i øregangen...
Vel det ble jo litt langt dette her, unnskyld...
og unnskyld potensielle stave og skirveflei - men jeg gidder ikke korrekturlese akkurat nå.
-p
