Godt å se at bautaer reagerer på lydkvalitet på utgivelser
http://www.nme.com/news/neil-young/61583
LinkBack URL
Om LinkBacksGodt å se at bautaer reagerer på lydkvalitet på utgivelser
http://www.nme.com/news/neil-young/61583
Sitat fra nevnte link ovenfor ^
"I'm finding that I have a little bit of trouble with the quality of the sound of music today. I don't like it. It just makes me angry. Not the quality of the music, but we're in the 21st century and we have the worst sound that we've ever had. It's worse than a 78 [rpm record]. Where are our geniuses? What happened?"
Det er vell loudness war han prater om, eller er det mp3? Jeg tror det er det første.
Our geniuses.....they are here on this norwegian forum....in every thread......
Det må jo være loudness war det dreier seg om.
Bob Dylan sa noe tilsvarende:
"I don't know anybody who's made a record that sounds decent in the past 20 years, really," ... "You listen to these modern records, they're atrocious, they have sound all over them. There's no definition of nothing, no vocal, no nothing, just like ... static."
Young went on to say that he believed people had changed their listening habits to cope with the worsening quality of recorded music.
"I like to point that out to artists. That's why people listen to music differently today. It's all about the bottom and the beat driving everything, and that's because in the resolution of the music, there's nothing else you can really hear. The warmth and the depth at the high end is gone."
Dette er helt klart om loudness war og bruk av komprimering. Slik høres det ut og det gir ingen lytteglede. Larger than life.....Sitat fra Mr-T
Dette er jo en gammel kjepphest fra Neil Young som han har hevdet i årevis. Jeg vil vel si at han har delvis rett - det er klart at det utgis mye dritt digitalt men å hevde at alt låter dritt og at det låter verre enn gamle 78-plater er vel å dra den noe langt...
Man kan jo lytte til 78 plater (riktig nok opptak, digtalt lagret) i timesvis. Komprimert musikk er til annet bruk etter min mening. Jeg skjønner det bare ikke.
Det er vel ikke en kjepphest fra Neil Young om det faktisk ER sånn? Lydkvalitet generelt sett på den musikken som selger mest har definitvt gått nedover pga komprimering. Og enda værre er det at gamle mesterverk gjenutgis i ødelagte "Remasters".
Som sagt - det utgis mye dritt digitalt, men ikke alt låter dårlig. Mange av dagens remaster låter faktisk bra hvis jobben er gjort riktig.
Jeg synes dagens remasters gjennomgående er fæle saker. Men det er værre at mye bra musikk gis ut uten mulighet til å bli mottatt på den måten den fortjener. Dette er egentlig ett kulturovergrep.
En remaster kan aldri bli bedre, bare annerledes. Mye av årsaken er at mastertaper ikke varer evig, og de har blitt i mye dårligere stand over årene. På musikk fra før CD'en kom så er så og si alltid tidlige CD-utgaver på 80-tallet de beste, både pga bedre mastertape, men også fordi "mastering" i det store og det hele ikke ble gjort - det var som regel en 1:1 kopi av mastertapen man fikk på CD.
Men unntak finnes og jeg kom på bare ett akkurat nå: Beatles-katalogen.
Akkurat det kommer vel an på hva hvert enkelt individ mener med "bedre".
Ønsker men å høre musikken i sin opprinnelige form eller ei, det er i grunn spørsmålet.
Det blir litt som å friske opp fargene i Mona Lisa og justere kontrasten litt, for det ser noe blasst ut. Ville man gjort det og akseptert det?
Ja, men det er ikke sikkert det er alle som synes den opprinnelige formen er bedre enn en evt. ny utgave. Videre er det jo ikke sikkert at den opprinnelige masteren er "riktigere" enn en eventuell remaster. Det er det egentlig ingen andre enn de som evt. sto i kontrollrommet under innspillingen som kan si noe om. Sånn sett kan sikkert en remaster være "bedre" uansett hvilken betydning man legger i det. ...Nå er jeg selvsagt bare litt vrang med vilje, for ang. "Loudness War" er vi nok helt enige.
Hvis vi ser bort fra den museale og monetare verdien til bildet, ville sikkert mange synes en reproduksjon med nye, friske farger, slik Leonardos versjon sikkert også hadde da den var nymalt, var finere å se på en den falmede originalen.Det blir litt som å friske opp fargene i Mona Lisa og justere kontrasten litt, for det ser noe blasst ut. Ville man gjort det og akseptert det?
Forresten: Kan man kalle det en "remaster" hvis man bare tar utgangspunkt i den gamle masteren og legger på litt EQ, osv? ...Eller må man ha tilgang til de individuelle sporene, mixtapene, eller hva? Hvor går egentlig skillet mellom mix og master?
En remaster er når man tar den opprinnelige 2-spor masteren og fikser på den med EQ og komprimering.
En remix er når man går tilbake til multi-track tape og mikser alt om igjen.
Da er jeg nok enda litt mer enig med deg, men står likevel fremdeles ved at "bedre" kommer an på øyet som ser.
Dagens populærmusikk er laget for å bryte gjennom annen støy, fordi musikken er blitt bærbar og folk tar den med seg.
Da Neil Young og Bob Dylan slo gjennom var musikk noe du opplevde via et anlegg/over radioen. Det tok tid før Musicassettes ble lansert, og behovet for gjennomtrenging i forhold til støynivå rundt lytter meldte seg.
Og utviklingen ga resultatet vi sitter med nå, meget presist beskrevet her:
It's all about the bottom and the beat driving everything, and that's because in the resolution of the music, there's nothing else you can really hear.
Men man kan selvsagt velge annerledes, selv om gruppene/artistene synes å prioritere salg til bærbare enheter over opplevelse gjennom gode anlegg. (Vi ser en liten tendens til at det kan snu, men ta ikke det for gitt.)
Musikkbransjen tok livet av musikken.
(Har denne på 1st US pressing vinyl og på spolebånd fra samme tid - mange detaljer der, noe som også er blitt kommentert av besøkende. Den er spesiell - på den ene siden er den akustisk, på den andre "elektronisk - etter dentids mal". Veldig mye av det som er gjort på denne innspillingen ville man ikke en gang giddet vurdere i dag.)
Det slår meg at Gramophone aldri byttet navn til CD-player. De visste vinyl bare tok en liten pause.
Det er mange av Dylan-skivene fra 60- og 70-tallet som låter veldig bra, til forskjell fra dagens "støy".
Nok en gang - det utgis mye dritt idag men det ble jaggu gitt ut mye dritt før cd-alderen også. Skal vi avskrive all musikk fra ca. 1982 og frem til dags dato fordi den er gitt ut digitalt - er det dette som er Neil Youngs agenda?
Eller kunne det vært lurt av Neil Young og ta av seg skylappene og se både gårsdagens og dagens innspillinger litt mer nyansert?
Skulle andre analog/vinyl-elskere (inkl. Bob Dylan) føle seg truffet av dette er det med hensikt.
;D ;D
Det det siktes til er hvordan musikken i dag stort sett produseres - for å låte så høyt som mulig.
Skrive Tillatelser
Svar med sitat
