Da her jeg skrevet ferdig tro jeg.
Iallefall såg det slik ut den kvelden vi gjestet Løten og thestig et besøk (bilde nederst på side).
Toten lydlaug er et forholdsvis nytt laug, så nytt at vi kanskje ikke helt vet hvem som er den harde kjernen ennå. Uansett er det HCS som er primus motor og har vært den som har dratt det i hele i gang. Det er han som tok initiativ til oppstart hos meg. Jeg, HCS og Tor Håkon satte oss ned og lyttet til litt musikk og drøftet litt hvordan vi kunne få dette til å funke.
På neste treff hos Jarle var det flere representert. Da vi fikk audiens hos thestig var lauget på sitt største, to biler var nærmest fylt opp av hifi entusiaster. Det vil si, noen av oss var kanskje mer musikk entusiaster. Undertegnede ønsker i alle fall å være i den kategorien, selv om jeg altså ser og hører at et godt anlegg øker nytelsen av musikk.
Hva som er et godt anlegg vil man alltid diskutere enten man er objektivist eller subjektivist. Diskusjonen skal ikke tas her, men jeg kan alltids prøve å eksemplifisere. I den siste tiden har jeg benyttet anledningen til å lytte til musikk hos en kompis av meg. Han besitter Hedlund horn, Audionote dac, Consonance rørforsterker og Sony drivverk. Dette anlegget har på en måte blitt litt en mal for hvordan jeg selv vil at mitt anlegg skal spille. Uten å gå i detaljer blir jeg hver gang så fasinert over hvordan dette anlegget trekker meg inn i musikken. En følelse av tilstedeværelse/nærver og at du er inni i musikken. Av og til har jeg nesten trodd at jeg var til stede på Cafe Montmarte i København da Stan Getz gjorde sin legendariske innspilling der. Derfor har jeg selv blitt i hende rør og horn.
Det var med disse preferansene undertegnede og resten av lauget reiste til thestig på Løten. Slik jeg ser det blir oppsettet til thestig en ytterlighet i forhold til det jeg selv lytter på til vanlig, kanskje rake motsetningen. Han har i sitt oppsett gjort en del valg.
1. Han har innsett at lytterommet er viktig og bygget et eget. Et meget dempet et i den ene delen av det.
2. Han er opptatt av dirketelyd og lytter nærfelt, noen de fleste av oss ikke gjør vil jeg tro.
3. Aktivdeling av høyttalerne med 4 innebygde forsterker.
4. Høyttalerelementer er valgt på bakgrunn av lav forvrengning. Seas Excel er HIGH END.
Jeg ble ganske fort klar over, under thestigs presentasjon av anlegget sitt og hvordan han tenkte rundt lydgjengivelse, at dette ville låte ganske annerledes enn det jeg var vandt til og som jeg hadde som preferanse. For å avsløre litt på forhånd, det er flere veier til Nirvana, Buddha er en av dem!
Ja, hvordan låt det?
Jeg får svare for undertegnede. I bilen hjem var meningen delte, noen likte det, noen ikke. Selv hadde jeg vel, dessverre, annonsert en viss skepsis.
Jeg synes anlegget er veldig homogent, ingen frekevensområder stikker av, kanskje med et lite unntak i diskanten. Jeg er usikker, på noen innspillinger låt det som et lite løft der oppe.
Anlegget spiller veldig detaljert, all informasjon i platen kommer fram. Ingenting blir utelatt. Kan også slenge på at det er utrolig forvrengningsfritt.
Dette er et fullrangeanlegg, og det er ganske fascinerende å høre på. Bassen gikk ned til ca 15 hz, og det hørtes på en del innspillinger. Toppen rullet heller ikke av før etter 20000 hz.
Anlegget låter utrolig kontrollert. Akselerasjonen er lynrask og bremsene virker. Anlegget er rett og slett lynkjapt, med andre ord låter det stramt.
Når en sitter nærfelt, så blir perspektivet noe for seg selv. Sjøl liker jeg nok ikke å høre musikk så nær scenekanten, vil nok heller sitte lenger bak i salen. Allikevel kan en ikke la være å bli fascinert hvordan instrumentene står på rekke og rad på live innspillingen til The Chieftains. Dessverre ble det bare en kort lytt på siste avsluttende låt på denne skiva, men instrumenteringen var på plass.
På The Chieftains skiva ble jeg gjort oppmerksom på en annen kvalitet med anlegget, instrumentgjengivelse. Jeg har aldri hørt en bodhran bli gjengitt så korrekt som her.
Dynamisk, ja jøss.
Jeg tror jeg har fått med meg de positive sidene nå. Som dere kan skjønne er jeg imponert, jeg som trodde bare horn og rør var veien til Rom. En liten digresjon, jeg ser faktisk en likhet mellom fullrange Hedlundhorn og dette systemet, begge er de fri for passive delefilter komponenter. Det høres.
Ingen anlegg er perfekte vil jeg tro, en får ikke alltid fylt opp både poser og sekker. Thetig synes jeg langt vei greier det, men noe kan en sette fingeren på.
Perspektivet vil være en smakssak, som også OMF skriver, derfor synes jeg det blir urimelig å kritisere det.
Personlig synes jeg det mangler noe luft i oppsettet. Dette vil egentlig si at jeg har hørt ett oppsett som har spilt luftigere, det vil være feil å si at det mangler luft.
Excell elementene synes jeg kan låte litt hardt, men aldri anstrengende. Dette anser jeg for å være en smakssak om en liker denne typen elementer.
Vel, dette tror jeg får bli min konklusjon. Den skal ikke leses som en fasit da jeg fik alt for liten tid til å lytte ordentlig på det, det var alltid en annen som ønsket plassen i godstolen etter meg. Akkurat det sier kanskje sitt.
Til slutt vil jeg takke Stig Erik for en hyggelig kveld. Takk for at vi ble invitert med i din hule. På tampen vil jeg si at platesamlinga til Stig Erik ikke er verst heller da.
Håvard Saur
