Diverse Voicing og matching, hvor mye er det mulig å hente?

Beklager så mange nynorske ord i tittelen, men det er vel begreper som er nokså innarbeidet i denne hobbyen.

Uansett til poenget.

Vi hører alle om at den høyttaleren fungerer godt med den forsterkeren som igjen fungerer godt med den kilden osv.
Noen ganger hører man for eksempel om en elektronikkprodusent som bruker en gitt høyttaler i utviklingsarbeidet og at det derfor fungerer så godt sammen.
Andre ganger er det kanskje noe som bare går på folkemunne, at det er så indoktrinert at det er bare noe "alle" vet.
Hvorfor er det ikke så enkelt som at man kan bare kjøpe en best i test forsterker og og en best i test høyttaler og bare forvente audiofil nirvana?

En ting jeg har lært etter noen år med denne hobbyen (eller diagnosen) er at pris ikke nødvendigvis er en lineær faktor for god lyd. Det slo meg sist når jeg var nede på messa i Munchen hvor jeg hørte på det ene anlegget etter det andre i millionklassen som rett og slett ikke låt spesielt bra. Det hadde kanskje noen ekstremegenskaper som å kunne spille usannsynlig høyt eller hadde en ekstrem detaljering eller aktive høyttalere med dsp som måler perfekt. Men det låt allikevel ikke musikk...

Mens noen ganger, kanskje ytterst få ganger, så kommer man over komponenter som egentlig ikke er noe spesielle hver for seg, men som satt sammen gir en treenighet som langt overstiger det man kunne forvente. Så til de grader at det er vanskelig å forestille at det faktisk låter bedre enn det mange ganger så dyre systemet.

Er jeg helt på bærtur, eller er det flere som har tenkt tanken?

Jeg mener dette med matching er svært overdrevet. Det vil være et reelt poeng med rørforsterkere og høyttalere pga fortsterkerens utgangsimpedanse og effekt og høyttalerens egenskaper som impedanse og effektivitet . Men siden de fleste har transistorforsterere på over 100 watt og høyttalere på 86-88 db er matching sjeldent et problem. Mellom kilde og forsterker er det greit men en passe gainstruktur ig unngå en kilde som leverer 10 volt mens fortsterkeren kun krever 0.1 volt for Max effekt. Utover dette er det bare snakk om smak og behag
For de som liker lyden av tungdrevne høyttalere eller vanskeligste laster er der greit med masse watt . Men jeg har ikke forstått poenget med megawatt forsterkere som så opererer på 1-5% av nominell effekt på en enkel lett høyttaler last. Da har man brukt kroner reserver som ikke kommer til nytte , snarere tvertimot

Jeg vil nesten snu spørsmålet på hodet og si at det er mye å tape på å ikke ha riktig matching.

Som Balle Clorin er min mening at impedansematch og gainstruktur mellom hvert ledd nesten er en forutsetning for god lyd. Videre til høyttaleren kan det være vanskeligere hvor effektforsterkerens dempingsfaktor skal matche høyttalerkassens Q-faktor sammen med følsomhet.

Det meste av dette gir innvirkning både på voicing (rett frekvensrespons) og dynamikk og er nesten er forutsetning for skikkelig godlyd.

Mitt inntrykk er at i proffbransjen er dette lettere å få til på grunn av gode standarder, mens dette varierer mer i hjemme Hi-Fi.
Når dette er på plass kan man nok jobbe videre matche for å finne prikken over i-en og magi, men dit har jeg aldri kommet selv.

PS Den viktigste matcingen er mellom høyttaler og rom

Hva som matcher kan jo fort også bli subjektivt. Man kan også like forskjellige utstyr til forskjellige musikksjangre.
Selv er jeg rimelig fornøyd med det jeg har selv.
Men har også mange venner med ganske forskjellige anlegg og høyttalere. Besøkte en i dag hvor mye av det jeg hørte var helt fantastisk. Men allikevel så annerledes. Relativt få av oss tar grep om akustikken. Og kanskje er det en stor pådriver for at alt må "matches"?

Balle Clorin skrev:

PS Den viktigste matcingen er mellom høyttaler og rom

Klikk for å utvide...

Man kommer vel egentlig ikke utenom å ha begge deler på plass.
Rommet forsterker kun høyttalerens oppførsel og direktelyden fra høyttaleren vil være viktig selv om rommet er anlegget er godt satt opp og godt akustikkbehandlet.

Nøkkelen er, i min bok, å ha ht som spiller på lag med rommet. Deretter gjelder det å finne forsterker(e) som driver ht på en god måte, dvs få frem det beste i de. Men man slipper ikke unna med kilder som ikke forer leddene under seg med gode signaler. Når disse elementene er på plass, så skal det hele bindes sammen med gode kabler. Ingen hokus pokus, altså, men man må vite hva slags lydideal man foretrekker ift sin musikksamling. Hold fast ved det, og så er det bare å lirke ting på plass - få med seg den siste biten helt etter sin smak. I den sammenheng så hjelper det med en god porsjon med tålmodighet og tid. Det er vel det folk kaller "voicing og matching"?

Men her tar jeg det hele med en teskje. Egentlig så skal det svært mye ille til før ting "går galt". Setter man gode komponenter sammen på en fornuftig måte, så er min erfaring at det vil ofte spille "godt nok". Det er ofte jakten på den siste biten som gjør at mange bytter i "vilden sky", tror jeg. Ok, for noen så er det å prøve ut det ene og det andre en viktig del av hobbyen, mens andre igjen ikke sliter med å bestemme seg for/finne ut av hva den siste biten skal innebære

Balle Clorin skrev:

PS Den viktigste matcingen er mellom høyttaler og rom

Klikk for å utvide...

Vi kan trekke det et hakk lengre - den viktigste matchen er å avstemme ens egne lyttepreferanser med lytterommet og passende høyttalere. Noen lyttepreferanser som f.eks. omsluttende lydbilde og bred sweetspot (fra stereo) er svært avhengig av lytteromsakustikken og gir noen føringer for høyttalervalget. Dersom en kan leve med en smal sweetspot og ønsker overnaturlig 3D-pinpointing så har det noen andre føringer for lytteromsakustikken og valget av høyttalere. Dersom en har en missmatch mellom lyttepreferanser og det som er «mulig» med det lytterommet en besitter, f.eks. en OBOS-bunker med nakne flater og ønske om mest mulig «tørr» reproduksjon, så bør en kanskje vurdere hodetelefoner.

Mvh
KJ

Enig med Balle Clorin. Ser man vekk ifra impedansematching og elektronikk som måler med høy forvrengning, så er det liten grunn til at godt konstruert elektronikk skal låte veldig forskjellig. Det er mer snakk om nyanser slik jeg ser det. Det er dog fortsett forskjeller og kan også være med på at det noen ganger kan vippe et anlegg i en positiv eller negativ retning, men jeg mener dette er underordnet høyttalere, plassering og akustikk. Med f.eks en forsterker med høy forvrengning så blir forskjellene selvsagt større.

Ellers er det vel ganske opplagt at en såkalt svakhet "x" vil ikke korrigeres nøyaktig og spesielt korrekt med en ny forvrengning kalt "y". Tanken om å f.eks bruke en "mørk låtende" forsterker på en "lys låtende høyttaler" blir derfor muligens ikke så veldig korrekt beskrivelse.
Tenker at denne "matchingen" er mer snakk om å gjøre noe mindre avslørende med en form for forvrengning. Det kan henge sammen med både svakheter i høyttalerne, romakustikken/høyttalerne integrering med rommet og innspillingen.

Opplever det som en gave fra Ham der Oven at stadig flere produsenter lager integrerte løsninger også for oss som setter krav til lydgjengivelse noen hakk over vanlig forbrukernivå.

Ville på vegne av musikk elskere landet over opplevd det ytterligere som digg fra nevnte kar der Oven, om det i mangelen på nettopp landsdekkende karer som eksempelvis Orso og Snickers-is som kunne komme hjem til folk og få veldig mye bedre lyd hjemme oss den enkelte.

Kjøper man ny dass eller bytter til ny varmtvannsbereder lar de fleste en rørlegger montere inn sakene - la oss si 5.000 for monteringsjobb/kjøring/moms. Mens enkelte kjøper musikkanlegg for opp til sekssifret beløp - "plug & play" & monterer/plasserer selv - låter som det låter...

Her burde stereoselgerne/butikkene/kjedene rådføre kundene til kyndig hjelp i takt med utsalgsprisen på anlegget. Nå gror det riktig nok ikke Orso og Snickers-is emner på trær rundt i hele landet vårt, i tillegg til at disse to eksempler som her er nevnt - selv (?) kanskje (?) er litt for beskjedne i å markdsføre hva de kan gjøre i lytterommet til den enkelte.