neste »

[pengesluk]

Et raskt overslag viser ca. 0,65 plater pr dag de siste årene. Nye CDer og brukt vinyl.
Og det fortsetter 

Der har du takten, Otto!  Rett som ørnen stiger.   Regner med at det dessuten er kvalitetsinnspillinger, og ikke "rått og røti" som innhandles...

"Ottone, oro del Giappone"   -   messing, det japanske gullet....    Best jeg følger med litt

[KJ]

Jeg har vel rundt om regnet ca 1800-1900 skiver trur eg, ervervet over rundt om regnet 20 år. Det blir gjennomsnittlig 90-95 plater å året, eller ca ei plate hver fjerde dag. Men innkjøpstakten har svingt mye, fra et lite titalls plater i året til rundt om 150-200 skiver i året. Det er selvfølgelig en del dubletter, kuriosa og «skrammel» som enkelte kanskje finner «unødvendig» eller hva det skal være.

mvh
KJ

[Zomby_Woof]

Og endelig fikk jeg tid til å lese tråden 'min'. Mange fornuftige tanker her. Veldig enig med Sluket og Anonym. Knallbra analogi til geometriens verden, forresten; 'arealet øker eksponensielt med diameteren'. Nydelig!

Ellers kom det et par innlegg som inspirerte meg til å tenke. Pussig å se hvordan mitt forhold til musikk har endret seg med stadig økende innkjøpstakt. Jeg har ikke glemt ungdomsårene
. 20-30 LP'er som jeg kunne 'utenat'. Jeg mener... Jeg kunne sitere den japanske teksten fra Bowies 'Up the hill backwards' perfekt, uten å ane hva det betydde. Jeg spilte i filler et eksemplar av The rise and fall of Ziggy Stardust and the Spiders from Mars. Jeg kjente hver minste detalj i de få platene mine.

Sånn er det ikke lenger. Jeg synes ikke at jeg har mindre glede av musikk nå, men en ganske annen form for glede. Horisonten er bredere, arealet eksponensielt større. Trangen til videre utforskning av ukjent land øker for hver dag som går. Stadig oftere tenker jeg 'hørt det før', gi meg noe nytt. En gang søkte jeg trygghet i det kjente, nå søker jeg spenning i det ukjente.

Jeg lurer på om det fortsetter i samme retningen? Eller kanskje jeg en gang finner tilbake til utgangspunktet? Hvem vet. Uansett føler jeg meg trygg på at jeg kommer til å glede meg over musikk så lenge jeg lever.

Edit: It's no game, sorry! Men det understreker muligens poenget mitt?

1
2
1-2-3
Shiruetto ya kage ga
Kakumei o miteiru
Mo tengoku no giyu no kaidan wa nai

Silhouettes and shadows watch the revolution
No more free steps to heaven
It's no game

Ore genjitsu kara shime dasare
Nani ga okkote irunoka wakara nai
Doko ni kyokun wa arunoka
Hitobito wa yubi o orareteiru
Konna dokusaisha ni iyashime rareru nowa kanashii

I am bored from the event
I really don't understand the situation
But it's no game

Documentaries on refugees
Couples 'gainst the target
You throw a rock against the road
And it breaks into pieces
Draw the blinds on yesterday, and it's all so much scarier
Put a bullet in my brain, and it makes all the papers

Nammin no kiroku eiga
Hyoteki o se ni shita koibito tachi
Michi ni ishi o nage reba
Kona gona ni kudake
Kino ni huta o sureba
Kyohu wa masu
Ore no atama ni tama o buchi kome ba
Shinbun wa kaki tateru

So where's the moral
People have their fingers broken
To be insulted by these fascists - it's so degrading
And it's no game

Shutup! Shutup!

Noen som kan oversette?

[otare]

Helt enig. Før spilte jeg det samme om og om igjen - nå leter jeg etter nye ting - ting jeg ikke har hørt før. Beethoven, Bach, Mozart, Brahms, Mahler, Wagner - flott alt sammen, og det er fremdeles morsomt å høre hvordan forskjellige artister spiller et kjent verk, men det er mer spennende å høre nye ting fra komponister som Rott, Kößler, Mattheson, Ries, Weill, Tansman, Herzogenberg (mye tysk der, men det gjenspeiler bare ting som har kommet i hus i det siste) osv.

[pengesluk]

I believe it's called "growing up" and "grow a pair..."

Bra at du likte visualiseringen min,  Zomby!  Det er slik jeg opplever akkurat den situasjonen.