neste »

[Barbaresco]

Her ligger forskjellen mellom klokkebransjen og HiFi: Klokkebransjen lever godt av å selge åpent og ærlig "mekanisk klokke godfølelse" kombinert med en god del bling, men de påberoper seg ikke kvantefysisk mumbo-jumbo for å lure noen til å tro at deres klokker går bedre enn et billig kvartsur. Og kundene godtar dette like åpent og ærlig, og trenger ikke å "rasjonalisere" sine valg og pengeforbruk.

Off topic: Det var synd at Rolex måtte slutte med kvartsur, ingen ville ha det fra en mekanisk leverandør, men de hadde virkelig et mesterverk av et kvartsverk en gang, som virkelig var bedre enn Swatch, men det fikk aldri slik status at det ble solgt nok til å opprettholde linjen.

On topic igjen, ref kvartsuret: Derfor er jeg skeptisk på om Linn kan klare seg i mediespillerbransjen, når Transporter er god nok og det ikke er mekanisk magi involvert.

[Brianh]

Her ligger forskjellen mellom klokkebransjen og HiFi: Klokkebransjen lever godt av å selge åpent og ærlig "mekanisk klokke godfølelse" kombinert med en god del bling, men de påberoper seg ikke kvantefysisk mumbo-jumbo for å lure noen til å tro at deres klokker går bedre enn et billig kvartsur. Og kundene godtar dette like åpent og ærlig, og trenger ikke å "rasjonalisere" sine valg og pengeforbruk.

Off topic: Det var synd at Rolex måtte slutte med kvartsur, ingen ville ha det fra en mekanisk leverandør, men de hadde virkelig et mesterverk av et kvartsverk en gang, som virkelig var bedre enn Swatch, men det fikk aldri slik status at det ble solgt nok til å opprettholde linjen.

On topic igjen, ref kvartsuret: Derfor er jeg skeptisk på om Linn kan klare seg i mediespillerbransjen, når Transporter er god nok og det ikke er mekanisk magi involvert.

Det blir vel opp til den som lytter. Har Linn bedre lydkvaltitet så er det vel den som blir valgt. De fleste High End entusiaster velger vel ikke noen av delene, men holder seg til cd driv og vinyl 

[KJ]

Her ligger forskjellen mellom klokkebransjen og HiFi: Klokkebransjen lever godt av å selge åpent og ærlig "mekanisk klokke godfølelse" kombinert med en god del bling, men de påberoper seg ikke kvantefysisk mumbo-jumbo for å lure noen til å tro at deres klokker går bedre enn et billig kvartsur. Og kundene godtar dette like åpent og ærlig, og trenger ikke å "rasjonalisere" sine valg og pengeforbruk.

Off topic: Det var synd at Rolex måtte slutte med kvartsur, ingen ville ha det fra en mekanisk leverandør, men de hadde virkelig et mesterverk av et kvartsverk en gang, som virkelig var bedre enn Swatch, men det fikk aldri slik status at det ble solgt nok til å opprettholde linjen.

On topic igjen, ref kvartsuret: Derfor er jeg skeptisk på om Linn kan klare seg i mediespillerbransjen, når Transporter er god nok og det ikke er mekanisk magi involvert.

Det blir vel opp til den som lytter. Har Linn bedre lydkvaltitet så er det vel den som blir valgt. De fleste High End entusiaster velger vel ikke noen av delene, men holder seg til cd driv og vinyl 

Det er vel just det som er paradokset; «vi» skyver «lydkvalitet» forran oss som det «eneste» saliggjørende for prioriteringen, mens det burde være åpenbart at det er mange andre faktorer som spiller inn på prioritering og betalingsvilje.

mvh
KJ

[Barbaresco]

Ja, Brianh gikk på den! Agn, søkke og snøre, alt sammen!

[Brianh]

Ja, Brianh gikk på den! Agn, søkke og snøre, alt sammen!

Javel , noe jeg ikke har skjønt her....eller

[mutz]

Siden to av overstående innlegg var nesten like tar jeg det siste:

Man kan ikke snakke om prisen på en vare uten å ta salgsvolum i betraktning.

...hvilket vel impliserer en innrømmelse av at korrelasjonen mellom objektiv ytelse og pris nødvendigvis ikke kan fortsette inn i high-end-stratosfæren, fordi billige bokser fra større produsenter er masseproduserte og kvalitetssikrede, og man i tilfellet garasjeprodusenter mer betaler for ineffektiv utvikling, ineffektiv produksjon samt merkenavn/eksklusivitet.

Pris/ytelse er skjeldent i 1/1 forhold nesten uansett hvilke konsumerprodukter man snakker om. Svært få er uenig i det tror jeg. Det er svært sammensatte årsaker til hvorfor kjøpsmønsteret ikke treffer det du vil karakterisere som ideellt.

Klokkeeksempelet ditt er forresten rimelig dårlig. Rolexer er særdeles overpriset i forhold til andre produsenter av like presise kvartsur. De tar den prisen fordi de kan.

Sammenligningen holder ikke fordi? DAC-bokser fra high-end-produsent [sett inn navn] er særdeles overpriset i forhold til andre produsenter av like presise DA-konvertere. Her er feks. labresultater for en Esoteric SA-60, her en Muse Polyhymna, her en Nagra til $13k, her en Zanden transport+DAC til $27k, bare plukket tilfeldig fra Stereophiles arkiver. Alle disse har dårligere ytelse enn en Transporter, Zanden-saken har sågar dårligere ytelse enn en Squeezebox. En Squeezebox er "mer presis" i en formell betydning enn $27k-boksen til Zanden. Jeg vil da i høyeste grad påstå at sistnevnte tar den prisen fordi de kan.

Jeg ser du snur klokkeeksempelet ditt på hodet. Først var Rolexen et "bevis" på at kostbare Rolex klokker har et målemessig fortrinn kontra billigere saker, men nå har du dreid argumentasjonen etter vinden.
Tror du referansdesign og Sota teknisk ytelse er den eneste ganbare vei? Bevisst dreining av ytelse i subjektiv retning blir gjort i brede lag blandt hi-fi produsentene. Store som små.

Jeg vil se noen konkrete eksempler på DAC produsenter som sprer slik vranglære som du nevner. Ellers blir dine utsagn nettopp usubstansiert vrøvl og vranglære.

Hvis de også lager kabler... Begrepsbruken i hifi-verdenen er en helt annen enn i all annen elektronikk. Man har klart å mystifisere gjennomdefinerte målebegreper som jitter til å bli noe rart og nesten "åndelig", som liksom skal forklare at en CD-spiller må koste tusener på tusener av dollar for å være "musikalsk". Det er vrøvl; jitter er ikke noe mystisk, det er en høyst forståelig ingeniørspec som det ikke er noen grunn til at man må bruke titusener av dollar og håndspåleggelse av guruer for å beskytte seg mot. Og det er heller ingen grunn til at en konsument hverken bør bry seg om eller vite hva jitter er, fordi det vel er slik at de bør kjøpe det som gir dem den subjektivt beste musikkopplevelsen. Jitter har ingenting med musikk å gjøre.

Hadde dette vært et forum kun for profesjonelle uttøvere hadde din kritikk vært mer berettiget. Men, slik er det jo ikke. Forumet er et sammensurium av mennesker med vidt forskjellig utgangspunkt. Fellesnevneren er interessen for god lyd og Hi-Fi. Da syns jeg det er på sin plass å respektere at formuleringene ikke alltid når opp til din profesjonelle normerte standard? Og spørsmålet henger fortsatt i luften; Hvor er disse horder av Hi-fi produsenter som benytter seg av kvasivitenskap?(la oss ta DAC-produsenter først)

[I_L]

Jeg ser du snur klokkeeksempelet ditt på hodet. Først var Rolexen et "bevis" på at kostbare Rolex klokker har et målemessig fortrinn kontra billigere saker, men nå har du dreid argumentasjonen etter vinden.

Hø? Jeg har aldri sagt noe om at Rolex har målemessige fortrinn, tvert om skrev jeg da jeg først nevnte Rolex at "...i motsetning til store deler av bransjen for high-end hifi prøver ikke Rolex å bløffe om at deres ur viser tiden bedre enn rimeligere klokker, det er common knowledge at et quartzur er mer nøyaktig." Poenget var at Rolex ikke bruker noe kvasivitenskapelig mumbo-jumbo for å prøve å rasjonalisere prisen på sine klokker, budskapet deres er at "ja Rolex er jævla dyrt, det er eksklusivt og du vil ha én nettopp fordi den er dyr og eksklusiv og dergjennom gir eierglede." Dette skiller seg ganske kraftig fra svada om transmisjonshastigheter, 9N-kobber og radbrukket bølgeteori, som gjør at enhver normal person rister på hodet og tenker at hifi-miljøet er en tullete sekt. Som sagt skyter bransjen imo seg selv i foten.

Hadde dette vært et forum kun for profesjonelle uttøvere hadde din kritikk vært mer berettiget. Men, slik er det jo ikke. Forumet er et sammensurium av mennesker med vidt forskjellig utgangspunkt. Fellesnevneren er interessen for god lyd og Hi-Fi. Da syns jeg det er på sin plass å respektere at formuleringene ikke alltid når opp til din profesjonelle normerte standard?

Ingen forventer vel formuleringer av profesjonell karakter på et hifi-hobbyforum, men det er påfallende at man da i det hele tatt snakker om ting som jitter; et begrep som i seg selv ikke har noe som helst med lyd og musikk å gjøre, et begrep som omhandler en klart definert ingeniørmessig spesifikasjon og et begrep som i hele sin natur er et normativt elektronikkfaglig begrep.

Hvorfor snakker folk som bare er interessert i god lyd og hifi i det hele tatt om jitter? Og gjerne med en feilaktig eller i beste fall diffus forståelse av hva det faktisk er? Hvorfor har folk som bare er interessert i god lyd og hifi engang hørt om jitter? Sånn det ser ut er det fordi hifi-bransjen har tatt et normativt ingeniørfaglig begrep og skapt en slags ikke-normativ mytisk fabel, en aura av mystikk som skal rasjonalisere fullstendig hinsides prissetting av digitalelektronikk og datakonvertere.

Og spørsmålet henger fortsatt i luften; Hvor er disse horder av Hi-fi produsenter som benytter seg av kvasivitenskap?(la oss ta DAC-produsenter først)

Jeg har ikke tid eller ork til å begynne å tråkle gjennom bunkevis av brosjyremateriell for å finne konkrete sitater, hvilket du såklart vet og vil bruke til å komme ovenpå ved å si at "haha, han kan ikke svare på spørsmålet!" Nå gikk jeg lei av "pissing contests" på hifi-fora for flere år siden, så for å si det slik: Hvis hifi-bransjen ikke hadde spredd rundt seg med kvasivitenskap, så hadde det ikke vært noen som helst grunn til at du skulle hørt om et begrep som jitter, med mindre du er elektronikk- eller dataingeniør.

[Barbaresco]

Amen!

Det samme som sies om jitter kan også sies om kvantefysikk.
Brukes ofte for tåkelegging og rasjonalisering av høy pris.
Har ingen relevans overhodet i hifi, men veldig nyttig for å lage atomklokker og atombomber.

Det siste jeg har sett av galskap er forøvrig en DAC med atomklokke!

[65finger]

Ja, Brianh gikk på den! Agn, søkke og snøre, alt sammen!

du er supersmart! Går ikke på sånt noe du! Supersmarten

[val]

Ja, Brianh gikk på den! Agn, søkke og snøre, alt sammen!

du er supersmart! Går ikke på sånt noe du! Supersmarten

kan dere forklare hva agn, søkke og snøre betyr i denne diskusjonen?!   Har i grunn nok med å henge meg på jitter og andre faglige uttrykk, nå blir det fiskeuttrykk også, er faen ikke lett å forstå hifi

[coolbiz]

Agn, søkke og snøre er en norsk versjon av det engelske idiomet Hook, line and sinker.

If somebody accepts or believes something hook, line, and sinker, they accept it completely.

[.Marcus]

Har i grunn nok med å henge meg på jitter og andre faglige uttrykk, nå blir det fiskeuttrykk også, er faen ikke lett å forstå hifi

Hold ut, val

[val]

Agn, søkke og snøre er en norsk versjon av det engelske idiomet Hook, line and sinker.

If somebody accepts or believes something hook, line, and sinker, they accept it completely.

ja, men jeg tenkte mest på uttrykkets relasjon til trådens tema, da spesielt i forhold til mulig reduksjon av jitter.

 (ellers så fungerer harpe veldig godt til å fiske torsk, ikke uvanlig å dra opp flere i slengen, men mest gøy er det å treffe på makrellstimen med harpe.... da blir det litt mer motstand)

[Snickers-is]

Kvalitetstaket er nådd når de digitale elektronmolekylene beveger seg med minst mulig motstand gjennom DAC-en og kommer ut som ekstremt analoge elektronmolekyler på ordnet rekke og rad helt uten jitter. For å få til dette må DAC-molekylene være formet slik at elektronmolekylene slipper forbi dem. Dersom et digitalt elektronmolekyl treffer rett på et DAC-molekyl kan det knuses. De små bitene som gjenstår er det vi kaller jitter. De store bitene er musikksignaler som kommer ut som deler av analoge elektronmolekyler. Disse stykkene er identiske med det opprinnelige signalet, men de mangler 3D-informasjonen. Noen DAC-er har en egen inngang for jitter. Det er altså viktig at jitterinngangen på DAC-en er separat slik at jittermolekylene kan ledes forbi og direkte til jord uten å blande seg med elektronmolekylene. Man kan eventuelt fjerne jitter ved hjelp av en anti-jitter krets. Denne inneholder et filter der kun de små bitene slipper gjennom til jord. De store bitene og elektronmolekylene vil ikke slippe gjennom dette filteret. En annen ting som er svært viktig for best tenkelig lyd er at de digitale elektronmolekylene tilføres musikalitet på vei gjennom DAC-en. Her er også unntaket når det gjelder jitter, om man smaker til resultatet med en passelig mengde musikalske jittermolekyler kan resultatet bli riktig så bra. Dette gjøres best ved å benytte en særlig musikalsk strømforsyning til formålet. En slik strømforsyning har en utgang for å drive selve elektronikken. Her kommer det helt vanlige elektronmolekyler ut som driver den blå LED-en på frontplata. I tillegg kommer det musikalske elektronmolekyler som driver DAC-molekylene. Alle disse molekylene bør være kvantumrenset og uten plastbelegg. Ferdig rensede musikalske jittermolekyler (betegnelsen er litt upresis da disse tross alt fortsatt bare er jitterkvanter selv om de er renset i kvantumrenseren) blir så smeltet sammen til hele jittermolekyler, også kalt Sigma. De fleste har nå sikkert forstått at vi snakker om en Sigma-Delta-konverter. Her får altså Sigma-ene delta i det totale lydbildet. Det er også svært viktig at man lytter seg frem til resultatet. På den måten kan man ende opp med å utvikle en banebrytende DAC av en standard billedprosessor fra en DVD-spiller. Ulempen med denne metoden er at den er svært kostbar og fordyrer sluttproduktet. Ikke minst fordi DAC-molekylene trenger flere tusen timers innspilling og en lyttesekvens kan ta flere uker uten søvn og mat. En annen parameter er at det på forhånd tross alt ikke var noen som visste at en billedprosessor kunne brukes som DAC, så dette var noe man måtte finne ut av ved lytting. Det er med andre ord ikke så rent lite som skal prøves, og de fleste komponenter man forsøker å bruke som DAC vil jo helt enkelt ikke fungere. Her går det forferdelig mye tid. Imidlertid har man igjen for dette til slutt. Elektronikk kan bli svært mye bedre om man bare lytter seg frem til et bedre resultat. Det betyr selvsagt ikke at hvem som helst kan ta en rimelig spiller og lytte seg frem til bedre lyd. Det kreves spesialtrente lyttere til dette, og de er så gode at de kan lytte nærmest hva som helst opp i high-end klassen med dertil hørende high-end pris på bare noen få måneder. Det dreier seg selvsagt ikke bare om å "lytte til produktet så blir det bedre". Man må selvsagt bytte chassis også.

[coolbiz]

Har du vurdert koffein-fri, Snickers?   

[Nordenstam]

Elektronikk kan bli svært mye bedre om man bare lytter seg frem til et bedre resultat.

Halleluja!

Vi er ganske enkelt uenig. Poenget med pressluftborr vs mygg er først og fremst for å anskueliggjøre størelsesforholdet til noe de fleste av oss kan relatere det til, ikke hvor mye headroom som evt behøvs for å gjøre et troverdig opptak.

Greit å være uenig, ingenting å si på det! Eksempel ditt fungerer også fint for å illustrere forskjeller på lydtrykk slik vi hører det rent akustisk uten elektronikk involvert. Derimot kan det ikke overføres til utstyr uten å ta hensyn til hva som skjer med signalene i seg selv. Forskjell på snittnivå og topp-til-topp nivå er en fysisk faktor som ikke kan ses bort i fra om signalet skal brukes til noe annet enn ren akustisk lytting. Skulle kanskje presisert bedre ved å skrive "ved opptak og reproduksjon".

Det er ikke mulig å sende ut et 100dB SPL snitt signal (slik at vi hører "100dB SPL" slik betegnelsen vanligvis brukes) fra et anlegg uten at dette anlegget kan spille betydelig høyere enn som så i topp till topp nivå. Sinustoner har 3dB høyere topp til topp nivå enn snittnivå (crest ratio). Komprimert musikk krever har ca 5 til 15 dB crest ratio, mens mer naturlig lyd som klassisk musikk og feltopptak av f.eks. pressluftborr krever 20-25dB over snittnivå.

Om anlegget ikke tåler mer enn 110dB SPL topp-til-topp er det vel så vidt det klarer å drive en film på normalnivå? Tror det skal en del til å finne et anlegg med så lite puff. I hvert fall om det er snakk om å bruke dyr DAC som kilde, da håper jeg det er snakk om et rimelig heftig anlegg fra før!


...

Det viktigste her er den variable naturen til støygulv. Et støygulv på 30dBa betyr ikke at muligheten for å høre enhver lavere lyd forsvinner på det punktet.

Her er støygulvet i rommet til Ethan Winer, som vist tidligere, med mer info om målingen her:


Dette støygulvet måler ~32dB SPL a vektet, en helt normal ikke spesielt stille men heller ikke bråkete stue. Nullreferansen er 90dB SPL snitt og 110dB peak. Dynamisk område regnes vanligvis fra topp-til-topp nivå til a vektet støygulv. I dette tilfellet blir det 110-32=78dB. Det sier fint lite om hvor dypt vi kan høre i et slikt signal!

Her er samme støygulvet, nå med en 1kHz tone på -100dB:


Denne 1kHz -100dBFS tonen ligger åpenbart over støygulvet i 32dBa SPL rommet. Dette er med 90dB SPL snittnivå på musikken(110dB peak), 5dB over dønn normalt nivå på tale i kinostandarden på 85dB SPL. 90dB er igjen under normalen for et orkestert i et FFF parti. Det er ikke snakk om å vræle anlegget på rockenivå.

Med 100dB snitt og 120dB peak, omtrent som i pressluftborreksempelet, og 21dBa som målt i lytterommet mitt, er det ~120dB sprang fra topp til bunn. Dette stemmer også dønn overens med hva jeg klarer å høre av testtoner og støygulv i blindtester. Ikke tilfeldigvis stemmer det også med hva vitenskapen sier vi trenger av dynamisk område i utstyr: http://www.aes.org/e-lib/browse.cfm?elib=11981 - legg merke til "Microphone noise limitations, monitoring loudspeaker capabilities, and performance environment noise levels are also considered."


Et støygulv på et gitt nivå maskerer ikke all informasjon under dette. Om det er snakk om to identiske støygulv må det ene signalet være en del lavere enn det andre for at ikke summen av begge skal bli en hørbar endring i forhold til kun 1 støygulv. I praksis er det ingen støygulv som er lik. Sjansen for å finne et støygulv som maskerer alt av andre fenomener på lavere nivå er omtrent null. Spesielt om det er snakk om å sammenligne støy mot enkelttoner, som artifaktene som vist i vrengmålinger tenderer mot. Her er enda et eksempel med støy satt opp mot en sinustone:



Mørkeblå kurve er rosa støy på maks nivå. Dette ligner noe på musikk da det er spredd ut over hele frekvensregisteret. Den oransje pipetonen er 90dB under dette. Nøyaktig samme snittnivå som den grønne kurven som også er rosa støy. Som det kan sees er sjansen for å høre pipetonen over støyen svært stor, selv om begge ligger på samme nivå målt i et enkelt dB tall. Spranget fra den utspredte energien til 0dB støyen ned til pipetonen er bare ca 45dB. Tilsvarende er spranget fra -90dB tonen til energien i støygulvet på 1kHz også 45dB. Dette ligner en del på situasjonen med jitter artifakter og vrengtoner. Artifaktene i seg selv kan måle svært lavt og fortsatt ligge godt over støygulvet i utstyret. Derfor er vrengtoner og jitter på -125dBFS potensielt hørbart i et støygulv på -100dBFS RMS. Et slikt støygulv er spredd ut over hele registeret mens de uønskede vrengtonene er konsentrert til klumper med energi. Å sammenligne dB verdier på slike ting direkte fungerer dårlig. Signalets spredning i energispektraet må tas hensyn til.


Ingen av grafene som vist over korresponderer direkte til hva vi hører som mennesker. Det er tre typer målinger i bruk her.

Den ene formen for måling er å slå sammen all energien til 1 tall, som i "-90dB støygulv i CD formatet". Det sier i hvert fall ingenting om hva som egentlig skjer! Om det er et støygulv er energien spredd ut over alt, om det er et "junkfloor" dominert av vrengtoner vil energien være mer klumpet sammen. Et fiktivt ekstremtilfelle vil være der det overhodet ikke er tendenser til støygulv, men derimot bare er noen få vrengtoner. Som vist i grafen over gir det en helt annen verden av hørbarhet enn et støygulv som måler samme verdi i dB tall.

Frekvensresponsgrafene viser et bedre bilde da det sier noe om hvor mye energien er spredd utover og hvor denne energien befinner seg. Men disse stemmer heller ikke overens med det vi hører. Frekvensanalysene har alt for smale frekvensbånd til å brukes til direkte sammenlinging med ørenes oppførsel. Vi har ca 24 frekvensbånd i hørselen og i det mest sensitive området rundt 2-3kHz er båndbredden på et slikt filter ca 500 Hz. I eksempelet med Ethans rom la jeg derfor på et ultrabratt filter og klippet vekk alt utenom et 500Hz bånd rundt 3000 Hz. Med samme målerammene som brukt over tilsvarer RMS energien i dette 500Hz båndet 11dB SPL, 99dB under toppnivå på 110dB. Dette er 20dB bedre enn 78dB dynamisk område indikerer og 20dB dårligere enn frekvensgrafenes åpne område ned til ca -120dB indikerer. Hørbart nivå på støygulv i det mest sensitive området kan veldig grovt sett sies å ligge ca midt mellom hva dynamisk område i 1 enkelt tall indikerer og hva frekvensgrafene med alt for god oppløsning viser.

Sånn ca. Ingen av disse tallene stemmer 1:1 med hva vi hører. Det gir indikasjoner, ikke absoluttverdier.

..

Dessuten er én eller to dyre bokser med SOTA objektiv ytelse heller ikke grunnlag til å fastslå en korrelasjon mellom dette og pris, siden langt de fleste mangetusendollars-boksene måler signifikant dårligere enn både Weissen og Benchmark/Transporter/etc.

Enig! Er ingen automatikk i at ting blir bedre med høyere pris. Det må letes ganske hardt for å finne slike bokser som faktisk ER bedre. Men de er der. Opp til et punkt. Tilbake til post 1 i denne tråden.

Men du tok utfordringen, bra! Jeg har ikke hørt om Weiss før heller forresten, så det var kult å se at de har bokser på nivået som vist i testen.

Daniel Weiss er fantastisk flink fyr på feltet sitt! Lager mest digitalprodukter til kringkasting og studiobruk, men har også noen convertere rettet mot hifiland. Vet ikke historien rundt DAC'en som vist til i testen. Er en gammel test, så regner med det er bedre prestanda og/eller lavere pris på dagens produkter. Den dyreste Weiss converteren til studiobruk ligger i dag på 6700 dollar og jeg ser ingen grunn til at denne skulle være objektivt dårligere enn den gamle hifiboksen som testet i stereophile.

Hadde vært gøy om stereophile var mer proaudio orientert. Hadde vært flott å se målinger på DCS, EMM labs, Forsselltech, Prism osv. Tror det er ganske lett å finne svindyre bokser som lever opp til SOTA medaljen.

Når en liten bedrift gir seg ut i markedet er det ofte fordi en eller flere personer har en alternativ innfallsvinkel. Både hva kretsteknikk, måling/kvalitativ kategorisering og (psyko)akustikk-filosofi angår er ofte dette verdier som fører til alternative produkter og løsninger. Disse verdiene er derimot ikke alltid så etterspurt hos de store produsentene.

Linn boksen er et eksempel i så måte. http://www.stereophile.com/digitalprocessors/308linn/index4.html
Sammen lignet med f.eks. Benchmark DAC1 måler den litt dårligere på støy. Derimot scorer den interessant nok betydelig bedre på jittertesten.
Benchmark:

Linn:


Som indikerer at digitalfeilene/digititus er mindre på Linn boksen. Til gjengjeld har den en serie med harmonisk vreng som ser betydelig mer tiltalende ut enn Benchmarken:
Benchmark:

Linn:


Forskjellen i nivåene på vrengtonene er ikke så himla stor. Derimot er strukturen i vrengen av vidt ulik natur. Benchmarken har en serie som er typisk for symmetrisk vreng, der bølgen blir gjort mer firkantet, med vrengkomponeter på 2, 4, 8 osv kHz. Pluss diverse søppel som ligger og slenger. Linn boksen har en del energi i andreharmonien på 2kHz og en liten blipp med energi på 6kHz. De dominerende vrengtonene ligger dog på 3, 5 og 7 kHz - en finfin serie harmonier for å gi fylde og varme i lyden! Null søppel kan sees utenom disse vrengtonene. Tviler ikke på at det i noen situasjoner kan gi en klarhet og renhet i Linn boksen som Benchmarken ikke klarer å gi.

Tolker disse grafene som at Linn boksen er laget for minimere "digital lyd" og fremheve "analog lyd" siden av saken, mens Benchmarken er laget for å gi mest mulig for pengene i den relativt lave prisklassen den befinner seg i. Gitt forskjellen i pris på disse er det ingen tvil om at Benchmark gir mer for pengene! Men det bør heller ikke være noen tvil om at det kan være et fysisk grunnlag for at noen lyttere vil foretrekke Linn boksen.


Mvh.

Andreas Nordenstam

[topline]

Her ligger forskjellen mellom klokkebransjen og HiFi:

Viktigste forskjellen syns jeg er bruken. En klokke er stort sett en visuell greie der vi bruker synet for å skaffe oss informasjon.
HiFi koblet sammen med musikkgjengivelse kan vi sanse med øynene igjen som noe fysisk, emosjonelt, hørbart og også visuelt......ingen enkle prosesser som settes i sving der.

[orso]

Har du vurdert koffein-fri, Snickers?   

[Snickers-is]

Har du vurdert koffein-fri, Snickers?  

Jøss, jeg var ikke en gang klar over at det var koffein i snickers

Men det var da litt morsomt vel?


orso, hvis du synes jeg skriver for fort kan du bare lese saktere, det burde gi samme effekt som den båndopptakeren

[coolbiz]

Har du vurdert koffein-fri, Snickers?  

Jøss, jeg var ikke en gang klar over at det var koffein i snickers

Men det var da litt morsomt vel?

Flirte godt, jeg.