neste »

[Minutten]

Takk for det. Vurderer å kjøre safe, og prøve med en enkel Rega arm?
Når det gjelder "kasse" så virker det som om det er en dreining mot lettere og ikke så massive plinter?

[slowmotion]

Smak og behag osv .....

[Pesquera]

Smak og behag osv .....

Det kan du trygt si, dette er åpenbart et emne med visse “perspektivdifferanser”. Loricraft er helt tydelige på at minimal masse er tingen – Slate, OMA, Shindo , Martin Bastin osv. derimot er av en helt annen oppfatning.

Hvordan er det det lekre kabinettet ditt konstruert? Imponerende med speilblankt motorbrett.

[Minutten]

Slate, OMA, Shindo , Martin Bastin osv. derimot er av en helt annen oppfatning.

Bilde jeg la med er fra Slate Audio.

[Pesquera]

Var inne og så på det, 2 x 3 cm tykkelse, de oppgir ikke vekten, men det kan umulig være noen lettvekter.

[Minutten]

Aro er faktisk et alternativ dersom du er bekvem med formgivning og finish, er en avbildet på Garrard sine hjemmesider, og dette er jo en arm som virkelig leverer når det gjelder dynamikk og timing. Men du kan få problemer med forvrengning som følge av sporingsfeil med mindre du velger en PU som er autorisert av Naim.

Er det noe spesielt å ta hensyn til ang. Aro i forhold til andre armer? Er det noen spesielle pu som passer/ikker passer?

[Pesquera]

Problemet er at du ikke kan justere overheng, da Naim mener at spor i shellet ødelegger stivheten i armen (som selvsagt blir litt søkt ettersom Graham, Breuer, SME, Helius et.al. har justering av overheng).  Armen er optimalisert for Linn PU som har en avstand festeskruer – nålepunkt på 7 mm. og da må du forsikre deg om at den PU du velger har identiske mål. Regner med at Aro-eiere korrigerer meg hvis dette er feil 

En løsning er selvsagt å kjøpe deg Avid’s Naimslide som justerer overhenget på SME vis, men det blir unektelig litt "Teodor Felgen" å installere denne på Garrarden din.

[Minutten]

I mellomtiden må vi ha musikk til arbeidet og hva passer vel bedre enn en LP med Scorch? Er en trio bestående av Raoul Bjørkenheim (g), Ingebrigt Håker Flaten (b) og Paal Nilssen-Love(d) som spiller kraftjazz av grovt kaliber. Dynamisk, uvørent, energisk og umiddelbart – akkurat som Garrard.

Den der har jeg gått glipp av! Det der covert ga meg assosiasjoner til musikk jeg ikke bryr meg så mye om, men så la jeg merke til at  det stod Paal Nilssen-Love. (Skal jo litt til for å få med seg alt den mannen er med på da.) Når jeg først var inne på Rune Grammofon sin web så bestille jeg like godt alle 3 lpene derfra. Renger med du har fått med deg Nilssen-Love og Atomic på vinyl?

[Pesquera]

Må med skam melde at det har jeg ikke  (Kun Retrograde på diskett) Nilssen-Love er en mann som trommer mye i dobbel forstand. På den siste er “Melaza” er han erstattet av Frank Rosaly som også er å finne på Håker Flatens “Year of the Boar” – en superb liveinnspilning med bl.a. Jeff Parker (Tortoise), Ken Vandermark og super saxofonist Dave Rempis, Chicagofolk alle sammen + Ola Kvernberg. Holder sammme energinivå som Scorch Trio, men med et mer differensiert utrykk.



Lenke hvor det er smakebiter: http://www.jazzlandrec.com/index.php?option=com_content&view=article&id=15:ingebrigt-hr-flaten&catid=40:artists&Itemid=822

Skal for øvrig ikke legge skjul på at jeg tidvis sliter med å holde meg oppdatert, men det betrakter jeg som et luksusproblem!

[Minutten]

Her er info om  Atomic vinylen om det er av interesse.

http://nobusinessrecords.com/NBLP19.php
http://nobusinessrecords.com/NBLP20-21-22.php

[Karlinn]

det er rett og slet en nydelig tråd Pesquera 

Tror vi har også mye tilfelles noe det gjelder musikk

[Karlinn]

hvilke høyttalere bruker du Pasquera?

[Pesquera]

Takker og bukker Karlinn, for å ta det siste først (veldig OT  ); jeg bruker et sett Ayon Gecko. Dette er forholdsvis små høyttalere med en 7” papp/karbon og en 1” myk dome, bassrefleks og et veldig enkelt delefilter. Valgte dem da jeg har en liten lab. og fordi de har gode dynamikk- og perspektivegenskaper samt at de er lettdrevne. Ellers har det har vært nedetid på Garrardfronten da jeg har vært en smule stundesløs i det siste. Planen er dog å kjøpe inn deler fra Perfect Sound og forsøke meg på en full overhaling og muligens lage nytt armbrett i RDC. Dette er antageligvis et stykke over mitt kompetansenivå, men eventuell suksess vil bli behørig dokumentert og publisert! (Fiasko derimot vil bli forbigått i absolutt og total stillhet….)

Men vinylen flyter fritt og uhemmet til Pesquera Labs. og det er et par utgivelser som peker seg ut både kunstnerisk og sonisk:



David Sylvian’s Manafon er ikke helt ny, men jeg kom over denne på platemesse forleden. Omslaget er i tykk glanset kartong, trykte innerposer og plettfrie presninger. Ekstremt nedstrippet produksjon, men Sylvian’s stemme står som en ekspressiv påle og med super dynamikk. Veldig forseggjort sak og angivelig en “limited edition” som for sikkerhets skyld er for stor for vanlige plastomslag.



På “Viscera” har Jenny Hval (a.k.a Rockettothesky) med seg Håvard Volden (gitarer) og Kyrre Låstad (trommer og klaver, deriblant pipeorgel), innspilt i Kampen kirke. I likhet med Sylvian er dette langt på vei akkompagnert vokal. Musikken er genreoverskridende og åpen og lydkvaliteten er superb med et vanvittig rom og superb bass og dynamikk. Omslaget er litt stusselig (Alle dobbel LP fortjener gatefold!) men musikken er strålende. Rune Grammofon.



Er veldig begeistert for ORG sine nyutgivelser og denne er så bra som det blir. Her har Mitchell bl.a. med seg Shorter, Colaiuta, Larry Klein, Steve Lukather og ingen DX-7 er å høre! For øvrig den eneste 80-talls produksjonen som holder mål fra hennes hånd, ble litt tut & kjør med de to påfølgende albumene etter min smak. Veldig gjennomført sak som går på 45 rpm og et obligatorisk kjøp for dem som liker Mitchell's musikk.

[Pesquera]

Perfect Sound har etter hvert fått et anselig sortiment av slitedeler til 301/401, så nå er det ikke lenger noen unnskyldning for å neglisjere den mekaniske hygienen til grammofonen. Den forrige eieren hadde åpenbart fått en eiendommelig idé om å bygge om mellomhjullageret fra oljesmurt til gris, så da var det frem med blåsprit og trykkluft for å rense opp i svineriet; symaskinolje fra Pressol til bronselagerne.



Tidligere har jeg sendt en spiller til Loricraft for overhaling, men dette er noe herk rent praktisk. Begynte pyntelig med hovedlager som fikk ny bunnpakning og oljeskift fra Analog Tube Audio.
Bremsekloss og gummifôringer til mellomhjul; disse fôringene har en tendens til å harskne og da er det fritt frem for motoren til å drive halloi med mellomhjulet (og tallerken og musikk…)



Planen var å rense og smøre motorlageret, motor ble skrudd av bare for å oppdage at den er hengt opp i små splinter som holdes på plass av enda mindre stoppskiver og i ufattelige mengder. Med mine ferdigheter ville minst et tylft av disse brekke eller forgå, så da er det bare å gi seg inntil erstatninger er på plass. For øvrig kan det se ut som drivakslingen har «forskjøvet» seg, så her blir det tusletid; av og til er det OK å ha to Garrarder.



Ellers er det noen disketter som skal nevnes på tampen av året; regner med at alle har fått med seg Albatrosh «Yonkers». Saxofon – klavérduo bestående av André Roligheten og Eyolf Dale, begge i midten av 20-årene men med en musisk modenhet og et superbt overblikk. Kjøp den!

Derimot er det vel mer tvilsomt om alle har fått med seg Reto Bieri’s «Contrechant» (jeg plukket den opp via en post her på sentralen). Solo klarinett, meditativt men ekspansiv, retningsbestemt og veldig mye «less is more». Tittelen er fra et stykke av Heinz Holliger (som jeg trodde kun spilte….) Kjøp den også!

John Maus “We Must Become the Pitiless Censors of Ourselves” er musikk som kan lyttes til på flere plan; umiddelbart kan det hele høres ut som en spøk eller pastisj over Ian Curtis/Wire/Magazine et.al. men samtidig er stykker og fremførelse så genuin og frimodig at eventuelle betenkeligheter parkeres. Kjøp denne også!