neste »

[Minutten]

Regner med det aller fleste som har litt interesse av  Jazz har hørt Kind of Blue, så den tar jeg ikke den med.  ( Til de som ikke har hørt den , så er den å anbefale på det sterkeste)
Lydkvaliteten på innspillingene er stort sett meget bra for denne perioden, men det finnes diverse utgivelser og remastere av disse , men det er en annen diskusjon. Musikken her er så bra at jeg kan nyte den på en Ipod .      (I mono om de så er)

Til de som liker Kind of Blue er denne en trygg anbefaling å  gå videre med.
Somthin` Else med Cannonball Adderley. (Blue note 58)
Miles Davis og bla.Art Blakey  er også med på denne


Spotify:http://open.spotify.com/album/3ruKLoXdZ7o8E8zJzcnBsd

For de som ikke helt har fått taket på Jazz men heller mer til Blues, kan Blue Midnight(Blue note 63) med Kenny Burrell være en grei plass å begynne. Dette er gitarbasert jazzblues som er lett ”groovy”.


Spotify :http://open.spotify.com/album/5hfvXvnRowUAGerH3VWLXE

Så en av mine favoritt jazzmusikere, Thelonious Monk. Her er det utrolig mye bra å velge mellom, men jeg har plukket ut Monks Dream(Columbia 62) med Monks Quartet. Denne platen kan være litt vanskeligere å få tak på for noen. Monks unike og ”lett hamrende” til tider også lett atonale stil, er det ikke alle som liker, jeg synes  mannen var en genial musiker. Må også nevne  at den utmerkede saksofonisten  her er Charlie Rouse.


Spotify: http://open.spotify.com/album/7zSD4jDk9saIr5ACBKrFV9

[Minutten]

Concierto de Aranjuez  er nok kjent for flere av dem som hører  mest på klassisk musikk.
Gil Evans arrangement på denne er utrolig flott.
Miles Davis  spiller her flygelhorn, og dette er  etter min menig noe av det beste han gjorde som rent spillemessig.
Platen heter Sketches of Spain (Columbia 59)

Spotify:http://open.spotify.com/album/56WqCnM5giX57Jr3aAN2aK

[Minutten]

Her kommer en av mine favorittplater, A love supreme (Impulse! 64) med John Coltranes Quartet.
De fleste har nok hørt John Coltrane sammen med Cannoball Adderley på KOB, her er han med sin klassiske Quartet
med McCoy Tyler (piano), Elivin Jones (trommer) og Jimmy Garrison (bass).
Denne mener jeg er Coltranes mesterverk.

Akkurat på denne platen jeg må jeg kommentere litt på mastringen av de nye utgivelsene.
Lyden på de siste remastrede utgavene har en klart bedre lyd en de første utgavene.
Lydbilde er klarere, og spesielt Jones og Tyner kommer mye klarere frem i lydbilde.
Men disse er flyttet lenger frem i mixen , og  særlig  Jones tromming i typisk sekstitals stereo med
trommer i den ene kanalen synes jeg forstyrrer litt av helheten av musikken. Dette kan jo være litt
nostalgi fra min side, da jeg er blitt vant med den første mixen. De nye vinylutgavene har jeg ikke hørt, men min gamle utgave har samme mix som min første CD utgivelsene.
Så på denne tar jeg en liten omskriving av Evergoods slagord:                                                             ”Litt dårligere lyd, for musikkens skyld!”


Spotify: http://open.spotify.com/album/2urlzEaBr86paOEGIcQkGP

[Minutten]

Med all mulig respekt for Hendrix, SRV osv her er min favoritt gitarist, Wes Montgomery.
The Incredible Jazz Guitar of Wes Montgomery (Riverside 60) er som titelen  sier ”Incredible”.
Liker du gitarbasert Jazz, anbefaler jeg på det sterkeste å sjekke ut denne.

Spotify:http://open.spotify.com/album/6ai9XN55fiIid6cvarECrh

[Minutten]

Neste anbefaling er Ornette Colemans The Shape of Jazz to Come.(Atlantic 59)
Denne går under betegnelsen ”Frijazz” men det er ikke noe å være redd for.
Denne er en glimrende inngang til Ornettes musikkunivers.
Dette nok ikke musikk for alle, da det er relativt høyt tempo på noen av låtene.
Men gi den en sjanse , og du har en stor musikkopplevelse i vente dersom du ”tar” denne musikken.
På denne har han med seg Don Cherry (tp) , Charlie Haden (b) og Billy Higgins (dr).

Spotify:http://open.spotify.com/album/2iPH3iUmpa9ufIpwY76keF

[Minutten]

Moanin' (Blue note 58)  med Art Blakey & The Jazz Messengers.
Lee Morgan(tp) er bla. med på denne.

Spotify:http://open.spotify.com/album/4OdqcD61Z5t4qkkxSwoZ9w

[Minutten]

Charles Mingus er etter min mening en gigant i musikkhistorien.
Det er vel som komponist han kommer til å blir husket når folk endelig
finner ut hvor utrolig mye bra han har laget?
The Clown (Atlantic 57) er fin plate å starte med dersom du ikke kjenner til Mingus.

Spotify:http://open.spotify.com/album/3GdAyEqHf07uAu8btkTKEm

[Minutten]

Neste ut er Soul Station (Blue Note 60) av Hank Mobley, som sammen med Art Blakey(dr) , Paul Chambers(dr) og Whynton Kelly (p)  utgjør en meget flott kvartet.
Hank Mobley ble året etter hentet av Miles Davis for å erstatte John Coltrane, men det ble ikke noe suksess. Men denne platen er virkelig bra.

Spotify:http://open.spotify.com/album/68adgnlzya6FotxxMwiBNQ

[Minutten]

JuJu (Blue Note 64) med Wayne Shorter har jeg av en uforklarlig grunn hatt stående i hylla uspilt i  flere år, men den har blitt spilt mye i det siste.
Wayne Shorter er kanskje er mest kjent som medlem av Miles Davis sin kvartet i perioden 64-70 og som medlem av Weather Report. Her  klarer han  seg  utmerket sammen med
Tyner McCoy og Elvin Jones fra Coltranes kvartet, samt Reggie Workman (b).

Spotify:http://open.spotify.com/album/46VoobaZCtFPReElOHFEqq

[Minutten]

Enda en fra Blue Note, Cool Struttin' (58)  fra Sonny Clark (p), med Jackie McLean (s) ,Art Farmer (tp),Paul Chambers (b) og Philly Joe Jones (dr).

Spotify:http://open.spotify.com/album/47Pjc8wgD1XZrYdnNZaCTc

[Minutten]

Bird & Diz (Verve 56) med Charlie Parker og Dizzy Gillespie. (og Thelonious Monk)
Denne er i grenseland om kvalifiserer  til å bli med her.
Disse låten ble originalt spilt inn og gitt ut på 78 singler i 1950, men ble gitt ut som
album av Verve i 1956. Men nå fikk jeg da med en anbefaling med Charlie Parker.

( NB, dersom du bestiller denne så finnes det versjoner med ekstra sporene etter original
sporene og med ekstra sporene samlet til slutt. Jeg foretrekker  helt klart det siste, hvem ønsker å høre  3 versjoner av samme spor  etter hverandre hver gang du spiller en plate? )


Spotify:http://open.spotify.com/album/64mSr0OfzZVoiVbYWXV2FC

[Minutten]

Outward Bound (Prestige 60) med Ëric Dolphy (s ,fl og bc)  og
hans kvintet med Freddie Hubbard (tp), Roy Hanes (dr) ,Jaki Byard (p) og George Tucker (b).

[Minutten]

Duke Ellington har med seg Charles Mingus og Max Roach  på denne platen med
fokus på musikk Ellington skrev spesielt for denne trioen. Money Jungle (Blue Note 62)
   
Spotify:http://open.spotify.com/album/5I3aoewqDpP4TglIl9O7su

[Minutten]

En ny sterk anbefaling fra Blue Note, Horace Silver og Songs for my father.(64)

Spotify:http://open.spotify.com/album/4LEnATSqKeANOJ0mLUAuCE

[Minutten]

Litt mer for de som liker gitar. Idle Moments (Blue Note 63) med Grant Green.

Spotify:http://open.spotify.com/album/1lDtUlOPGKp56gQ24MvmNG

[Minutten]

At denne platen ikke er mer kjent,er veldig rart.
Kan ha noe med at den er gitt ut i Oliver Nelsons navn?
Han er kanskje den som er minst kjent av alle på denne platen.
Sjekke denne gjengen som ellers er med: Eric Dolphy, Bill Evans, Freddie Hubbard og Roy Haynes. Platen heter Blues and the Abstract Truth (Impulse! 61) Likte du Somthin` Else  fra første post i denne tråden , er sjansen stor for at du liker denne også.
NB! Eldre reutgivelser av denne har et annet cover.

Spotify:http://open.spotify.com/album/6YL0ZA4QHHTLh4OMXA9RMb

[Minutten]

Dette er en liten raritet, Mingus Plays Piano ( Impulse! 63) med Charles Mingus.
Dette er altså Mingus alene på piano. Denne er nok ikke på høyde med mange av de andre
klassiske platene til Mingus, og det finnes mange bedre pianister en Mingus der ute, men jeg liker denne og synes den er liten perle av en plate.
Platen består av en blanding av originale Mingus og standar  låter.
Denne kommer nok i kategorien ” Ikke for alle”.

[Minutten]

Dette skal visstnok være vanskelig tilgjengelig?
This is Our Music (Atlantic 60) med Ornette Coleman kvartet.
Fra The Shape of Jazz to Come er Billy Higgens byttet ut med Ed Blackwell på trommer.
Jeg fant meg hjemme i Ornettes musikk på første gjennomlytt.
Noen synes dette er atonal støy på boks, jeg kaller det musikk av høy klasse.
Nok en ”Ikke for alle” anbefaling.

Spotify:http://open.spotify.com/album/5dx51fo9eKRUo0GyZSKaxy

[Minutten]

Klar for litt orgel?
Multi instrumentalisten Rahsaan Roland Kirk og
Jack McDuff (orgel) på platen Kirk`s Work (Prestige 61).

[Minutten]

Så en litt mer ”mainstream” anbefaling igjen.
Dette var min andre Miles Davis plate, Milestones ( Columbia 58).
I begynnelsen pleide jeg å skippe første spor som er tatt opp i 55 for Prestige.
Resten av platen er i KOB stil, eller KOB er i Milestones stil siden denne kom året før KOB.

Spotify:http://open.spotify.com/album/06pGBnJiWvU904u70imSl7