neste »

[berxter]

En glimrende plate:

Pisendel: Sonater for fiolin, med og uten akkompagnement. Hr Steck gjør en utmerket jobb.

Bernt K

[erato]

En glimrende plate:
[ ERROR: SPECIFIED ATTACHMENT MISSING ]
Pisendel: Sonater for fiolin, med og uten akkompagnement. Hr Steck gjør en utmerket jobb.

Bernt K

NewOlde.com 2004 Best Baroque Chamber Music Recording:

http://www.newolde.com/early_music_cd_awards_2004.htm

[Supertramp]

Nyankommet og etterlengtet:



pris: 0,97EUR + frakt (som er überpriset på amazon.de) - nåvel

Sawallisch med New Philharmonic Orchestra i innspilling fra 1967, opprinnelig fontana:


Og dermed er den gamle LP'en endelig komplett på CD, 2 stk - 1 med fiolinkonserten og 1 med denne italienske symfonien

[Gunzi]

Elegant og flott Josef Suk, på denne skiva som nesten må kalles et familiært samarbeid. Suk nedstammer jo fra begge komponistene her.
Var han litt friskere i svingene her i 1961 enn han ble senere? Mener at den litt søtlige tonen jeg forbinder med ham kanskje kom litt senere?
Ellers kunne vel denne skiva gjerne vært nevnt under klassisk/historisk.

[ottone]

Når Grumiaux og Haskil spiller så fint Beethoven må vel Mozart være et kakestykke, som de sier her.

Varm fra butikken, rippes og spilles nå.
Sånt er fint å roe ned med etter Mahler 3 m.m. på Proms, inkl. orkesterprøve.

[ottone]

Jeg tar med meg denne med Brendel på en benk i parken

Beethovens 4. konsert er bare god.

[Supertramp]

NRK klassisk/P2 - nettradio 320kbps - joda, det er slettes ikke verst (hørte du det, valentino...)

Lofoten intl. kammermusikkfestival
Brahms

[Geir_H]

Geir, for oss med ørgelfetisj - er den et "must have" ?

Eg synes at den er veldig bra.
Litt annerledes musikk en det eg har vert vant til, men bra.

[berxter]

Her er det Dvorak. Klaverkvintetter op 5 og op 81. Richter og Borodinkvartetten spiller:


B

[digiman]

Har oppdaget NRK Klassisk i 320Kb kvalitet avspilt med VLC på Macen, så det går mye i det om dagen

[vredensgnag]

Nice, eh? NRKs hemmelighet. Bruker samme komfigurasjon, og har det satt opp med airfoil så jeg kan få det til ulike anlegg i leiligheten. Jeg bare lar det kjøre konstant, så det er ready on tap.

[digiman]

Ja! Det er helt suverent vredensgnag.
Til og med flott lydkvalitet for nettradio å være

[vredensgnag]

Nå lytter jeg til Shlomo Mintz, som begår fantastiske felegnikk.



En innspilling som på strålende vis demonstrerer hvordan en violin projiserer lyd i ulike retninger alt etter hvilken frekvens den produserer.

Han fyller fra venstre høyttaler til høyre, så man tror det er flere musikere i gang samtidig.

[ottone]

Nå lytter jeg til Shlomo Mintz, ...
...En innspilling som på strålende vis demonstrerer hvordan en violin projiserer lyd i ulike retninger alt etter hvilken frekvens den produserer.

Han fyller fra venstre høyttaler til høyre, så man tror det er flere musikere i gang samtidig.

Veldig fint poeng i den observasjonen, vredensgnag! 
Ulik projisering fra instrumentene er viktig i klassisk musikk, og skaper dimensjoner som drepes med bruk av elektrisk forsterkning. Det samme kan man forresten hevde om en del lydproduksjoner og hifi-begreper som pinpointing. Det dummeste ordet jeg vet om i hifi. Pintointing my ass, if I may say so.
En fiolin projiserer og sprer lyd oppover, kontrabassen er mer rundtråle, tromboner og trompeter er framover-laser i forhold, tuba rett i taket og waldhornet slår i veggen skrått bak seg. Og det skal være sånn, uten disse forskjellene høres orkseteret ut som en synthesizer!
Hvis man sitter i en god konsertsal og lytter til orkester, lukker øynene og prøver å plassere instrumentene vil mange av dem ikke pekes ut og plasseres riktig. Waldhorn er ekstra morsomt, de kommer ofte fra veggen bak til venstre, tubaen sitter i taket, og fioliner ligger utover som et merkelig slør som fyller et stort aeal. Det er her mye av magien ligger i lyden av et symfoniorkester.
Materiale for flere tråder dette her, men perler for svin hvis svinet ikke går på konsert.

[vredensgnag]

I en annen tråd linket jeg til hvordan en cello projiserer - og som du skriver, så blir det latterlig å gjengi dette med forsterkning som ikke forsøker å gjengi projeksjonen.

Og det er solid lydenergi som går ut i alle disse retningene!

[Supertramp]

Nå lytter jeg til Shlomo Mintz, ...
...En innspilling som på strålende vis demonstrerer hvordan en violin projiserer lyd i ulike retninger alt etter hvilken frekvens den produserer.

Han fyller fra venstre høyttaler til høyre, så man tror det er flere musikere i gang samtidig.

Veldig fint poeng i den observasjonen, vredensgnag! 
Ulik projisering fra instrumentene er viktig i klassisk musikk, og skaper dimensjoner som drepes med bruk av elektrisk forsterkning. Det samme kan man forresten hevde om en del lydproduksjoner og hifi-begreper som pinpointing. Det dummeste ordet jeg vet om i hifi. Pintointing my ass, if I may say so.
En fiolin projiserer og sprer lyd oppover, kontrabassen er mer rundtråle, tromboner og trompeter er framover-laser i forhold, tuba rett i taket og waldhornet slår i veggen skrått bak seg. Og det skal være sånn, uten disse forskjellene høres orkseteret ut som en synthesizer!
Hvis man sitter i en god konsertsal og lytter til orkester, lukker øynene og prøver å plassere instrumentene vil mange av dem ikke pekes ut og plasseres riktig. Waldhorn er ekstra morsomt, de kommer ofte fra veggen bak til venstre, tubaen sitter i taket, og fioliner ligger utover som et merkelig slør som fyller et stort aeal. Det er her mye av magien ligger i lyden av et symfoniorkester.
Materiale for flere tråder dette her, men perler for svin hvis svinet ikke går på konsert.

Litt off topic, men det bør vel nevnes:
Nå ble vel ikke instrumentene konstruert slik for å spille i et orkester....for å fordele lydstrømmen i flere retninger.
At tuba vender oppover har praktiske årsaker. Instrumentets balanse og konstruksjon tilsier dette.
At valthornet vender sideveis har praktiske årsaker (videreutviklet fra posthorn)

Men plasseringen i orkesteret er viktig for å få rett klang og balanse i lydbilde.

[vredensgnag]

Ah - her må man ta i betraktning at det i adelige kretser oftest var helt vanlig å ha orkesteret i sentrum, mens lytterne vandret omkring i lokalet, og tom gikk inne blant musikerne om de ønsket det.

Noe Gardiner insisterte på at BBC skulle vise i filmatiseringen av rekonstruksjonen av første fremføring av Beethovens Eroica.

Som regel plasserte man orkesteret midt i et rom, for at publikum skulle kunne stå omkring, ikke sitte - det ble ansett som altfor passiviserende. I mange forbindelser ble det senere standard å sette orkestre i groper, og da var projeksjonsevnen meget viktig.

At orkesteret så er blitt flyttet i fokus får vi ta til etterretning.

Men i de aller beste fremføringslokaler så har man, selv fra gammelt av, sørget for at veggene på siden, bak og over orkesteret reflekterer instrumentenes projeksjoner ut til publikum.

Fordi publikum på den tid befant seg på mange sider, og fordi dignitetene ofte befant seg BAK orkesteret, var mangesidig projeksjon viktig.
Milos Forman var også meget presis på å vise denne skikken, da Mozart får høre sin musikk, løper gjennom palasset og tar plass ved taktstokken - i Amadeus.

I dag sloss vi om midtplassene på rad 9, men det er selvsagt mange rike musikkopplevelser å hente andre steder. Og de mest ettertraktede billettene blant musikkjennere i Berlin er oppe på podiet, sammen med orkesteret.

(Og på operaen i Køben er de fortvilte, for der har sceneteknikerne fått lov å ønske seg et altfor stort rom, slik at det ikke blir refleksjonsbidrag ut i salen, og lyden blir dårlig. Det merket man spesielt da en regissør bygde vegger og tak rundt sine sangere - publikum skvatt i stolene over hvor godt det lød (både musikk og sang), og man måtte erkjenne at hele scenerommet er en feilkonstruksjon for opera, men bra for håndhevelse av arbeidsmiljølov og rom til å bevege seg. Det er da noe, kanskje man skal la være å senke teppet ved sceneskifter.

De danske sangerne ble veldig misunnelige da de kom til Oslo for å vurdere lyden her.)

[vredensgnag]

Det lyttes til Peter Serkins formidable innspilling av Beethovens Sonate 32 - på fullrestaurert Graf fortepiano av samme slag dette ble urfremført på, bygd på samme tid.
Innspilt i St. Mary's Chapel i Minnesota.
Kapellet ble valgt fordi det visstnok hadde tilsvarende akustikk som i lokalet urfremføringen fant sted i.
Peter Serkin er Rudolf Serkins sønn.

http://www.arkivmusic.com/classical/album.jsp?album_id=173819


Finnes på Spotify.

[ottone]

Her står ting i britisk modus, og det spilles vinyl for alle pengene.

[Valentino]

Her har Far og jeg snurret igang SOTAen. Gamle Alfred B. spiller LvB op. 13, fra syttitallssyklusen. Vinyl er best digitalt.